Innlegg

Viser innlegg fra 2017

Strek i regninga

Jeg liker at ting går på skinner. Ikke bokstavelig -  trikk og tog og sånn - men at ting går etter planen. Uten hinder Jeg liker også bil. Jeg er god til å kjøre. Og jeg kan fylle både diesel og spylevæske ved behov. Men det stopper der, sånn på det praktiske planet Jeg har opplevd at hele eksosanlegget faller av, og jeg vet at det bråker og skramler. Derfor får jeg en viss følelse av at noe er galt på vei til svømming med sønnen. Jeg slipper ham av, kjører til obs, mens jeg tenker at jeg er altfor problemfokusert, og at det sikkert ikke er noe, det er sikkert bare mye snø som har festet seg på skvettlappene. Hvis det fortsatt heter det? De tingene som henger rundt dekkene, liksom i åpningen der. I allefall, det er sikkert mye snø og is der i de åpningene, det pleier å være det, om det er skvettlapper eller ikke På obs viser det seg at det verken er snø og is eller nedfallent eksosanlegg. Det er en god gammeldags punktering. Akkurat det er vel ikke det jeg trenger nå. Med

Feberfantasier

En gang må jo være den første, sies det, for alt Denne gangen altså for feberfantasier. Hallusinasjoner Ikke jeg, men minsten. Med feber så høy at det blinker i termometeret før jeg har fått det inn i øret hans. Helt i svime, stakkar, uten at jeg egentlig forstår hvor syk han er - Mamma, det er så høyt! Jeg tror han mener sengen. Den er jo ikke noe høyere enn den pleier å være? Det viser seg å være stemmene . De som står og roper borte i hjørnet på rommet hans - Jeg hører dem, de roper så høyt. Men jeg forstår ikke hva de sier Men vennen min, det er jo ingen her. Bare jeg, og jeg passer på deg - Nå rører sengen på seg, mamma. Få den til å stoppe! Han hulker og er redd. Samtidig som jeg kan snakke med ham, jeg får til og med helt klare svar på spørsmål om han vet hvor han er og hvem jeg er - Dette rommet, mamma, det er helt uendelig stort! Han er mer filosofisk enn vanlig. Og det er jo litt søtt, selv om jeg også blir redd. Nå har jeg altså o

6. desember

Det var en gang et julebord en lørdag kveld i desember. I Shippingklubben De fant tonen raskt, og avtalte å gå på konsert på nyåret. De drakk en siste øl, gikk sammen til hjørnet av Rockefeller, og derfra gikk de hvert til sitt - han til Bislett, hun til Grünerløkka. (Den dag i dag er det flere som fortsatt ikke tror på akkurat det, at de gikk hver sin vei, men det er helt sant) Det ble konsert i januar Det ble leilighet. Baby. Bryllup. Rekkehus. Ny baby. Til og med stasjonsvogn. Nå er det blitt hus. Milliongjeld Og i morgen er det 20 år siden den kvelden i Shippingklubben Jeg skal si tiden flyr i godt selskap

Vinyl

Jeg er ikke så imponert over Fargerike akkurat nå. Som sagt er det fullt kaos i huset. Alt henger sammen, og ingenting forsvinner fra stua før sy- og soverom er klare. Syrommet skal enkelt fikses med vinylbelegg på gulvet, og vi finner et helt greit et. Som selvsagt må bestilles. Endelig kommer det. Vi trenger 6•3 meter. Rullen hentes, vi får buksert den opp på syrommet, gjennom loftet, og tenker jo at det er en veldig tynn rull, men hva kan vel vi om vinyl? Akkurat nå tenker jeg at jeg kan fortsatt ikke så mye om vinyl, men om kvadrat og sånn kan jeg mer enn dem på Fargerike For belegget vi har fått er jo ikke 6•3 meter. Det er 6 kvadratmeter Så da blir det en uke til da, med fullstendig kaos

