onsdag 28. juli 2010

Sørlandsferie

Sommerferien er ikke komplett uten Kristiansand. I en stappfull og varm bil, er jeg hvert år glad for at farmor ikke bor lenger unna. Vi har jo vært inne på tanken om ny bil, men han på verkstedet mente at siden vi nå nettopp har byttet deler for over 20.000 kroner i den vi har, burde vi kjøre den en stund til. Så det er jo bare å pakke fornuftig da.

Så med vogn, reiseseng, sommertøy, regntøy, to meloner, en agurk, diverse leker, bøker og filmer, reiser vi med godt mot i retning det blide Sørland. Første etappe går ganske greit, siden det er midt i sovetiden til minsten. Han sover fra Drammen til Tønsberg, og er resten av den turen underholdt av både storebror og kusine.

Etter stopp hos mormor og morfar derimot, går det ikke fullt så greit. Fra Stokke til Porsgrunn er det ganske slitsomt. Eldstemann har film på dvd, men det skinner jo så fælt i skjermen av den dumme solen. Minsten har ikke lyst til å se etter kuer og hester langs veien, mamma blir bilsyk av å snu seg hele tiden, og det blir ganske høylytt i baksetet en periode. Til jeg kommer på at jeg har med epler. Og i Porsgrunn stopper vi og tilbyr dem overraskende nok godteri. Bare fordi mamma har lyst på selv.

Utstyrt med en tipakning rosiner går turen videre. Det går greit en periode igjen, men det er langt å kjøre, og mellom Arendal og Kristiansand er det ingen lek lenger. "Mammaaaaaa - han kastet båten rett på nesen min!", hyl og skrik. Jeg er utsultet og utslitt da vi endelig kommer frem til niesen - som disker opp med den lekreste grillmat, til mamma, og rips rett fra buskene, til minsten. Heldigvis! Mannen konstaterer at han har kjørt i tretti mil, og kaster seg over alkoholen, så jeg må kjøre den siste biten etter maten.

Å legge de to små er ikke noe problem, siden klokken er godt over leggetid. Eldstemann må ligge på hoppeslottseng, som blåses opp på en eller annen elektrisk måte. Jeg ser at støpselet fortsatt står i veggen, klapper sengen sammen hvis det dras ut?

Kanskje hadde det vært det beste om mannen tok hoppeslottet, for før han kan sove, må han kile seg fast i sengen han er tildelt. Den er ca tre centimenter kortere enn ham, og skrekkelig smal. Jeg sover ikke veldig godt, jeg heller, men natten tar da slutt til slutt.

Og i dag står Dyreparken for tur. Andre planlegger jo dette i god tid, bestiller billetter og er der i flere dager når de først kommer dit. Vi har vært her ca tyve ganger de siste fem årene, og går gjennom på ren rutine. Nytt av året er ny inngang og null kø. Utrolig behagelig. Minsten er ellevill og ser både dat og dust (altså, sjiraff og struts) med stor entusiasme. Løvene er litt slappe, og pappaløvene ser vi ikke en gang. Vi haster gjennom Kutoppen, Kjuttaviga, Kardemommeby og Sabeltanns verden.

Jeg kan jo til tider bli småsliten av hoppende og masete unger, men forstår etter hvert at mine faktisk ikke er verre enn andre. Og det er ikke bare vi som truer med å sitte i bilen hvis de ikke oppfører seg. Det er sannelig mye hysteriske småtasser rundt omkring. Sønnen er ganske fornuftig, og tar det med fatning at vi ikke kommer med båten til Sabeltann. Minsten sovner i vognen, og høydepunktet for eldstemann er kanopadling med pappa. Det skal jammen ikke mye til, nei. To turer ned tønnerenna (altså tømmerrenna) og en ekstra titt på dat og dust, så kommer regnet og vi kan vinke hadet til Dyreparken for denne gang.

