Innlegg

Viser innlegg fra juli, 2012

Sverigetur

Bilde
Nordens ark. Svensk dyrepark med ville og utrydningstruede dyrearter. Og høner, gris, geit og hest. Staselig kar, det her! Det går litt trått, gutta er liksom ikke overbegeistret. Tigeren sover jo bare. Ulven er vanskelig å se. Noen villkatter finner vi aldri. Selv om eldstemann gjentatte ganger gjør oss oppmerksom på at det er  kjempegøy i dyreparken . Vi aner jo at det ligger noe under. Han vil til et helt annet sted i Sverige. Nær grensen til Norge. Jeg overhører en pappa si til sin sure datter som sitter og streiker på veien innover i skogen full av ville dyr (på svensk, fritt oversatt til norsk etter hukommelsen): Men Maria, snälla, - tenk på at det er ulv her, det er lurt å holde seg i nærheten av mamma og pappa da, ellers kan den komme og ta deg! Sånne trusler ville jeg aldri kommet med, i alle fall!, trøster jeg meg med der jeg sleper en motvillig åtteåring og en litt morsk Sabeltann forbi villhester og traner, og tenker at det er godt å av og til se at andre

Krabbefiske i regnvær

Bilde
Vi er ikke kjent for å være særlig ivrige på uteaktiviteter. Spesielt ikke i regn. Men det går jo ikke an å sitte og vente på fine og varme og solfylte sommerdager her i landet. I dag tar vi på oss det vi har av regntøy. Og kan nå i ettertid konkludere med at de voksne i huset trenger noe mer vanntett. Vi tar med oss bøtter, spader og krabbefiskestenger, og kjører i øsende regn til Ingierstrand. Det er en suksess. Vi er helt alene på stranden. Regnet øser ned, men tar seg en pause innimellom. Minsten får den første krabben. De liker kokt skinke, til informasjon. Storebror blir veldig tøff og plukker dem opp en etter en. Lillebror er litt skeptisk og vil ikke holde, bare se på veldig nærme. Til og med mamma holder i en. Vi får atten stykker. Noen ganske store og noen veldig små. Til slutt slipper vi dem ut igjen på stranden, så de kan krabbe ut i vannet. Dette må da resultere i massevis av foreldrepoeng?

Saldoen

er helt sikkert ikke så veldig positiv. Men det vet jeg ikke helt sikkert. For jeg får ikke logget meg inn i nettbanken. For jeg har fått ny telefon, med nytt abonnement. Derav antakelsen om den lave saldoen. Og fordi jeg har nytt abonnement virker ikke bank id for mobil lenger. Og jeg må logge meg inn i nettbanken og registrere det nye sim-kortet i løsningen til banken. Som jeg jo ikke får gjort fordi jeg ikke får logget meg inn i nettbanken. Fordi jeg har nytt abonnement. Når det er sagt, så har jeg strengt tatt ikke nytt sim-kort ennå, og den nye telefonen med det nye abonnementet ligger enn så lenge ubrukt. For jeg må ha et lite sim-kort. Det har jeg ikke. Jeg har forsøkt å bestille nytt kort, men får bare en feilmelding hos Telenor. Så enten går ikke bestillingen gjennom, eller så får jeg fem sim-kort i posten om kort tid. Så kan man jo spørre seg om jeg virkelig trenger ny telefon. Men det har jeg ikke tenkt til å spørre meg om akkurat i kveld. For jeg er sur og grinete o

Holmsbu

Bilde
Mannen får et opphold på holmsbu i førtiårsgave. Med meg da. For å være helt ærlig er det en liten baktanke med det hele. Siden jeg blir 40 neste år, legger jeg lista høyt... Det er strålende vær, bedre dag kunne vi vel ikke valgt. Vi bader, spiser utrolig mye god mat, drikker bobler, og nå ser vi på båter fra hotellrommet. Vi kan ikke så mye om båt, men ser forskjell på motorbåt og seilbåt. Og det er mye båt her ute, kan jeg love. Vi har tidtrøyte i flere timer ennå. Eneste ulempen er at det hele skulle være så hemmelig at jeg dessverre glemte å pakke briller og ekstra linser til mannen. Han får velge mellom å sove med dagslinser eller ikke se noe i morgen. Men sånn rent bortsett fra det, er mannen fornøyd med gaven... - Blogget på iPhonen min!