Hysterisk

Det kan bli litt mye for en enkel sjel om dagen. Hjemme er det jo fortsatt fullstendig kaos. På jobb er det et par ting å ta tak i. Ungene krever jo sitt. Jeg har kjørt tur-retur Oslo-Elverum to dager på rad. Det nærmer seg et julemarked. Og vi topper forrige uke med et foreldremøte på skolen, med politiet. Hun mener det sikkert godt, men for sånne som meg er det ikke så lurt å få høre om trettenåringer som lyver, drikker og raner. Særlig ikke etter den der tur-returen til Elverum, på bekmørk E6 i duskregn, med tørre linser og uten kaffe Jeg avrunder derfor torsdag kveld med et hysterisk innlegg om julemarkedet, på åttendeklasses foreldremøte. Jeg hører det selv, sånn halvveis inn i monologen, at jeg fremstår relativt gal, bestemmer meg for å være helt ærlig, og slår til med: - Om noen skulle tenke at jeg er litt på randen nå, så stemmer det på en prikk! Høydepunkt som forelder på foreldremøte der altså Heldigvis var ikke trettenåringen der. Han hadde sunket ned under bord

Hytteturfølelsen

Bilde
Det er kaldt over alt. Det trekker en del fra under en dør, men ikke så mye som forventet fra vinduene. Jeg har ikke rene klær, eller de er vel et sted, men jeg vet ikke nøyaktig hvor. Tegnesakene er sporløst forsvunnet, selv om jeg vet at jeg har sett dem et sted. For øyeblikket har vi åpen løsning på soverommene, det er åpent mellom to av dem, og det tredje har ikke vegg mot gangen. Det viser seg at taket er gulbrunt istedenfor hvitt, og vi har vegger i alle varianter, fra gråhvit via babyrosa og aprikos til smurfeblå. Det er støv og tapetrester over alt. På kjøkkenet er det ikke avtrekksvifte. Da vi laget pannekaker i går, holdt vi på å utløse brannalarmen. Hvordan har noen kunnet leve i førti år uten avtrekksvifte på kjøkkenet? Ellers faller kjøkkenet ned, særlig plasthyllene i det ene høyskapet. Derfor står det meste i esker på gulvet. Noe som igjen fører til at det ikke er spesielt mye gulvplass å bevege seg på. Benken er heller ikke så romslig. Men vi har oppvaskmaskin. Den fun

Vikram from Windows

Vikram ringer meg. Vikram from Microsoft. Det er antakeligvis noe galt med Mac-en min da? Det rare er at han ringer fra Torhild sin telefon. På 1881 står det at Torhild bor oppe i nord Hos 1881 kan jeg også klikke på en lenke:  Send blomster til Torhild Det er sånn at jeg lurer på om jeg burde gjøre det?

Nytt krypinn?

Vi selger. Etter tolv år flytter vi fra enderekkehuset vårt. Det er litt vemodig, og vi har en jobb foran oss i nytt hus, men det blir nok bra til slutt Så hvis vi nå får vasket godt og ryddet bort alt som har samlet seg gjennom tolv år, eller faktisk ennå lenger - vi finner uåpnede esker på loftet, etter forrige flytting - ønsker vi velkommen til visning på søndag og mandag Og du! Har du barn, og trenger barnehageplass, kan jeg nesten garantere deg plass i verdens beste barnehage om du kjøper hos oss Sjekk oss ut på Finn

Kjære Hege

Altså. Nå har dere vel nådd bunnen? På deres nettsider står det (direkte kopiert): HRS  mener at de verdimessige bærebjelker i vårt demokrati er: • likeverd mellom mennesker uansett etnisk, nasjonal eller religiøs tilhørighet • likestilling mellom kjønnene • religiøs frihet • ytringsfrihet • respekt for individets ukrenkelighet • lojalitet til velferds- og nasjonalstaten Dette er jo helt fantastiske bærebjelker. For oss alle. Retningslinjer vi burde strebe etter å følge Ironisk nok virker det ikke som dette gjelder dere selv? For den siste oppfordringen fra dere, gale gale mennesker, er å gå ut og ta bilder av muslimer, hvor som helst i Norge, for å visuelt dokumentere den kulturelle revolusjonen. Og dere kaller det til og med et unikt prosjekt Jeg, som skriver 650 ord uten å blunke, om nesten et hvilket som helst tema, mangler faktisk ord for å beskrive hva jeg føler nå Så jeg får klare meg med følgende: Kjære Hege: legg ned umiddelbart, bare legg ned he