Farmor har stort badekar, og eldstemann vil nå ringe rørlegger når vi kommer hjem, sånn at vi også kan få det. At vi i tillegg trenger snekker, murer, elektriker og ca 100.000 kroner er ikke så lett å forstå når man er seks år. Legging i dag går ikke fullt så greit som i går, men nå har jeg endelig fått minsten løs fra overkroppen min, og det er rart han ikke våknet av vakuumlyden da jeg løsnet ham. Så nå sitter jeg her med øremerke på brystet og surfer på naboens trådløse, før jeg skal legge meg også.

søndag 25. juli 2010

Regnværsdager

Samtidsmuseet er passelig søndagsunderholdning når været ikke tilsier strandtur. Mye rart å se på, men ikke for mye, så man kommer seg ut igjen også. På andre siden av gaten er Nasjonalmuseet - Arkitektur, nå med utstilling om Slottet. Barna fikk tegne slott, og kunne levere sine bidrag til resepsjonsvakten, kanskje vinner vi tur med omvisning på Slottet?

Hjemme igjen, fulle av inspirasjon, ble det hobbyverksted på kjøkkenet. Utstyrt med kongler, garn, lim og ståltråd ble en ny familie designet. Og de kan godt konkurrere mot en god del av det vi så på Samtidsmuseet, syns nå jeg...

lørdag 24. juli 2010

Stilletid

Det er deilig og varmt ute, og gutta sover sin søteste søvn, mens vi sitter inne og har lukket terrassedøren. Jeg begynner å tro at nabobarna tilhører vampyrslekten - de dukker opp ved solnedgang.

Kanskje er de ikke av vampyrslekt, men det høres i det minste ut som de blir jaget av vampyrer, sånn som de skriker. Og de gjør det ikke på dagtid, når det er vanlig at barn er ute og leker. Jeg aner ikke hva de gjør hele dagen, men kanskje de lader opp til kvelden.

Sist vi var på helsestasjonen med sønnen, fikk jeg to leksjoner av helsesøster. Først fem minutter om viktigheten ved et sunt og variert kosthold, så et ti minutters innlegg om viktigheten med søvn. Lurer på om hun kjører det samme foredraget til alle? Hun kunne jo kanskje ha spurt meg først, "Når legger barna seg?" For mine barn kommer, som regel uten problemer, inn rundt syv. Og minsten sover før halv åtte, eldstemann bruker litt lenger tid, men han er da inne.

Vi bor tett her i området, og lyden bærer godt. Det er faktisk utrolig forstyrrende med den sene leken. Da eldstemann var tre, hang han ut vinduet og ropte at de skulle være stille, ellers fikk han ikke sove. Nå hjelper det ikke å si ifra, vi har forsøkt. Foreldrene ser vi jo sjelden, så det er ikke så lett å få sagt ifra til dem heller.

Jeg tror jammen jeg må tipse helsesøster om et par familier hun kan ha glemt å fortelle om viktigheten med søvn fra klokken åtte til åtte.

Ting å gjøre i ferien - del tre

Det er utrolig deilig å ha hjemmeferie. Sove i egen seng, sove på egen sofa, sove i egen hengekøye. Og når været er så fantastisk som det var på lørdag, er det deilig i egen hage. Med en avstikker til Bygdøy. Med tre barn i baksetet, nå har vi lånt oss en kusine i et par dager, dro vi til Folkemuseet.

Sønnen husket etter hvert at vi har vært der tidligere, da han vant på kubingo. For de uinvidde; kubingo er et beite inndelt i ruter, og så står man altså og venter til kua bæsjer. Det kan ta uendelig lang tid, og det er stor sannsynlighet for at den bæsjer i en annen rute enn du har tippet. Heldigvis er de ganske greie der ute, så sønnen fikk premie selv om han tippet feil.

Men det var altså sist gang. Denne gangen var det leker for barn og mating av dyr som sto på planen. Stylter, sekkeløp, jojo og hoppetau. Eldstemann satt ny rekort i slengtau, med 17 hopp. Ganske stolt da ja! Stylter var ikke så enkelt, selv ikke for mannen som i utgangspunktet har relativt god balanse. Konkluderer med for mye tv-spill og for lite styltegåing nå for tiden.

