Årets julekort

Hvert år har jeg store ambisjoner om å skrive lange, personlige julekort til slekt og venner. For hånd. Sendt i god tid innenfor Postens frister. Og med bilder av ungene ikledd noe rent og pent, begge fornøyd og i fokus, mens de ser i kamera og smiler og er fulle av forventning til julen og alle dens gleder.

I år, som hvert år, sitter jeg 15. desember og har fortsatt ikke fått sendt et eneste kort. Jeg er ikke lenger vant til å skrive med penn, så jeg har jo vondt i hånda etter de tre første adressene. Tenke seg til å skulle skrive tretti kort da, for hånd! (Og de som kjenner meg, vet jo at jeg stort sett har mye på hjertet). Så hurtigløsningen er felles tekst til alle jeg kjenner. Ikke en gang en personlig underskrift. Jeg skriver jo tross alt adressen for hånd, det får holde.

Ungene poserer ikke sammen på et eneste bilde, så jeg må få takke Photoshop for hjelpen med årets kort. Og slenger med en takk til jobben, for kurset i Photoshop.

Så i romjulen kan dere glede dere til en langt, maskinskrevet, masseprodusert, ikke spesielt personlig, julekort. Riktignok med bilder av ungene, men bare ved hjelp av Photoshop, ikke fordi de poserer villig sammen. For nå ligger i alle fall bunken her, ferdig pakket, men ennå ikke sendt. Og så lang tid som jeg bruker på alt mulig, er det jo ikke godt å si når de faktisk blir sendt. I morgen må jeg bake til skolen igjen, og da kommer jeg meg jo ikke på posten for å kjøpe frimerker.

God jul!

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer

Høstutstillingen neste?

Bilde
Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst
Les mer