Trøtt

Jeg sitter her med kaffen min en søndag morgen, og skal bare kjapt sjekke Facebook før jeg skal begynne alle dagens oppgaver Der ser jeg plutselig en test. En quiz faktisk. Den forteller deg om du lider av binyretretthet - Tror noen virkelig at en quiz kan gi svar på sånt? sier jeg litt oppgitt til mannen Han mener at man like gjerne kan få svar på nettet som fra en lege Det er godt jeg kjenner mannen min, ellers kunne jeg fort satt kaffen i halsen av en sånn kommentar. Ingen av oss mener nemlig noe sånt Jeg tar quizen, og tadaaa - utrolig nok viser det seg at jeg faktisk lider av binyretretthet. Jeg er egentlig ikke overrasket. Spørsmålene er så uspesifikke at de kan passe på hva som helst, og svaralternativene er totalt meningsløse. På spørsmålet "Lider du av høyt eller lavt blodtrykk?" må jeg velge mellom 'Ofte eller alltid', 'Noen ganger' eller 'Sjelden eller aldri'. Hva slags svar er det da? Og hva slags spørsmål? Etter å

Åndenød og mange millioner

Jeg har litt åndenød. For på en helt vanlig tirsdag svei vi rett og slett av noen kroner. På hus Og selv om det endte under takst og til nærmest gi-bort-pris i det området, er det mye penger. Veldig mye penger En sønn er sur, og en gleder seg Minsten sprudler og planlegger og tenker og funderer, og forsikrer seg om at vi husker å få med oss både pc, seng og  kampfisken   Robert på flyttelasset Eldstemann er litt mer mutt, og mener at Robert kanskje ikke lever så lenge en gang Problem solved Så hvis noen kjenner billige og pålitelige snekkere har vi en jobb for dem i november Og forresten: om noen trenger nytt hus, har vi jo også et fint et vi skal selge

Sidesyn

Jeg bruker linser og briller, og har gjort det siden jeg var 16. Da oppdaget jeg at det gikk an å sitte i klasserommet og faktisk se hva som sto på tavla. For en forbedring det var Nå har jeg i flere år slitt med at venstreøyet er tåkete. Jeg har vært både hos optiker og øyelege, men de insisterer på at alt er i orden. Den forrige optikeren ble til slutt så sur på meg, at hun rett og slett ba meg gå - Det er jo helt umulig å måle styrken din, du vingler fra +3 til -3 i samme undersøkelse. Skjønner du! Det er faktisk noe galt med det øyet, selv om alle insisterer på at det ikke er det. Jeg bruker det hver dag, jeg må jo se det best av alle Nå har jeg igjen vært på en sjekk, og endelig. Endelig! En som tror meg - Jeg ser grums der. Det er sånn man vanligvis ser hos eldre. Sånn som grå stær Hallo! Det får jo åttiåringer. Ikke jeg Så selv om det var et lite slag i trynet, er jeg glad for at noen endelig tror meg. Han sier ikke at jeg har grå stær, men at jeg

Yrkesvalg

Minsten: - Jeg skal bli politi når jeg blir stor Mamma: - Åja Minsten: - Vet du hvorfor? Mamma: - Nei...  (Altså, bortsett fra den åpenbare grunnen at du er åtte og det er et ganske vanlig yrkesvalg for åtteåringer?) Minsten: - Fordi politihunder Mamma: - ÅÅÅja. Det vil nok være noe for deg ja. Politihundefører. Men man må jobbe bra på skolen og få gode karakterer da, for å komme inn på politihøyskolen (Jeg bruker alle muligheter til å snakke om å jobbe jevnt og trutt på skolen, for at de ikke skal få sjokk i tiendeklasse) Minsten: - Jeg tar bare opp noen fag på Bjørknes privatskole jeg, det går så bra Ok, så vi må bytte til en radiokanal som ikke har reklame

Skapere

Jeg er med i et skaperkollektiv, Skaperverket, på Grünerløkka i Oslo Her selger vi egenproduserte varer av ymse slag - kort, trykk, keramikk, papir, skinnprodukter, treprodukter, klær og annet Det er en hyggelig butikk å være i, både foran og bak disken. Vi har litt av hvert, noe for enhver smak Men altså! Som sagt: egenproduserte varer. Hjemmelaget. Sydd. Heklet og strikket. Klippet og trykket og designet. Dreid og modellert. Med omtanke Så kommer det en dame og kjøper fem produkter. Prisen er ikke så avskrekkende. Og hun spør om hun får rabatt når hun kjøper så mye? Det er da jeg begynner å lure Ville du spurt om rabatt på H&M? På matbutikken? I bokhandelen? Nei, hun fikk ikke rabatt

