Bursdag!

Bursdag er fortsatt fint, selv om alderen renner på. Tenk at jeg er blitt 37 - det er vel det jeg er blitt? Da jeg var liten var jo de på 37 steingamle. Nå er vi jo bare sånn akkurat helt passe.

Den som har gledet seg mest til mammas bursdag, er vel eldstemann. Han har lurt veldig på hva slags is vi skal ha, om det blir godteposer, og hvem jeg skal "velge" på bursdagen min. Vi endte opp med kompisen hans. Selv om det ikke var noe aktivt valg jeg behøvde å ta - han går jo ut og inn her mange ganger daglig. Som sønnen selv konkluderte med: "Han dukker vel opp".

Før alle disse valgene måtte tas, var det gaver. Det kom to elleville småtasser og vekket mamma halv ti i dag, med hjemmetegnet kort. Riktignok kun fra pappa og eldstemann, da tegneprosessen faktisk gjorde ham (sønnen altså, ikke pappaen) for sliten til å skrive på navnet til lillebror, og gaver pent innpakket. Jammen var det ikke en parfyme jeg hadde ønsket meg! Sønnen forsto ikke hvorfor mamma ble så veeeeldig overrasket - men jeg hadde jo faktisk vært med å kjøpe den selv, og ironi er liksom ikke helt hans greie ennå.

Den andre gaven var en fotobok (en teknisk bok om fotografering, ikke bare en bok med blinkskudd). Så nå skal jeg gå fra å være middels interessert til kjempeinteressert i foto. Jeg er absolutt interessert, altså! Og veldig amatør. Noen blinkskudd får jeg til, men siden jeg ikke forstår hvorfor det blir bra, er det ofte vanskelig å gjenskape. Tilfeldighetenes tid er nå forbi, og jeg skal bli proff.

Så ble alle veldig hemmelighetsfulle, og vi måtte til Metrosenteret på Lørenskog - av alle steder. Med bakgrunn i fotoboken og et ytret ønske om vidvinkellinse til kamera, var jeg nesten helt sikker på at det var det vi skulle ut og kjøpe. Sønnen klarte faktisk å holde seg hele veien, han har ikke forsnakket seg en eneste gang.

Jeg ble langt ifra skuffet, men det var ikke linse - det var videokamera. Så i tillegg til å bli fotoproff, skal jeg nå også bli skikkelig god til å lage film. Selv om det ikke fulgte med noen bok til det da. Nå kan jo det enkelt løse seg, siden mannen har bursdag om fire dager, kamera antakeligvis er kjøpt litt av egeninteresse og jeg ennå ikke har funnet på noe til ham.

Langt utpå dagen kom mannen på at jeg ikke hadde fått bursdagskosen. Heldigvis har vi Facebook, han hadde jo ikke helt glemt meg, men sendt en "Gratulerer" der. Den føyer seg fint inn i rekken av de over femti andre hilsnene der i dag. Postkassen utenfor her var helt tom, postmannen trasket forbi i god fart utpå dagen, men ikke et eneste kort dukket opp. Slik jeg tolker det, kan posten legges ned og Facebook ta over. Jeg fikk bursdagskosen fra mannen, og en haug koser fra sønnen. Han minste var ikke fullt så opptatt av bursdag, men gledet seg stort over vopæ (altså: jordbær) og kake.

Nå skal jeg bare ha meg litt mer bursdagsvin, før jeg sover den første natten som 37-åring. Tusen takk for all oppmerksomhet i dag, til alle sammen!