Årets julekort

Hvert år har jeg store ambisjoner om å skrive lange, personlige julekort til slekt og venner. For hånd. Sendt i god tid innenfor Postens frister. Og med bilder av ungene ikledd noe rent og pent, begge fornøyd og i fokus, mens de ser i kamera og smiler og er fulle av forventning til julen og alle dens gleder.

I år, som hvert år, sitter jeg 15. desember og har fortsatt ikke fått sendt et eneste kort. Jeg er ikke lenger vant til å skrive med penn, så jeg har jo vondt i hånda etter de tre første adressene. Tenke seg til å skulle skrive tretti kort da, for hånd! (Og de som kjenner meg, vet jo at jeg stort sett har mye på hjertet). Så hurtigløsningen er felles tekst til alle jeg kjenner. Ikke en gang en personlig underskrift. Jeg skriver jo tross alt adressen for hånd, det får holde.

Ungene poserer ikke sammen på et eneste bilde, så jeg må få takke Photoshop for hjelpen med årets kort. Og slenger med en takk til jobben, for kurset i Photoshop.

Så i romjulen kan dere glede dere til en langt, maskinskrevet, masseprodusert, ikke spesielt personlig, julekort. Riktignok med bilder av ungene, men bare ved hjelp av Photoshop, ikke fordi de poserer villig sammen. For nå ligger i alle fall bunken her, ferdig pakket, men ennå ikke sendt. Og så lang tid som jeg bruker på alt mulig, er det jo ikke godt å si når de faktisk blir sendt. I morgen må jeg bake til skolen igjen, og da kommer jeg meg jo ikke på posten for å kjøpe frimerker.

God jul!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

All denne ekspertisen

Sparkesykler

Hvite løgner