tirsdag 28. april 2015

LinkedIn

Nå skal det sies at jeg ikke er spesielt aktiv på LinkedIn. Men jeg har en profil. Som er veldig spesifikt knyttet til min kompetanse: Bibliotekfag

Alle jobbene jeg har registrert er innen bibliotekfag. Samt en liten innførsel på søm. Jeg er Librarian i alle ansettelsesforhold. Og jeg har skills innen bibliotek

Derfor må jeg si jeg syns det er spesielt at jeg stadig får e-post fra LinkedIn, med Jobs you may be interested in: Associate professor in electronic automation. Senior vegplanlegger. Bergsprenger. Hot drinks service distributor


Vel blir jeg brukt til mye på nåværende arbeidsplass. Jeg kan både lage timeplaner i Sits og organisere norskprøver i tillegg til å låne ut bøker. Men det er jo bibliotekar jeg er da

Så nei, LinkedIn, jeg er ikke interessert i å bli veiplanlegger. Ei heller drikkedistributør, verken for kalde eller varme drikker

Men om dere trenger en bibliotekar som kan tagge utlysningene deres med riktige emner og koble dem mot emnene i brukernes profiler, så er det bare å ringe

søndag 26. april 2015

Meldeplikt

Forrige lørdag ringer telefonen. Det er mammaen min

Mamma: - Hei, er dere hjemme nå, så kommer pappa innom?

Jeg: - Eh. Nei. Det vil si, de andre vet jeg ikke noe om. Jeg er jo i Tyrkia

Mamma: - Hæ?! Tyrkia?!

Jeg: - Ja. Har jeg ikke sagt det? Jeg må jo ha fortalt det?

Mamma: - Nei det har jeg ikke hørt noe om

Tre dager senere ringer jeg mamma for å si at jeg er trygt tilbake i Norge igjen

Mamma: - Ja, nå er det bare to uker til operasjonen

Jeg: - Hæ? Operasjon?!

Det viser seg at vi faktisk ikke har kommunisert siden jul. Eller deromkring. Den gjensidige meldeplikten som har eksistert i omtrent førti år, er borte, ser det ut til

Jeg har altså vært en uke i Tyrkia, nærmere bestemt Ankara, på fotokurs

Mamma skal visst få ny hofte i mai

mandag 13. april 2015

Litt om pupper

- Mamma, du har store pupper! Sier minsten

Han er tydeligvis ikke så godt vant. Antakeligvis er han den eneste i hele verden som mener akkurat det. Jeg trenger ikke akkurat gå i spesialbutikk og få hjelp av damer med peiling, for å finne en bh som passer, liksom

Nå er det sånn her i livet, at damer må inn til kontroller for både det ene og det andre, det ene faktisk mer ubehagelig enn det andre, når de kommer opp i en viss alder. Det viser seg at jeg er kommet i den alderen

Jeg har i dag altså vært til mammografi. Og det er ikke noe jeg syns er spesielt festlig. Selv om det ikke frister til gjentakelse, forstår jeg det jo, at det kan være greit, og sier ja til å bli innkalt annenhvert år fremover

Man blir jo ikke yngre heller

Jeg tror ikke damen med røntgenapparatet er helt enig med minsten i at mamma har store pupper. Der hun drar, presser, stapper og trykker for å få puppen til å ligge mellom de to platene lenge nok til å få tatt et bilde, virker det i alle fall ikke som hun er overvettes imponert

Ikke nok med at hun sliter litt, jeg blir også bedt om å se til venstre mens hun holder på. Og ser rett i et speil. Det er ikke et vakkert syn. Det viser seg at vel er puppene små, og akkurat der og da veldig flate og rare i formen, men alt annet ser stort ut i det speilet. Særlig den bilringen

På toppen av det hele gjør det vondt

Det viser seg at det, ifølge den svenske legen jeg snakker med, er trygge og fine forhold inni mine pupper. Selv om jeg ser noen flekker på skjermen under ultralyden. Jeg forstår ikke nøyaktig alt hva han sier, han har en utrolig rar svensk dialekt. Men han smiler da han forklarer at det er ribbein. Det er i mitt hode litt rart at jeg bare har ribbein på venstre side, og ikke på høyre, men jeg er jo heller ikke lege, så det stemmer nok

Siden han smiler, mener jeg

(Og til dere som har googlet pupper og venter å finne flotte bilder av struttende saker både med og uten silikon her, må jeg nok dessverre skuffe dere)

torsdag 9. april 2015

På chiakjøret

Ikke fordi jeg er så veldig opptatt av å følge moten. Ikke fordi jeg er så innmari sunn. Men fordi det er superenkelt. Og overraskende godt. Det er ikke alltid jeg liker disse motegreiene, men denne liker jeg

Da er det jo en bonus at det er sunt da. Og sett i sammenheng med min andre nye greie - sykling til jobb - er det jo greit med denne effekten da:
"... frøet kan nemlig gi deg mer energi, øke styrke og utholdenhet..."

Alt som kan gjøre seg selv, så jeg slipper å koke, steke, forberede masse, men som bare skal blandes, svelle og spises. Genialt

Chiafrøpudding til frokost. Ny dille. Og ikke bare hos meg, ser det ut til, siden de fleste butikker er utsolgt for frøene


Bland to dl mandelmelk og en dl kokosmelk, tilsett tre spiseskjeer chiafrø, la stå i kjøleskap over natten, strø over det du måtte ønske av frukt eller bær, og vips - frokosten er klar


Ok. Så ser det litt ut som froskeegg. Men det er godt altså. Jeg lover deg

onsdag 8. april 2015

Sykkel for buss for bane

Om det passer for folk eller ikke, har Ruter altså bestemt at fra og med 7. april og en god stund fremover, vil ikke t-banen gå utover hit til provinsen. De har laget et alternativt opplegg med buss og slikt, men allerede første dag er jo det fullstendig kaos

Siden jeg både bor og jobber langs denne ruten, er det meget uheldig

Samtidig kan det kanskje være hell i uhell. Jeg bestemmer at det går sykkel for buss for bane her i vår. Nå får jeg jo en ypperlig anledning til å vise mine barn at jeg kan sykle

Noe de faktisk går rundt og tror ikke er tilfelle

Derfor får jeg opplæring av minsten, seks år og veldig tøff i trynet. - Jeg skal lære deg, det er best å gjøre det oppe på skolen (der er det nemlig flatt, og han lærte å sykle der for et par år siden.) - Du bare gjør sånn, mamma! Du setter deg på setet, skyver fra med foten og tråkker rundt!

Skulle du sett! Mamma kan faktisk sykle! Ikke så fort i oppoverbakker, riktignok, og det knirker faretruende i sykkelen underveis, muligens under den overraskende vekten den ikke har kjent på et par-tre år. Men jeg kan

Om jeg fortsatt kan i morgen, om jeg i det hele tatt kan bevege meg i morgen, er jo en helt annen sak

Og så er det jo mulig at det blir bil for sykkel noen dager. Særlig på dager med regn eller snø. Eller yr. Eller på kalde dager. Eller dager med meget varm og stekende sol. Eller dager jeg har ekstra mye å gjøre. Eller dager jeg er veldig sent ute. Eller de dagene jeg bare ikke føler for å sykle

tirsdag 7. april 2015

Bloodline

Jeg har sagt det før, og må si det igjen: Jeg er på seriekjøret. En film blir ofte for lang, og jeg syns det er vanskelig å finne noe som fenger. Men serier - har jeg først funnet en serie jeg liker, er det veldig deilig å bare synke inn i den. En episode er jo gjerne like god som den forrige

På Netflix finnes det jo et utall serier, mer eller mindre gode. Det kommer stadig noe nytt, og jeg får ikke med meg alt. Men forrige dagen snappet jeg opp at serien Bloodline skulle være så god. Så hvorfor ikke gi den en sjanse?

Det er ikke så ofte jeg liker disse verdensbestselgerne, verken når det gjelder filmer, bøker eller serier. Men denne liker jeg. Jeg kan ikke helt sette fingeren på hva jeg liker. Den fremstår litt stillestående, og litt rotete, men det er hele tiden noe der som gjør at jeg vil se videre

Vi er gjennom fire episoder, bare ni igjen. Så er det bare å tipse meg om en ny serie etter det!

søndag 5. april 2015

Harry Potter

Som om det ikke er gøy nok med sauen Shaun i London, drar vi også til det aller helligste: Warner Bros. studio og Harry Potter

Minsten gleder seg i flere uker, og kan det meste det er verdt å vite om Harry, Hermine, Ronny, Humlesnurr, Noldus, Galtvort og alt det andre. Blant annet viser det seg at han kan overraskende mye om tryllestaver - av 20 forskjellige kan han peke ut og navngi sikkert minst 15. Han kan de fleste trylleformler, fra de helt uskyldige som Lumos (for å få lys i tryllestaven) til de ulovlige som Avada Kedavra (som dreper). Jeg er sikker på at han hadde gjort det stort i Harry Potter trivia quiz

Det tar sin tid å komme til studioet, med tog fra London Euston til Watford Junction. (Vi blir sendt til både spor ni og spor ti av funksjonærer på stasjonen, så kanskje det faktisk blir 9 3/4?) Et lite tips: Ta toget som går direkte, ikke det som stopper på alle stasjoner - det tar dobbelt så lang tid


Fra Watford Junction går det buss, den er relativt lett å få øye på. Man må være på plass ved studioet en halv time før tiden som står på billetten, det er visstnok ganske viktig. Om det faktisk skjer at man ikke får komme inn om man er forsinket, vet jeg ikke, vi tar nemlig ikke sjansen på å sjekke ut akkurat det. Og forresten: Man må ha bestilt billetter på forhånd. Ellers kan det skje at man ikke kommer inn

Minsten har som sagt gledet seg i ukesvis, men endelig inne i storsalen, blir han mutt og stille. Jeg tror rett og slett det er så overveldende at det nesten blir litt for mye. Vi får informasjon om rekvisitter, skuespillere, manus og mye annet - blant annet får vi høre at det er laget 17.000 bokser med tryllestaver, alle merket med navn, for hånd, til Ollivanders tryllestavbutikk. Man leker visst ikke filminnspilling!


Rekvisitter er det nok av. Vi finner gullegget Harry må åpne under Tretrollmannturneringen. Vi finner De vises sten. Vi ser gullsnoppen. Sopelimer. Ildbegeret. Voldemorts kapper. Masse tryllestaver. Lucifus Malfangs lange lyse hår. Hambusen som blir til Nilus' bestemor. Uendelig mange småting vi kjenner igjen fra bøkene og filmene. Sovesalen. Gygrids hytte. Humlesnurrs kontor


Vi flyr i bilen til Arthur Wiltersen, på grønnskjerm. Hele familien får plass i bilen, og vi kommer oss så vidt unna Galtvortekspressen. Takk og lov


Nytt av året er at selve Galtvortekspressen faktisk er på plass i studioet. Det er jammen trangt inne i toget, og trallene med godteri kan ikke være veldig store


Høydepunktet kommer halvveis - da er det tid for Butterbeer, Smørterøl. Minsten elsker det. Eldstemann syns det er godt, men kremen er litt for søt. Mannen klarer et glass. Mamma drikker en helt vanlig Carlsberg, den er helt uten søt krem



Vi går innom Hekkveien 4, sjekker ut Fnattbussen og huset til Harrys foreldre, og prøvekjører både bilen til Arthur Wiltersen og motorsykkelen til Gygrid


Mot slutten kommer vi til selve Diagonallmenningen. Her er butikkene til Ollivander og Madam Malkin, banken Flirgott, morobutikken til Fred og Frank Wiltersen, ugleriet og mye mer


Hele turen ender i en enorm butikk hvor alt kan kjøpes. For gompepenger. Mange gompepenger. Det er relativt dyrt med Harry Potter-stæsj, og minsten ønsker seg skoleuniformen til Harry Potter. Det går ikke. Den er for dyr. Vi kompromisser med Ukruttkartet, som er kjempedyrt, men tross alt ikke like dyrt som uniformen



Jeg tror minsten hadde ønsket seg et sted hvor man får gjøre mer. Ikke bare se. Samtidig syns han det er utrolig gøy å se og oppleve alt han har lest om og sett på film. Pappa og eldstemann syns det er spennende, til tross for at de ikke er like godt inne i Harry Potters verden som minsten og mamma

Selv om det er dyrt, både inngangsbillettene og alt det andre som hører med til en sånn tur (transport, mat, kaffe, stæsj) tror jeg vi kan konkludere med at det er verdt det. Det blir nok ikke mindre lek med Harry Potter etter dette

Og skulle dere ha spørsmål om Harry Potter, er det altså bare å ta kontakt med minsten, han vet det meste som er verdt å vite

lørdag 4. april 2015

Shaun in the city

Det er påske, det er ferie og det er gøy for liten og stor




Frem til 25. mai kan du finne 50 forskjellige sauen Shaun rundt i Londons gater. Jeg kan love deg at du blir litt hektet


Minsten og mamma får dilla, og mens storebror drar med seg pappaen gjennom Dungeons, med både skremsel og tortur, tar vi oss en langtur rundt i byen på jakt etter Shaun

Vi møter ganske mange mennesker med kart, mobil, gps og små barn på slep, på steder jeg aldri har vært før. Det viser seg at det finnes ganske mange bare rett rundt hjørnet fra hotellet vi bor på, og vi ender opp med en samling på 22 forskjellige sauen Shaun. Det er en fin måte å få sett nye deler av byen, det her



Du kan også laste ned en app. Det gjør ikke vi, men jeg tror den fører til enda mer gøy, med koder og registreringer og alt mulig. Vi holder oss til å ta bilder av alle vi finner

Fra juni vil det være 70 Shaun-er i Bristol, og i oktober skal alle skulpturene auksjoneres bort. Inntektene fra hele denne kampanjen går til Wallace & Gromit's children's charity, som støtter barn på sykehus i hele Storbritannia


Det er en super måte å få med seg litt umotiverte barn rundt i London - og så slår jo konkurranseinstinktene inn, samtidig som inntektene går til et godt formål

Vi er litt uenige om hvilken Shaun som er kulest. Minsten mener kake-Shaun i Covent garden er den fineste, jeg liker best Gruffalo-Shaun på Picadilly cirkus

Jeg ønsker meg en slik kampanje her i Oslo. Minsten ønsker seg en Shaun i hagen. Vi får se 8. oktober! Eller kanskje ikke. Det holder kanskje med bilder av de 22 vi faktisk finner

torsdag 2. april 2015

When in London

Ja

Påskeferie er hardt. Det skjer veldig mye

Blant annet Harry Potter, toetasjes buss, Tower bridge, en brann, fishandchips



Da takker vi netflix når vi tar en pustepause på hotellet


LinkWithin

Related Posts with Thumbnails