En budeie ikledd moteriktig drakt fra 1890, med joggesko og mobiltelefon, tok oss med på en runde for å mate gris, høner, sau og ku. Kuene svarte på tilrop av typen møøøø, til stor glede for minsten, som jublet like høyt hver gang. Grisene nøffet voldsomt, og minsten bablet ivei med hønene. Godt mulig de forsto ham bedre enn det vi gjør, de hadde en virkelig god samtale gående, virket det som.

Lekeplassen var grei en stund, helt til eldstemann falt ned på en gyngehund og fikk første ublide møte med slag mot der-du-vet. Vi forsøkte oss også på Huk, men der var det dessverre ikke parkering å oppdrive, så vi dro heller hjem og fylte vann i bassenget. Det er også ganske fint, for der kan vi temperere vannet så det passer de bortskjemte barna.

Fine sommerdagen!

torsdag 22. juli 2010

Ting å gjøre i ferien - del to

Sol og varmt og tur til Ekeberg. Der er det akkurat passe mye å finne på, med tre lekeplasser og minigolf for den som måtte ønske det. Og det er tilgjengelig do og mulighet til å kjøpe kaffe og is. Og så har de dyr der. Dyr er viktig når man er 18 måneder.

Så vi lastet full bilen med gutta, kompis og mammaen hans, vogn, basketball og litt å spise på, og kjørte opp til Ekeberg. Der var det så fint i dag, med deilig sol, passelig vind og passelig mye folk. Minsten la fort sin elsk på en veldig tykk gris, selv om den faktisk ikke gadd å lee på så mye som et øyelokk. Geitene derimot var veldig kosete og greie, og mens de store gutta var litt skeptiske til nærkontakt, var minsten fryktløs.

Etter dyrene var det tid for litt enkel lunsj og lekeplass. Mammaene kunne sitte helt stille og se på gutta som spilte fotball, klatret litt og ruslet rundt. Minsten hadde det faktisk så travelt med å følge med på alt, at noe soving ble det ikke tid til.

Etter is og litt mer lek, dro vi hjem for å bade i bassenget. Vi rakk akkurat å fylle vann før et stort skybrudd ga oss et avbrekk fra solen, og vi spiste middag inne mens det sto på. Heldigvis tørket det fort opp igjen, og desserten kunne inntas ute. Mannen forsøkte å spørre ut minsten hvilke dyr vi hadde sett, og det kan se ut som det finnes både elefant og løve på Ekeberg.

Voksne tror ofte barn trenger masse underholdning, men det enkle er ofte vel så bra. Og med kompis er nesten alt gøy.

onsdag 21. juli 2010

Bursdag!

Bursdag er fortsatt fint, selv om alderen renner på. Tenk at jeg er blitt 37 - det er vel det jeg er blitt? Da jeg var liten var jo de på 37 steingamle. Nå er vi jo bare sånn akkurat helt passe.

Den som har gledet seg mest til mammas bursdag, er vel eldstemann. Han har lurt veldig på hva slags is vi skal ha, om det blir godteposer, og hvem jeg skal "velge" på bursdagen min. Vi endte opp med kompisen hans. Selv om det ikke var noe aktivt valg jeg behøvde å ta - han går jo ut og inn her mange ganger daglig. Som sønnen selv konkluderte med: "Han dukker vel opp".

Før alle disse valgene måtte tas, var det gaver. Det kom to elleville småtasser og vekket mamma halv ti i dag, med hjemmetegnet kort. Riktignok kun fra pappa og eldstemann, da tegneprosessen faktisk gjorde ham (sønnen altså, ikke pappaen) for sliten til å skrive på navnet til lillebror, og gaver pent innpakket. Jammen var det ikke en parfyme jeg hadde ønsket meg! Sønnen forsto ikke hvorfor mamma ble så veeeeldig overrasket - men jeg hadde jo faktisk vært med å kjøpe den selv, og ironi er liksom ikke helt hans greie ennå.

Den andre gaven var en fotobok (en teknisk bok om fotografering, ikke bare en bok med blinkskudd). Så nå skal jeg gå fra å være middels interessert til kjempeinteressert i foto. Jeg er absolutt interessert, altså! Og veldig amatør. Noen blinkskudd får jeg til, men siden jeg ikke forstår hvorfor det blir bra, er det ofte vanskelig å gjenskape. Tilfeldighetenes tid er nå forbi, og jeg skal bli proff.

