Utsettelse

Jeg er verdensmester i å utsette ting. Ikke fordi jeg absolutt ikke har lyst til å gjøre dem, men fordi jeg er og blir lat. Utrolig lat.

Det begynner på morgenkvisten, når klokkene ringer i kor, 06.35. Min har en fin slumreknapp, og den er flittig i bruk. Mens mannen faktisk står opp, ligger jeg og utsetter det skrekkelige sjokket det er for kroppen å komme seg ut av sengen og inn i dusjen. En må jo forberedes på ting.

Jeg utsetter ikke å levere barn i barnehagen, de er der før åtte, eldstemann er som regel først av alle. Visse ting vet man å utnytte, ikke utsette. Jeg utsetter heller ikke å gå på jobb, det er greit å bare hoppe i det.

Det er forresten helt greit å jobbe når alle andre har sommerferie, da er det stille og rolig rundt meg, og jeg får gjort alt dette som jeg resten av året utsetter. Det jeg har utsatt der skrekkelig lenge, og som jeg får igjen for nå, er alle bøkene som må sorteres, registreres, kastes eller vurderes en ekstra gang. Fordelen med å utsette denne jobben til sånn omtrent nå, er at alle lærerne har ferie og ikke ser hva som skjer med samlingen.

Det er utrolig hvor mange bøker det er kommet ut i årenes løp. Spesielt i Danmark har de vært produktive, særlig i 70-erne. Og alle heter noe med lite politisk korrekte betegnelser som mongoloide og åndssvage. Og noen, ikke jeg, er litt hamster og tenker at disse bøkene får vi sikkert bruk for en dag, det er jo viktig historie. Jeg tror ikke det! Vel er jeg bibliotekar, glad i bøker og opptatt av formidling og tilgjengelighet, men dette er å dra det litt for langt. Vi er ikke noe nasjonalbibliotek, og har ikke ubegrenset plass.

Så nå går både "Min lille mongoloid" fra 1971 og "En højskole for åndssvage" fra 1983 i gjenvinningsdunken. Jeg føler meg så lett og glad, hyllene får luft og alle de gode fagbøkene kommer til sin rett, og jeg tenker hvorfor har jeg ikke gjort dette tidligere? Svaret vet jeg, det har faktisk ikke vært tid, og jeg har bevisst utsatt det til sommerukene når jeg er her nesten helt alene og kan gjøre dette uforstyrret.

Ved skolestart kommer alle til å tro jeg har kjøpt inn masse nytt og spennende, men jeg har bare luket ut alt det slitne gamle. Vi har utrolig mange romaner fra Bokklubben på 70-tallet, enten av ukjente russiske forfattere eller med meget feministisk tilsnitt. Ikke særlig aktuelt for vår målgruppe, så ut med det!

Fire dager igjen til ferie nå, og da skal gutta til mormor så mamma kan rydde hjemme, og kaste alt det vi faktisk ikke trenger...