Sørlandsferie

Sommerferien er ikke komplett uten Kristiansand. I en stappfull og varm bil, er jeg hvert år glad for at farmor ikke bor lenger unna. Vi har jo vært inne på tanken om ny bil, men han på verkstedet mente at siden vi nå nettopp har byttet deler for over 20.000 kroner i den vi har, burde vi kjøre den en stund til. Så det er jo bare å pakke fornuftig da.

Så med vogn, reiseseng, sommertøy, regntøy, to meloner, en agurk, diverse leker, bøker og filmer, reiser vi med godt mot i retning det blide Sørland. Første etappe går ganske greit, siden det er midt i sovetiden til minsten. Han sover fra Drammen til Tønsberg, og er resten av den turen underholdt av både storebror og kusine.

Etter stopp hos mormor og morfar derimot, går det ikke fullt så greit. Fra Stokke til Porsgrunn er det ganske slitsomt. Eldstemann har film på dvd, men det skinner jo så fælt i skjermen av den dumme solen. Minsten har ikke lyst til å se etter kuer og hester langs veien, mamma blir bilsyk av å snu seg hele tiden, og det blir ganske høylytt i baksetet en periode. Til jeg kommer på at jeg har med epler. Og i Porsgrunn stopper vi og tilbyr dem overraskende nok godteri. Bare fordi mamma har lyst på selv.

Utstyrt med en tipakning rosiner går turen videre. Det går greit en periode igjen, men det er langt å kjøre, og mellom Arendal og Kristiansand er det ingen lek lenger. "Mammaaaaaa - han kastet båten rett på nesen min!", hyl og skrik. Jeg er utsultet og utslitt da vi endelig kommer frem til niesen - som disker opp med den lekreste grillmat, til mamma, og rips rett fra buskene, til minsten. Heldigvis! Mannen konstaterer at han har kjørt i tretti mil, og kaster seg over alkoholen, så jeg må kjøre den siste biten etter maten.

Å legge de to små er ikke noe problem, siden klokken er godt over leggetid. Eldstemann må ligge på hoppeslottseng, som blåses opp på en eller annen elektrisk måte. Jeg ser at støpselet fortsatt står i veggen, klapper sengen sammen hvis det dras ut?

Kanskje hadde det vært det beste om mannen tok hoppeslottet, for før han kan sove, må han kile seg fast i sengen han er tildelt. Den er ca tre centimenter kortere enn ham, og skrekkelig smal. Jeg sover ikke veldig godt, jeg heller, men natten tar da slutt til slutt.

Og i dag står Dyreparken for tur. Andre planlegger jo dette i god tid, bestiller billetter og er der i flere dager når de først kommer dit. Vi har vært her ca tyve ganger de siste fem årene, og går gjennom på ren rutine. Nytt av året er ny inngang og null kø. Utrolig behagelig. Minsten er ellevill og ser både dat og dust (altså, sjiraff og struts) med stor entusiasme. Løvene er litt slappe, og pappaløvene ser vi ikke en gang. Vi haster gjennom Kutoppen, Kjuttaviga, Kardemommeby og Sabeltanns verden.

Jeg kan jo til tider bli småsliten av hoppende og masete unger, men forstår etter hvert at mine faktisk ikke er verre enn andre. Og det er ikke bare vi som truer med å sitte i bilen hvis de ikke oppfører seg. Det er sannelig mye hysteriske småtasser rundt omkring. Sønnen er ganske fornuftig, og tar det med fatning at vi ikke kommer med båten til Sabeltann. Minsten sovner i vognen, og høydepunktet for eldstemann er kanopadling med pappa. Det skal jammen ikke mye til, nei. To turer ned tønnerenna (altså tømmerrenna) og en ekstra titt på dat og dust, så kommer regnet og vi kan vinke hadet til Dyreparken for denne gang.

Farmor har stort badekar, og eldstemann vil nå ringe rørlegger når vi kommer hjem, sånn at vi også kan få det. At vi i tillegg trenger snekker, murer, elektriker og ca 100.000 kroner er ikke så lett å forstå når man er seks år. Legging i dag går ikke fullt så greit som i går, men nå har jeg endelig fått minsten løs fra overkroppen min, og det er rart han ikke våknet av vakuumlyden da jeg løsnet ham. Så nå sitter jeg her med øremerke på brystet og surfer på naboens trådløse, før jeg skal legge meg også.