Så ble alle veldig hemmelighetsfulle, og vi måtte til Metrosenteret på Lørenskog - av alle steder. Med bakgrunn i fotoboken og et ytret ønske om vidvinkellinse til kamera, var jeg nesten helt sikker på at det var det vi skulle ut og kjøpe. Sønnen klarte faktisk å holde seg hele veien, han har ikke forsnakket seg en eneste gang.

Jeg ble langt ifra skuffet, men det var ikke linse - det var videokamera. Så i tillegg til å bli fotoproff, skal jeg nå også bli skikkelig god til å lage film. Selv om det ikke fulgte med noen bok til det da. Nå kan jo det enkelt løse seg, siden mannen har bursdag om fire dager, kamera antakeligvis er kjøpt litt av egeninteresse og jeg ennå ikke har funnet på noe til ham.

Langt utpå dagen kom mannen på at jeg ikke hadde fått bursdagskosen. Heldigvis har vi Facebook, han hadde jo ikke helt glemt meg, men sendt en "Gratulerer" der. Den føyer seg fint inn i rekken av de over femti andre hilsnene der i dag. Postkassen utenfor her var helt tom, postmannen trasket forbi i god fart utpå dagen, men ikke et eneste kort dukket opp. Slik jeg tolker det, kan posten legges ned og Facebook ta over. Jeg fikk bursdagskosen fra mannen, og en haug koser fra sønnen. Han minste var ikke fullt så opptatt av bursdag, men gledet seg stort over vopæ (altså: jordbær) og kake.

Nå skal jeg bare ha meg litt mer bursdagsvin, før jeg sover den første natten som 37-åring. Tusen takk for all oppmerksomhet i dag, til alle sammen!

mandag 19. juli 2010

Ting å gjøre i ferien - del en

Regnværsdag og litt lite å gjøre hjemme: Få med en kompis av eldstemann, sett oss i bilen og dra til Drøbak. Kort vei, koselig sted og utrolig spennende på Drøbak akvarium. Det er ikke Norges største akvarium det er snakk om her, og de har fisk fra nasjonal fauna - eller flora - eller hva er det nå det heter det der under vann? Type: Disse fiskene finner du under brygga. Det er jo noe man kan forholde seg til, det kan jo faktisk hende man selv ved anledning ser fiskene ute i friluft - eller frivann - eller hva det nå heter det der under vann...

Vi startet aller først turen hos Hanna - med det som i følge gutta var verdens beste pizza. Og jeg må si meg enig, den var veldig god.

Koselig bakgård, med ullpledd til de som ble litt småkalde. De som jobber der var på sin side fornøyde med dagens temperatur, da det visstnok blir skrekkelig varmt der på ordentlige solskinnsdager.

Etter pizza og eplemost gikk turen i duskregn ned til akvariet. Vi har vært der en gang for veldig lenge siden, det eneste jeg kunne komme på om stedet, var at de hadde sånn basseng med kråkeboller man kan plukke opp og se på, og at det er absolutt slangefritt og dermed helt trygt for mamma...

Spente gutter stormet inn, og det første bassenget var fullt av skikkelig store og til dels ganske stygge fisker; steinbit, torsk, hai (tror jeg) - og en flyndre som er skikkelig god på kamuflasje.

Minstemann var fra seg av glede over alle disse skapningene. Det er kanskje bare 20 forskjellige akvarier der, men det holdt i lange baner. Mamma måtte underveis dessverre innrømme at hun ikke vet helt nøyaktig hva kråkeboller spiser, men heldigvis er sånne spørsmål fort glemt. Selv om jeg må google det nå...

Det finnes flere forskjellige typer kråkeboller og sjøstjerner, den ene flottere enn den andre. Fascinerende, og spesielt gøy at man kan løfte dem opp. Der ble eldstemann ganske tøff i trynet etterhvert, og løftet opp den ene etter den andre. Mannen på sin side har jo nettopp debutert på sushi-fronten, men ble heldigvis ikke overmannet av en voldsom trang til å spise kråkebollene.

