Feberfantasier

En gang må jo være den første, sies det, for alt

Denne gangen altså for feberfantasier. Hallusinasjoner

Ikke jeg, men minsten. Med feber så høy at det blinker i termometeret før jeg har fått det inn i øret hans. Helt i svime, stakkar, uten at jeg egentlig forstår hvor syk han er

- Mamma, det er så høyt!

Jeg tror han mener sengen. Den er jo ikke noe høyere enn den pleier å være?

Det viser seg å være stemmene. De som står og roper borte i hjørnet på rommet hans

- Jeg hører dem, de roper så høyt. Men jeg forstår ikke hva de sier

Men vennen min, det er jo ingen her. Bare jeg, og jeg passer på deg

- Nå rører sengen på seg, mamma. Få den til å stoppe!

Han hulker og er redd. Samtidig som jeg kan snakke med ham, jeg får til og med helt klare svar på spørsmål om han vet hvor han er og hvem jeg er

- Dette rommet, mamma, det er helt uendelig stort!

Han er mer filosofisk enn vanlig. Og det er jo litt søtt, selv om jeg også blir redd. Nå har jeg altså opplevd dette også - feberfantasier. Et merkelig fenomen

Kommentarer

  1. Stakkars Vemund som har så høy feber. Du får gi han litt Paracet så kanskje både feber og fantasier roer seg.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Høstutstillingen neste?

Kjære Trude Mostue