Hurra for deg...

Bilde
Min facebookstatus i dag: - er gift med en førtiåring! Mannen: Hva!? Er du gift med en annen?! Gratulerer med dagen, mannen min! Man er ikke eldre enn man føler seg! Så selv om jeg føler meg som nærmere åtti for tiden, er du bare ungsauen.

Bursdag - igjen

Bilde
Så er det den tiden på året. Bursdagen min. Den kommer stadig oftere, syns jeg. Kanskje det har noe med alderen å gjøre? Jeg elsker bursdager. I år blir jeg 39. Neste år blir jeg 29. Og det vil jeg så fortsette med i uoverskuelig fremtid. Dette er hardt. Kanskje jeg ikke elsker bursdager så mye lenger? I året som har gått har jeg tydeligvis vært supersnill, for dagen har vært en av de beste i sommer. Det sier mye om sommeren i år. Heldigvis blir mannen 40 før meg. Lenge før meg. Faktisk allerede om fire dager.

Middagsønsker

Bilde
Minsten blir sulten i bilen hjem fra tante i dag. Og den litt spesielle samtalen utspiller seg (fritt etter hukommelsen): Blå heisekran?? Mamma: Hvis du er sulten må du vente til vi kommer hjem Minsten: Jeg vil ha heisekran til middag jeg! Mamma: Jaha, heisekran? Minsten: Ja. Men den må stekes først da, i en kjele. Den er litt hard. Men den blå er ikke så hard. Mamma: Hvordan fanger du den da? Minsten: Jeg bare gjør sånn her (og viser at han slenger den over skulderen).  Mamma: Jaha. Er det den gule du skal spise da? Minsten: Nei, jeg skal ha en blå. Du kan få en gul. Pappa kan få en rød. Det kommer mer, detaljert, informasjon om kokefasthet og smak og sånn, men jeg husker ikke alt. Inne langs vannkanten langs Mosseveien er det ganske mange kraner. Pappa: Her vennen, her kan du finne heisekran til middag Minsten: Jeg skal jo ikke ha heisekran i dag! Det skal jeg ha i morgen Så feil kan mammaer og pappaer altså ta. Man fanger ik

Kjære John Smits

Bilde
Det gjelder været. Som du kanskje kan tenke deg. Jeg tror ikke på Gud, derfor dropper jeg henvendelsen den veien. Jeg tror heller ikke på Storm weather center, siden de har hovedsete på Vestlandet og sikkert mener dette er naturlig og helt greit. Noe det ikke er. Hadde dette vært naturlig for meg, ville jeg i utgangspunktet ha bosatt meg i Bergen. Noe jeg ikke har. Jeg ser du mener været ikke har forandret seg noe særlig, at vi bare vil huske de gode minnene fra åttitallet, da somrene var lange og varme og tørre, men at det regnet like mye som nå. Jeg tror du tar feil, og mener bestemt at det var mer sol den gang. Spesielt fordi jeg var et barn som helst lå med nesen i en bok fremfor fysisk utfoldelse ute i solen. Antakeligvis til stor frustrasjon for opphavet. Nå som jeg har barn selv, merker jeg at det er veldig viktig å være ute. Så jeg angrer nesten litt på det nå om dagen, alle dagene jeg lå inne og leste, på åttitallet, i solen. Nå skal det sies at jeg en ga

Om gjerder og sånn

Bilde
Det er ganske mange tanker som rekker å fly gjennom hodet på mamma fra hun hører eldstemann rope at minsten har falt over gjerdet til hun selv kommer seg ut til nevnte gjerde. Er det mye blod? Falt han med hodet først rett i asfalten? Er nakken brukket? Hvor er bilnøklene? Hva gjorde han på gjerdet? Han hadde kanskje ikke hylt så høyt om han hadde landet med hodet først? Hvem skal passe de to store mens vi kjører til legevakten? Må vi kanskje heller ringe ambulanse? På ti sekunder er mamma gjennom huset og ut på forsiden, mens pappa tar veien gjennom hagen. Og begge kommer frem samtidig og finner storebror som står og holder lillebror i føttene, dinglende på utsiden av hagegjerdet. Med hodet ned ja. Det er klart Klatremus klatrer på gjerdet... Lillebror hyler som en stukken gris. Men mamma kan ikke se noe blod. Han har jo heller ikke gått i bakken. Han henger bare der og dingler. Og hyler. Han hyler ikke fordi han har slått seg. Han hyler fordi han er sint - ford