Minsten er ganske tøff, og hadde nok gjerne klatret oppi bassenget om han hadde fått det til - han var den som var vanskeligst å få med seg ut derfra.

Konklusjonen er at Drøbak er fint også i regn, passelig lang kjøretur fra Oslo og passelig stort akvarium for både små og store.

søndag 18. juli 2010

T-banen

Det er jo ikke verdens morsomste ting, å sitte 25 minutter på en ruggende bane. I det siste har jeg tatt turen til byen flere ganger enn vanlig, og med ørene på stilk får man turen til å gå litt fortere. Det kan være fascinerende - har ikke folk noe behov for privatliv lenger? Tenker de ikke på at de deler samtalen med tretti andre, i tillegg til den de snakker med i telefonen?

Onsdag ettermiddag gikk turen til byen for et glass vin med kolleger. På vei ned satt jeg rett overfor en ordentlig kjekkas, med caps-en bak-frem og bling i øret, med saggebukse så jeg kunne se mye av undertøyet og altså med mobilen konstant oppe ved øret. Og den første samtalen gikk omtrent som dette:

Ja, trene ja. Nå ja... Nei, bol må du holde deg unna asså... Ja, du blir sjuk asså... Ja faen, det er jo som narkotika da... Du kommer til å dø før du er tretti - eller førti... Nei, du må heller spise sunt asså. Seks ganger om dagen eller noe sånt... Ja faen asså...

Så var det stille en stund, før neste kompis ringte:

Ja, trene ja. Nå ja... Borte i Hausmannsgate... Ja, det er der ved den schirka vettu... Ja den i Hausmannsgate, oppover der... Ja bortover rett frem... Ja, der du schøper hasj da. Ja! Den schirka...

En mann med velutviklet ordforråd det her ja! Jeg hadde jo for lenge siden forstått hvilken kirke han mente, men følte igrunn at jeg ikke hadde noe med det... Lurer på om kompisen fant frem?

Etter litt vin gikk turen hjem igjen, også med t-banen. Denne gangen ble jeg sittende og høre på to unge jenter som snakket om leiligheter. Konklusjonen var at det var mye bedre å leie enn å eie - hun orket ikke det lånet. Og så, den ene var veldig opptatt av interiør. Skulle hun kjøpe leilighet, skulle det være med sånn stakkitur - eller stikka... sånne gipsrosetter i taket da... Og den skulle gå i rosa og hvitt. Siden venninnen ikke var så glad i rosa, til tross for rosa genser, ble det en lang diskusjon om forskjellen på rosa og fersken.

Så gikk de av, og jeg fikk mer enn nok med å holde fingrene til mannen ved siden av meg unna bilringene mine, han var utrolig nærgående - eller -sittende, faktisk. På grensen til det meget ubehagelige. Jeg satt der med en flaske cava i en pose, og holdt på å slenge den i hodet på fyren. Siden jeg er så redd for å støte noen da, valgte jeg å tro at han ikke mente det, men jeg testet med mannen i ettertid, og det er faktisk ikke nødvendig å sitte så tett...

Siste t-banetur var fredag kveld, på vei for å se Sivert Høyem! O'lykke. Banen stoppet på Skullerud, og føreren ga til og med beskjed over høyttaleren at det ble et opphold fordi han måtte sjekke ut en eventuell syk person. Det er jo utrolig! Han orket å bry seg, det satt en dame i rullestol på perrongen, og føreren gikk ut for å hjelpe henne. Han fulgte opp i byen, og tilkalte til og med noen som kom for å følge henne dit hun skulle... Jammen ikke ofte jeg har sett sånn service hos Ruter!

Service eller ikke - hjem ble det drosje...

lørdag 17. juli 2010

Sånn språklig sett

Ja, det går da fremover her i huset også, med språket til minsten. Sakte men sikkert. Da eldstemann var liten, kunne han jo synge Bæ bæ lille lam (selv om det var mer Bæbæ jam da) på denne tiden, der er vi ikke helt ennå. Men alle bevegelsene til Lille Petter edderkopp er i det minste inne. Det sprutregner, tror jeg, når han faller ned...

