Stilletid

Det er deilig og varmt ute, og gutta sover sin søteste søvn, mens vi sitter inne og har lukket terrassedøren. Jeg begynner å tro at nabobarna tilhører vampyrslekten - de dukker opp ved solnedgang.

Kanskje er de ikke av vampyrslekt, men det høres i det minste ut som de blir jaget av vampyrer, sånn som de skriker. Og de gjør det ikke på dagtid, når det er vanlig at barn er ute og leker. Jeg aner ikke hva de gjør hele dagen, men kanskje de lader opp til kvelden.

Sist vi var på helsestasjonen med sønnen, fikk jeg to leksjoner av helsesøster. Først fem minutter om viktigheten ved et sunt og variert kosthold, så et ti minutters innlegg om viktigheten med søvn. Lurer på om hun kjører det samme foredraget til alle? Hun kunne jo kanskje ha spurt meg først, "Når legger barna seg?" For mine barn kommer, som regel uten problemer, inn rundt syv. Og minsten sover før halv åtte, eldstemann bruker litt lenger tid, men han er da inne.

Vi bor tett her i området, og lyden bærer godt. Det er faktisk utrolig forstyrrende med den sene leken. Da eldstemann var tre, hang han ut vinduet og ropte at de skulle være stille, ellers fikk han ikke sove. Nå hjelper det ikke å si ifra, vi har forsøkt. Foreldrene ser vi jo sjelden, så det er ikke så lett å få sagt ifra til dem heller.

Jeg tror jammen jeg må tipse helsesøster om et par familier hun kan ha glemt å fortelle om viktigheten med søvn fra klokken åtte til åtte.