Sol og regn

Bilde
Satser på solgul snurrekjole i regnet i sommer

Høy

Sønnen blir stor. Litt uoppmerksom i et par uker, og vipps så var han høyere enn meg Samtale ved middagsbordet i dag: - Jeg liker egentlig å være høy, jeg. Liker du det også, pappa? Pappaen er enig. Det er kult å være høy Heldigvis at han syns det da, siden han faktisk er høyere enn gjennomsnittet - Men mamma, jeg spør ikke en gang deg om du liker det, du vet jo ikke noe om å være høy du Kjepphøy er han i alle fall

Argumenter

Bilde
Du vet, når du for en gangs skyld tenker at du skal gå inn i en argumentasjon på Twitter - en utveksling av meninger på helt forskjellige plan - og så blir du grundig parkert etter fem minutter, fordi du ikke forstår hva motparten mener

Empatisk

Det er ikke alt jeg kan fortelle minsten, han er ekstremt empatisk - særlig overfor dyr. Så da nabopusen lørdag kveld terges så mye av skjærene at han faktisk glefser i seg en av dem, er jeg usikker på om det er noe minsten vil ta pent Det går overraskende greit, selv om han syns litt synd på skjæra. Men såpass er vel naturlig I dag kommer han løpende: - Mamma, pus har en mais i hodet! Maisen er altså en flått, i ganske godt hold, kan man si. Noe som tydeligvis er nytt for bygutten Han vil ta av flåtten. Det får han ikke lov til. Så kommer vi inn på hva som skjer med den når den faller av, han vil nemlig ikke få den på seg. - Da dør den . Forklarer jeg kort og greit. - Det er de små som ikke har sugd noe blod ennå, som er skumle, de setter seg fast på deg, ikke den der Og der kikker empatien inn igjen. For hvor lenge lever de små før de suger seg fast? Det er jo skikkelig dumt for dem da, om de bare lever en veldig kort stund før de fester seg på en katt eller noe.

Kjenner du denne damen?

Du vet - når du leser noe med et halvt øye, og tenker at jaja, det går sikkert greit, det er sikkert overdrevet Fordi du ikke helt vet hvor sønnens fødselsattest er Så i køen før grensekontrollen på Heathrow øver dere på å si alder på engelsk. -  For det kan hende mannen i skranken kommer til å spørre deg om noe, vennen Og så sier mannen i skranken: -  Er det din sønn? Har du noe bevis på det? For dere har ikke samme etternavn i passet, og da finnes det strenge regler her i England. Minsten klarer jo å si eight. På aldersspørsmålet som faktisk kommer. Men oppfølgingsspørsmålet er jo vanskeligere. - Hvem er denne damen? Kjenner du henne?  Det må jeg jo oversette, og hvem som helst kan vel si - Si jeg er mammaen din, du! Det er det mannen vil høre... Ikke mistenkelig i det hele tatt Vi får komme inn i England denne gangen. Med en advarsel. Og et lite kort med regler på. Så jeg kan lære til neste gang Mens mannen min sitter hjemme og mener jeg er dum som ikke har tatt

Storbarnsmamma

Jeg har jo vært mamma en stund, men det har vært til små barn Nå er jeg plutselig mamma til en stor gutt, som blir 13 om noen få måneder. Det er noe annet, noe rart og litt uventet. Jeg vet ikke helt om jeg er forberedt på det. Det kommer så brått på også, helt uten forvarsel går det opp for meg I dag er vi på date i byen, han på snart 13 og jeg. For han liker å spise lunsj ute og gå i butikker. Da vi går forbi et butikkvindu, oppdager jeg at han faktisk er høyere enn meg. Og jeg blir veldig oppmerksom på at han ikke lenger er en liten gutt Jeg bestemmer meg for å teste noen grenser. Det er jo ikke ofte jeg har ham på tomannshånd, ute av rommet hans og uten iPad. Så jeg tester ivei Jeg spør om han vil leie meg når vi går i byen, så jeg har kontroll på ham Leiing er visstnok på listen over ting mammaer ikke får lov til å drive med i offentligheten (og det er helt greit, jeg ville bare teste) Jeg spør om kjærester. Hvordan det ligger an i klassen på den fronten.