Han store hadde et velutviklet ordforråd i tidlig alder, og vi fikk til og med beskjed fra barnehagen om at vi "snakket for avansert" med ham. Hva skal en mamma gjøre da, når toåringen snapper opp denne sykelønnsfadesen fra radioen, og slenger rundt seg med det? Jeg tror ikke på at man snakker for avansert til barn, det er riktig å snakke ordentlig til dem. Det var sikkert bare de ansatte i barnehagen som ikke forsto de avanserte ordene han brukte.

For minstens del har det den siste tiden dukket opp flere nye ord. De siste er vopæ (jordbær) og adit (agurk). Og forstår ikke mamma sporenstreks, kan det gå riktig ille. Heldigvis er han god til å peke, så vi finner stort sett ut av det. Grunnvokabularet er på plass, ord som pappa, mamma, Tite (storebror) og Dlde (venninne i barnehagen) går igjen. Pappa dukker opp i de merkeligste sammenhenger, nå sist var det da vi så på Youtube, en video med morsomme hunder - da en fransk bulldog med hatt og kåpe kom på skjermen, var det visstnok pappa...

Til å ikke ha noe særlig ordforråd å snakke om, er han glad i å prate, han lille. Han ligger i sengen nå, og både synger og forteller eventyr (antar jeg da) for kosefrosken og bamsen og Solan og alle de andre han har med opp i sengen. Jeg har ikke lyst til å gå ned ennå, for det er ganske underholdende å høre på. Han store prater også i et kjør, gjerne på dialekt, både bergensdialekt og noe som skal være likt det pappa snakker. Og han er ganske god også, spesielt på den bergensdialekten.

Mannen mener nok at denne skravlingen er noe de har fra mammaen, antar jeg. Mammaen håper de i fremtiden kan tjene store penger på å ha ordet i sin makt...

mandag 12. juli 2010

Betraktninger fra en hengekøye

Nå er det ferie, og her ligger jeg i en hengekøye. Gutta er sendt til mormor og morfar, og vi har masse å gjøre. Men det går jo ikke an å rydde loftet når det er så strålende vær ute. Der oppe blir det jo nærmere 50 grader, det er å overdrive, selv for en varmefrik som meg. 25 grader i luften og kald Chablis i glasset, det er tingen.

Så her ligger jeg, og kan konkludere med at hengekøyekjøpet i forbindelse med mannens bursdag for et par år siden var et godt kjøp, selv om han sjelden har brukt den. Kanskje fordi den ofte er opptatt...

Jeg hører humlene surre i rosene, og får tilbud om mer hvitvin servert rett ved hengekøyen, kan livet bli bedre? Hadde bare naboen kuttet ut oppussingen akkurat nå, og ungene hos den andre naboen hadde gått inn..

I går kjørte vi gutta til mormor, med en ørliten omvei via Strømstad. Det var bare så vidt vi kom med båten, for den er jammen populær i sommerferien - vi måtte stå på venteliste! Men heldigvis kom vi med, det hadde vært litt småkjipt å måtte kjøre tilbake til Moss og ta Bastøferga... Vi fikk kjøpt kvoten med både vin og godteri, og mannen slengte også med parfymen jeg ønsker meg til burdagen - den er nå gjemt unna i håp om at jeg glemmer den de nærmeste dagene!

Jeg må jo le litt av folk som kjører båt - her står vi bakerst av ca 800 biler, og ti på fire starter flere rundt oss bilen. Båten legger til land klokken fire, og vi kjørte ut som nesten siste bil litt før halv fem. Er de redd for å ikke komme av? Mens vi sitter der og venter, litt utålmodige og slitne gutter i baksetet og med full motordur rundt ørene, ser jeg tre voksne menn stå og prate. Plutselig begynner den ene å plukke seg i nesen, for så å putte fingeren i munnen...

Tilbake til hengekøyen. Før all denne kosen med vin og reker og alt mulig, har jeg altså malt en mur i dag. Det må jeg si... Mannen har klippet hekken, til stor glede for naboen, som har mye skygge på kjøkkenet på grunn av den. Han klippet antakeligvis ikke nok ifølge dem, men det får være grenser på hvor mye jeg må se til naboen - litt hekk må vi ha.