Sommerdagen

Bilde
Jeg er solbrent, ikke rustrød. Vi har grillet og sittet ute og spist, uten ullteppe. Vi har spist is. Og eldstemann har dyppet tærne i Spikersuppa.

Instagram - og dagens lille utflukt

Bilde
Jeg er litt på Instagram-kjøret. Sammen med en god del andre rundt i verden, ser jeg. Min siste oppdagelse nå, er StickyGram - små magneter av mine egne Instagram-bilder. Kjempesøte, ble de. Ikke er det dyrt heller. Og det går superkjapt. Selv fra USA. Jeg bestilte for seks dager siden, og i dag ligger de i postkassen. Nå lurer jeg bare på om det er bra eller dumt at det er så enkelt og så billig. Jeg får jo stadig nye favoritter blant bildene mine?! Noen av dagens mobile blinkskudd følger under. Gjett hvor vi har vært! Og gjett hvem som blir på jordens overflate og dropper togturen ned i +7 grader... Frostrøyken ligger over bakken utenfor tunnelåpningen. Å sette seg frivillig i en mørk vogn med gitter og krok på døren, for å bli kjørt 300 meter ned i et iskaldt fjell - neppe. Ikke helt min greie nei. Eldstemann derimot, strålende fornøyd. Heldigvis har han en pappa som gladelig blir med på slik galskap, med ørepropper og hjelm. Mamma og minsten venter he

Når Knerten tvangsgiftes

Bilde
Minsten er glad i teater, og vi går på Annes dukketeater i Frognerparken. Det er en sen forestilling for treåringer, klokken seks, men det er tross alt ferie, så da er det vel greit. Tre små kompiser er klare for Knerten og Karoline. Stykket varer 25 minutter, og er relativt enkelt, spør du meg. Men så er det vel ikke jeg som er i målgruppen heller. De som er i målgruppen, ler når Lillebror leter etter Knerten, sitter storøyd og følger med når de skumle jentene kommer og leter etter Knerten, og syns det er morsomt at han absolutt ikke vil gifte seg med den ivrige Karoline. Karoline vil nemlig veldig gjerne gifte seg, og Knerten lures inn i ekteskapet. Noe motvillig sier han til slutt ja. Og får en baby i bryllupsgave, i en papirpose. Som sagt, en veldig enkel historie. Litt kort, syns minsten. Litt psykedelisk, syns mammaen. På vei ut får alle bryllupsbilde, laminert og alt mulig. Til stor glede. Alt i alt en fin tur på teater.

Prosjekter på regndager

Bilde
Noe må man jo finne på når det regner. Jeg har perlet en del ugler igjen, for å lage uro. Mer om dem senere. I dag har jeg laget settekasse. Eller, jeg har ikke laget kassen, jeg har klippet og limt og gjort en i utgangspunktet ganske kjedelig kasse fin og flott. Sønnen blir i alle fall imponert over mamma. Den skal fylles med trådsneller, og stå dekorativ og fin i hylla. På syrommet. Når den tid kommer. Syrommet er et litt større, ennå ikke påbegynt, prosjekt. Dessverre koster det litt mer enn kroner 81,46 hos Søstrene Grene.

