Når man har barn kan man egentlig bare legge egne musikkønsker på hylla et par år, i alle fall i bilen. Siden vi har hatt innbrudd i bilen har ikke Sivert egen mp3-spiller heller, så vi er nødt til å høre det samme som han. I bil med dårlig anlegg er jo det en glede, vi hører gjentatte ganger fra baksetet: "Jeg trenger litt høyere lyd". Lydbøker kan vi bare glemme, da hører vi ikke halvparten av historien en gang, på grunn av de dårlige høyttalerne. Derfor går det mest i cd-er med musikk av ymse slag, barne-cd-er vel og merke. Jeg kan nå alle sangene til Kaptein Sabeltann, relativt ufrivillig og i rekkefølge. Etter Sabeltann fikk vi en periode hvor vi kun hørte Knutsen og Ludvigsens samlede. Man blir jo litt smårar av Knutsen i fistel og Ludvigsen på negerbass etter noen turer til Tønsberg, så vi forsøkte oss på en annen variant av minner fra egen barndom - nemlig Trond-Viggos samlede. Den har surret og gått nå i sikkert et halvt år, og jeg kan både rekkefølge og tekst på all
Jeg tenker ofte at det ikke er noe rart at skolene ikke får slutt på mobbingen når voksne overhodet ikke klarer å diskutere med skikkelige argumenter.
SvarSlett