Ferie er bra, så langt en suksess (hvis vi ser bort fra fredagens Ikea-besøk). Så gjenstår det bare å se om vi faktisk får ryddet det loftet - vi kjøpte jo ganske mange flasker med vin på båten, og hengekøyen er utrolig deilig!

fredag 9. juli 2010

Sommerferie

Da er den offisielt i gang for oss, årets fire uker lange sommerferie.

Eldstemann hadde sin aller siste barnehagedag i dag, og det er litt vemodig, litt spesielt og litt rart, men igrunnen helt greit. Minsten har fortsatt fem års barnehagekarriere foran seg, men først ferie.

Og ferien starter med tur til Ikea - dette mekka for shoppingglade mammaer. Denne gang med mannen og to allerede i utgangspunktet slitne gutter på slep. Jeg har nemlig sett at de har så fin solcelledrevet utebelysning, både noen til å stikke ned i bakken og noen kinesiskinspirerte lykter til å henge i trærne. Nå som det er ferie og sol og lange kvelder med vin og godteri på terrassen er jo disse lyktene et must.

Selvsagt må vi starte turen med mat, som ingen liker noe særlig - barnemenyen faller overhode ikke i smak, og det meste står igjen på brettet når vi går. Og da det viser seg at belysningen typisk nok ikke lenger er å oppdrive, er jo denne turen en braksuksess... Mamma blir sur og går fra handlevognen (noe som er ganske utrolig i seg selv) mens mannen må bestikke to småtasser med is.

Hele veien hjem er det et evig Uæhiuuuuuuuuaaahhhh fra baksetet, men denne lyden er vi jo blitt relativt immune mot. Eldstemann blir sur da kjeksen på isen knekker, og smører så resten av isen ut i håret i frustrasjon. Mannen blir grinete og mamma sliten, så sliten at turen til polet for å kjøpe mer vin som skal nytes under de flotte lyktene vi skulle kjøpe på Ikea, går rett i glemmeboken.

Vel hjemme hører jeg mannen og minsten på badet, ikke en gang hvalen Kristian blidgjør den lille tassen, og da han tisser utover seg selv og gulvet og må bade en gang til, kan støynivået konkurrere med en hvilken som helst av mannens cd-er. Så biter minsten mannen i skulderen, og jeg føler for å gripe inn før ting blir enda verre.

Vi har gjort en avtale på jobb i dag, at om det blir for mye familie og kos og kvalitetstid i sommerferien, sender vi bare en sms med kodeord ØL - og møtes på nærmeste pub innen ti minutter. Så nå må jeg gå og finne mobilen min

mandag 5. juli 2010

Lånebarn

En av fordelene med venner som har barn på omtrent samme alder som våre, er at vi kan byttelåne barn med jevne mellomrom. Det er jo flott, for selv om man skulle tro at mange barn skaper mer kaos enn det er her i huset til daglig, fungerer det stort sett helt greit med lånte barn. Vi var i går firebarnsforeldre i nesten tre timer, og selv om jeg ikke ønsker å være det på heltid, er en ettermiddag helt ok. (Så Bo, en beskjed til deg: Må nok dessverre skuffe deg, de to jeg har holder i lange baner!)

Gutta hadde altså i går besøk av to kompiser, ca like gamle, like blonde i håret og helt på bølgelengde. De store så vi ikke noe særlig til etter at pølsene var fortært, da var det spilling på gutterommet. Og sånn kommer det vel til å fortsette å være til de blir voksne, antar jeg.

De små derimot, 18 måneder og to år, holdt det gående her i lang tid. Mamma bare åpnet sandkassen, gjorde klar hengekøyen, og kunne nyte underholdning på høyt nivå i en halv time uten avbrudd. Dessverre hadde jeg ikke tatt med kamera i første omgang, og holdt nesten pusten for ikke å forstyrre de to herremennene i deres alvorlige lek, så jeg fikk aldri tatt bilder av idyllen. Men du så skjønne de var!