Lekser

Du vet du har steinerbarn når: - Lærer'n sier at selv om det står i boken at dere får bruke kalkulator så får dere ikke det - Hva mener du, kalkulator? - Dere får ikke lov å bruke det, selv om det står i oppgavene du har i lekse at du kan bruke kalkulator - Nei. Selvfølgelig! Hva er vitsen med å gjøre lekser hvis man får bruke kalkulator? Da lærer man jo ikkenoe Det er gutten sin det, tenker jeg

En vits

Hvordan ødelegge idyllen rundt middagsbordet: Storebror foreslår å ha vitsekonkurranse, hvem får mamma til å le mest Mamma ler av minstens vits. Ikke fordi vitsen er så morsom, men fordi han faktisk kan en vits, klarer å få frem poenget, og er strålende fornøyd med egen innsats Mamma ler også av storebrors vits. Kanskje ikke så veldig mye, men latter er det. Den er ikke spesielt morsom, men man ler jo gjerne høflig. Og så ler man som sagt av egeninnsatsen og hvor fornøyd man kan fremstå Det er da storebror klarer å si: - Haha, hun ler mer av min enn av din. Min vits er morsommere enn din Sånt sier man jo bare ikke. Minsten blir dødsfornærmet, tramper ut og slamrer med dørene. For det er nemlig urettferdig - storebror kan mange vitser, lillebror kan kanskje bare tre eller ti eller noe Når det er sagt, så syns mammaen egentlig at vitser ikke er så veldig gøy. Og det er i alle fall ikke gøy når alle blir sure Nå må jeg ha litt vin

Baderomsoppdatering

Bilde
Det nærmer seg Jeg har funnet trykknapp til do I dag får vi varmtvannstank. Og vask. Og do Og i går var jeg på Ikea for å finne speil En god illustrasjon på mannen og meg, den meldingen her

Drømmen om en trykknapp

Det er ikke nødvendigvis de tingene man tenker skal være vanskelig å få til på nytt bad som viser seg å være vanskelig Det er de der små tingene man ikke skjenker en ørliten tanke en gang i hverdagen, som viser seg å skape mye ekstra jobb Som trykknappen til do Den første butikken har bare sånne til 7.999,-. Antakeligvis gullbelagt. Den utgår, av naturlige årsaker Den andre butikken har ikke sånne knapper Den tredje butikken har mange. Og vi velger Grohe. Som passer om sisterna er Grohe. Noe snekkeren mener at det ofte er Rørleggeren installerer Geberit-sisterne. Tre dager etter at vi endelig har fått kjøpt den der knappen Tilbake i butikken for å bytte Grohe- med Geberit-knapp Noe som i mitt hode er en smal sak. Men som i virkeligheten viser seg å være mye mer komplisert For det er ikke så viktig hva det er bilde av på utsiden av knappen. Som jeg jo har vært så smart å ta bilde av, med telefonen min Det er nemlig to varianter inni der. Inni siste

Om Pokemon og mat

- Kjøttboller? Drar noen til Ikea bare for å spise kjøttboller? Ungene tror ikke sine egne ører - Vi hadde noe på fritids i dag... - Kjøttboller? spør mamma litt overrasket - Nei. Jeg vet ikke helt hva det var. Det lignet litt på Pidgeotto - Hæ? Hva er det? - Mamma, det er en Pokemon. Det er utviklingen til Pidgey - Jaha Er det ikke litt rart å spise Pokemon på fritids? Men hva vet vel mammaer - Ristoro? Kanskje? - Åh! Mener du risotto? Og det går opp for mamma at det ikke er konsistensen på fritidsmaten som ligner på en flyvende Pokemon, men navnet Egentlig litt beroligende, kjenner jeg

Nyheter fra verden og sånn

Bilde
Det viser seg etter kun noen få dager (eller kanskje det bare var noen timer) at Trump faktisk er gal Galere enn noen hadde trodd, og verden sitter sjokkert og ser på. Bortsett fra Ulf Leirstein da, han er fornøyd Trump er ufin mot journalister, legger på røret under samtaler med andre statsledere, sier opp justisministeren sin, skriker til alt og alle, og oppfører seg generelt som en liten trassen unge Finnes det ingen kvalitetssikring av folk som søker på stillinger i USA? De burde kanskje vurdere å innføre seks måneders prøvetid, for så å skrike You are fired!? Riktignok kan han få gjort mye galt på kort tid, med den farten det virker som han har satt avgårde i, men da vet vi i det minste at det er over om seks måneder Jeg lurer også litt på om twitterkontoen @realDonaldTrump kanskje er en parodikonto og ikke Trumps egen? Den går i alle fall andre parodikontoer en høy gang Men altså. Trump eller ikke Trump Jeg har virkelig større problemer enn som så. Vi

Dieselforbud

Jeg sier ikke at jeg absolutt må kjøre bil over alt. Jeg kan ta banen hvis det passer seg sånn. Jeg kjører heller ikke så ofte rundt med bilen bare for å kjøre liksom, så moro er det tross alt ikke lenger, etter å ha hatt lappen i 25 år Så jeg kjenner at dette dieselforbudet kommer til å strekke tålmodigheten min til det ytterste, både på onsdag og på torsdag - Beklager jobben, jeg må muligens ha fri hele dagen på torsdag når minsten skal til tannlegen  Uansett hva politikere, miljøforkjempere og Ruter måtte mene, så er det ikke akkurat sånn at jeg lekende lett og superenkelt kommer meg kollektivt fra jobb, innom skolen og opp til tannlegen i en fei. Det vil faktisk ta noen timer For riktignok skryter Ruter av kollektivtilbudet sitt, men det avhenger jo av at man skal noe i nærheten av der tilbudet gis. Og det skal tydeligvis ikke vi

Historien om en bil og en dag

Du vet den der dagen. Den dagen du våkner med hodepine. Det er 11 minus ute og ingen unger har noe særlig lyst til å stå opp Det er klart, du klarer det også. Du kommer deg i dusjen, får ungene i klærne, inn i bilen og til skolen. Og kjører videre Til du må stoppe for rødt lys, 150 meter fra jobb. Og bilen rett og slett bare ikke lar deg skifte gir. Uansett hva du gjør. Fri er tingen, liksom! Nødblink på. Clutch inn. Giret frem og tilbake. Men det går faktisk ikke. Du tenker et øyeblikk: - Gjør jeg noe galt? Er det ikke sånn man girer?  Når du har kjørt bil siden 1992, så er det mye som egentlig går på autopilot, og kanskje denne kunnskapen på magisk vis bare forsvinner? Men du gjør faktisk ikke noe galt, du kan fortsatt kjøre bil. Det er bare noe galt med bilen, ikke med deg. Plutselig. Helt uten forvarsel. Ingen lyd, ingen blinkende lys, ingenting I kaoset som oppstår får du på nødblinken. Du leter panisk etter telefonen. For å ringe en venn. Hvem da, liksom? Midt i

Det er Kant - og minsten

Jeg har lest filosofihistorie. Som så mange andre har jeg et halvt år med ex.phil bak meg. Det er et halvt år jeg ikke fikk noe særlig mye ut av Ikke forstår jeg hulelignelsen, ikke vet jeg noe særlig om metafysikk, Rousseau og Hegel er navn,  Bacon er mat,   jeg tenker og derfor er jeg (så litt Descartes der, altså), men så er det brått slutt på filosofien for min del Men det jeg faktisk kan si en del om, er hvordan Kant rullet seg inn i dyna for å få sove. Det sitter nemlig som klistret. Av alle unyttige ting her i verden I dag da jeg la minsten sa han: - I går rullet jeg meg inn i dyna og lå som en pølse. Jeg måtte jobbe litt for å få det til da Jeg tenker etter, og kommer på at jeg i går faktisk fant ham inni dynetrekket. Nå i kveld finner jeg ham - igjen - rullet inn i dyna som en pølse. Han har nok jobbet litt mer med teknikken, for det var tydeligere at det var noe sånt som hadde skjedd. I går kveld ante jeg jo ikke at det lå en plan bak kaoset Sånn i filosofi