Marked

Bilde
Dragemamma har vært på marked igjen. Og konstaterer nok en gang at det er veldig greit å ha en ordentlig jobb med fast inntekt ja. Om jeg ikke fikk solgt så mye, så fikk jeg i det minste tatt noen fine bilder. Og snakket med hyggelige folk. Trenger du en ny bukse til minsten? Eller et snurreskjørt? Eller en blå kjole med fisk på til deg selv? Bare si ifra, så ordner vi det. Staselig lysekrone utenfor Blå Ja, søndagsmarked... Noen bukser. Den øverste ble solgt Vimpler, og dynetrekk til vogndyne Snurreskjørt og en voksenkjole Vimpler. To rekker med fem på hver

Om Egner og slikt

Bilde
Vi feirer Egneråret med en god blanding av Hakkebakkeskogen, Kardemommeby og Karius og Baktus her i huset. En blanding av Bakermester Harepus og bakeren i Kardemommeby Minsten kan det meste, og det er ganske imponerende hvor mye tekst og melodi som kan få plass inni et så lite hode. Det kan nok gå litt i surr, sangene blir en god blanding og versene kommer ikke alltid i riktig rekkefølge. Men om Klatremus møter på Kasper, Jesper og Jonatan på vei til tannlegen, det gjør jo egentlig ikke noe.  Dessuten har Egner en del ord som ikke er en del av vårt daglige vokabular, det er ikke alltid minsten forstår helt hva Egner ønsker å si. Røverfangevise, for eksempel, får en egen vri hos oss:  Vi må være stille - så stille som vi kan. For vi skal fange røverne - og sette dem i vann. Og etter det jeg vet om røverne, så aner det meg at det vil være en verre straff enn å sette dem i band, som bakeren, pølsemakeren og kjøpmann Berg egentlig har planer om.

Sommerferie

Bilde
Endelig er den her. Sommerferien. Små som store går inn i sommerferiemodus med det samme de kommer inn døren. Minsten proklamerer: Jeg skal bare hvile litt . Her skal ikke et eneste sommerferiesekund misbrukes.

Svart belte...

Bilde
Hvordan bruke opp alle feriepengene? Gå inn på guttelus.no Legg i handlekurven alt det du har lyst på. Og jeg lover deg - det er mye Bli irritert når du ikke får betalt fordi du ikke har den nettbankkodedingsen Dra heller til den fysiske butikken til Guttelus på Lilleaker Jeg lover deg - halve ferien går dukken etter ti minutter der inne.  Dragemamma snakker av egen (dyrkjøpte) erfaring Til mitt forsvar er det kun ting som er helt nødvendig å ha: Melaminasjetter med høner på. Det må man simpelthen ha. Nå som jeg har ny benk på terrassen og skal ut i fire ukers sommerferie. Vi skal jo sitte ute i solen og spise lunsj hver dag. Hvem trenger vel ferie i utlandet da? Rice-bokser med lokk. De er uunværlige når det er rester fra lunsjen vi skal spise hver dag i sommer. Dessuten har jeg ønsket meg slike i flere år. Nok en uglepute. Siden jeg vant en , og har to gutter, må jeg nesten ha en pute til. Dessuten passer de fint til det nye sengetøyet jeg har syd

Jensens

Bilde
Første gangen mannen og jeg var i København, spiste vi på Jensens bøfhus. Jeg husker det fortsatt. De har gode biffer. Noe jeg sjelden spiser. Nå har vi barnefri, og lysten til å lage middag selv er liten. Derfor er det med stor glede jeg oppdager Jensens bøfhus i Oslo. Det begynner ikke så bra, når vi må sitte utenfor og vente på bord i en halvfull restaurant. Og den svenske serveringsdamen, som høyt og overrasket sier til de som kommer etter oss: Venter dere? Å ja, jeg er så dårlig på å huske! burde kanskje få seg et lite kurs i kundebehandling. Hun snakker engelsk med de danske kollegene sine. Hun virrer mye rundt, men har likevel utrolig dårlig oversikt. Til og med jeg, som bare sitter stille og ikke får lønn fra Jensen, har mer oversikt over hva som skjer ved bordene i lokalet. Mannen ved vindusbordet blir, etter ti minutters forgjeves kontaktsøking, lei. Han slenger surt 100 kroner på bordet, for ølen han faktisk  har fått, og går. Det tar enda ti minutter

Søndagsmiddag

Minsten spiser søndagsmiddag hos mormor.  Han tygger og tygger, må til slutt gi opp, og konstaterer:  Det blir aldri borte... Kjøttet er ikke akkurat fra den møreste oksen. Heldigvis ler kokken