Sand, vann, gress, moreller som har falt ned, det meste måtte diskuteres og undersøkes. De var gode på pinsettgrepet, og da de flyttet sand fra en bøtte til en annen tok de begrepet en liten klype til en ny dimensjon. Det var bøtter og spader og gravemaskiner, og et språk til å le seg ihjel av, nesten som om det skulle vært to av den svenske kokken i Muppetshow som pratet sammen. Selv om mamma ikke forsto alt, må jeg si at de var svært samstemte og enige om det meste.

Minsten min liker ikke spesielt godt å få sand mellom tærne, og har det derfor relativt vanskelig i sandkassen med nakne tær. Da var det bare å stikke ut foten, si "æs!" - og kompisen ilte til for å børste bort de få sandkornene som hadde festet seg. Hver gang en bil kjørte forbi, føk begge hodene i været - "dl - dl" og så vendte de tilbake til leken.

Det var rett og slett fantastisk! Jeg skulle hatt videokamera. Men om jeg hadde hatt kamera, hadde jeg vel ikke fått med meg selve stemningen. Jeg må bare prøve å lagre den på min mentale harddisk, og hente den frem igjen når disse to også er blitt seks år og bare vil sitte inne på en solfylt ettermiddag og spille Super Mario...

Utsettelse

Jeg er verdensmester i å utsette ting. Ikke fordi jeg absolutt ikke har lyst til å gjøre dem, men fordi jeg er og blir lat. Utrolig lat.

Det begynner på morgenkvisten, når klokkene ringer i kor, 06.35. Min har en fin slumreknapp, og den er flittig i bruk. Mens mannen faktisk står opp, ligger jeg og utsetter det skrekkelige sjokket det er for kroppen å komme seg ut av sengen og inn i dusjen. En må jo forberedes på ting.

Jeg utsetter ikke å levere barn i barnehagen, de er der før åtte, eldstemann er som regel først av alle. Visse ting vet man å utnytte, ikke utsette. Jeg utsetter heller ikke å gå på jobb, det er greit å bare hoppe i det.

Det er forresten helt greit å jobbe når alle andre har sommerferie, da er det stille og rolig rundt meg, og jeg får gjort alt dette som jeg resten av året utsetter. Det jeg har utsatt der skrekkelig lenge, og som jeg får igjen for nå, er alle bøkene som må sorteres, registreres, kastes eller vurderes en ekstra gang. Fordelen med å utsette denne jobben til sånn omtrent nå, er at alle lærerne har ferie og ikke ser hva som skjer med samlingen.

Det er utrolig hvor mange bøker det er kommet ut i årenes løp. Spesielt i Danmark har de vært produktive, særlig i 70-erne. Og alle heter noe med lite politisk korrekte betegnelser som mongoloide og åndssvage. Og noen, ikke jeg, er litt hamster og tenker at disse bøkene får vi sikkert bruk for en dag, det er jo viktig historie. Jeg tror ikke det! Vel er jeg bibliotekar, glad i bøker og opptatt av formidling og tilgjengelighet, men dette er å dra det litt for langt. Vi er ikke noe nasjonalbibliotek, og har ikke ubegrenset plass.

Så nå går både "Min lille mongoloid" fra 1971 og "En højskole for åndssvage" fra 1983 i gjenvinningsdunken. Jeg føler meg så lett og glad, hyllene får luft og alle de gode fagbøkene kommer til sin rett, og jeg tenker hvorfor har jeg ikke gjort dette tidligere? Svaret vet jeg, det har faktisk ikke vært tid, og jeg har bevisst utsatt det til sommerukene når jeg er her nesten helt alene og kan gjøre dette uforstyrret.

Ved skolestart kommer alle til å tro jeg har kjøpt inn masse nytt og spennende, men jeg har bare luket ut alt det slitne gamle. Vi har utrolig mange romaner fra Bokklubben på 70-tallet, enten av ukjente russiske forfattere eller med meget feministisk tilsnitt. Ikke særlig aktuelt for vår målgruppe, så ut med det!

Fire dager igjen til ferie nå, og da skal gutta til mormor så mamma kan rydde hjemme, og kaste alt det vi faktisk ikke trenger...

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails