mandag 30. juli 2012

Sverigetur

Nordens ark. Svensk dyrepark med ville og utrydningstruede dyrearter. Og høner, gris, geit og hest.

Staselig kar, det her!
Det går litt trått, gutta er liksom ikke overbegeistret. Tigeren sover jo bare. Ulven er vanskelig å se. Noen villkatter finner vi aldri. Selv om eldstemann gjentatte ganger gjør oss oppmerksom på at det er kjempegøy i dyreparken. Vi aner jo at det ligger noe under. Han vil til et helt annet sted i Sverige. Nær grensen til Norge.

Jeg overhører en pappa si til sin sure datter som sitter og streiker på veien innover i skogen full av ville dyr (på svensk, fritt oversatt til norsk etter hukommelsen): Men Maria, snälla, - tenk på at det er ulv her, det er lurt å holde seg i nærheten av mamma og pappa da, ellers kan den komme og ta deg!

Sånne trusler ville jeg aldri kommet med, i alle fall!, trøster jeg meg med der jeg sleper en motvillig åtteåring og en litt morsk Sabeltann forbi villhester og traner, og tenker at det er godt å av og til se at andre faktisk har sure og tverre unger også. Det er jo dager da jeg tenker at det bare gjelder oss.

Jeg truer ikke med at det vil bli spist av ulv eller angrepet av tiger. Den ville nok uansett ikke hatt noen virkning. De forstår jo at dyrene er trygt plassert bak høye strømgjerder.

Truslen som fungerer best hos oss, vil være: Da stopper vi ikke på Norby. Da blir det ikke noen tur i godtebutikken.




lørdag 28. juli 2012

Krabbefiske i regnvær

Vi er ikke kjent for å være særlig ivrige på uteaktiviteter. Spesielt ikke i regn. Men det går jo ikke an å sitte og vente på fine og varme og solfylte sommerdager her i landet.


I dag tar vi på oss det vi har av regntøy. Og kan nå i ettertid konkludere med at de voksne i huset trenger noe mer vanntett. Vi tar med oss bøtter, spader og krabbefiskestenger, og kjører i øsende regn til Ingierstrand.


Det er en suksess. Vi er helt alene på stranden. Regnet øser ned, men tar seg en pause innimellom. Minsten får den første krabben. De liker kokt skinke, til informasjon.


Storebror blir veldig tøff og plukker dem opp en etter en. Lillebror er litt skeptisk og vil ikke holde, bare se på veldig nærme. Til og med mamma holder i en.


Vi får atten stykker. Noen ganske store og noen veldig små. Til slutt slipper vi dem ut igjen på stranden, så de kan krabbe ut i vannet.


Dette må da resultere i massevis av foreldrepoeng?

fredag 27. juli 2012

Saldoen

er helt sikkert ikke så veldig positiv. Men det vet jeg ikke helt sikkert. For jeg får ikke logget meg inn i nettbanken. For jeg har fått ny telefon, med nytt abonnement. Derav antakelsen om den lave saldoen. Og fordi jeg har nytt abonnement virker ikke bank id for mobil lenger. Og jeg må logge meg inn i nettbanken og registrere det nye sim-kortet i løsningen til banken. Som jeg jo ikke får gjort fordi jeg ikke får logget meg inn i nettbanken. Fordi jeg har nytt abonnement.

Når det er sagt, så har jeg strengt tatt ikke nytt sim-kort ennå, og den nye telefonen med det nye abonnementet ligger enn så lenge ubrukt. For jeg må ha et lite sim-kort. Det har jeg ikke. Jeg har forsøkt å bestille nytt kort, men får bare en feilmelding hos Telenor. Så enten går ikke bestillingen gjennom, eller så får jeg fem sim-kort i posten om kort tid.

Så kan man jo spørre seg om jeg virkelig trenger ny telefon. Men det har jeg ikke tenkt til å spørre meg om akkurat i kveld. For jeg er sur og grinete og vet jo selvsagt at jeg ikke trenger ny telefon, og det er jo mye enklere med den jeg har, for da har jeg både et sim-kort som passer i telefonen, og jeg har tilgang til nettbanken min. Og ville selvsagt også hatt mye mer penger på kontoen. I nettbanken.

torsdag 26. juli 2012

Holmsbu

Mannen får et opphold på holmsbu i førtiårsgave. Med meg da. For å være helt ærlig er det en liten baktanke med det hele. Siden jeg blir 40 neste år, legger jeg lista høyt...

Det er strålende vær, bedre dag kunne vi vel ikke valgt.

Vi bader, spiser utrolig mye god mat, drikker bobler, og nå ser vi på båter fra hotellrommet. Vi kan ikke så mye om båt, men ser forskjell på motorbåt og seilbåt. Og det er mye båt her ute, kan jeg love. Vi har tidtrøyte i flere timer ennå.

Eneste ulempen er at det hele skulle være så hemmelig at jeg dessverre glemte å pakke briller og ekstra linser til mannen. Han får velge mellom å sove med dagslinser eller ikke se noe i morgen.

Men sånn rent bortsett fra det, er mannen fornøyd med gaven...













- Blogget på iPhonen min!

onsdag 25. juli 2012

Hurra for deg...

Min facebookstatus i dag: - er gift med en førtiåring!


Mannen: Hva!? Er du gift med en annen?!

Gratulerer med dagen, mannen min! Man er ikke eldre enn man føler seg!

Så selv om jeg føler meg som nærmere åtti for tiden, er du bare ungsauen.

lørdag 21. juli 2012

Bursdag - igjen

Så er det den tiden på året. Bursdagen min. Den kommer stadig oftere, syns jeg. Kanskje det har noe med alderen å gjøre?

Jeg elsker bursdager. I år blir jeg 39. Neste år blir jeg 29. Og det vil jeg så fortsette med i uoverskuelig fremtid. Dette er hardt. Kanskje jeg ikke elsker bursdager så mye lenger?

I året som har gått har jeg tydeligvis vært supersnill, for dagen har vært en av de beste i sommer. Det sier mye om sommeren i år.



Heldigvis blir mannen 40 før meg. Lenge før meg. Faktisk allerede om fire dager.

fredag 20. juli 2012

Middagsønsker

Minsten blir sulten i bilen hjem fra tante i dag. Og den litt spesielle samtalen utspiller seg (fritt etter hukommelsen):

Blå heisekran??
Mamma: Hvis du er sulten må du vente til vi kommer hjem

Minsten: Jeg vil ha heisekran til middag jeg!

Mamma: Jaha, heisekran?

Minsten: Ja. Men den må stekes først da, i en kjele. Den er litt hard. Men den blå er ikke så hard.

Mamma: Hvordan fanger du den da?

Minsten: Jeg bare gjør sånn her (og viser at han slenger den over skulderen). 

Mamma: Jaha. Er det den gule du skal spise da?

Minsten: Nei, jeg skal ha en blå. Du kan få en gul. Pappa kan få en rød.

Det kommer mer, detaljert, informasjon om kokefasthet og smak og sånn, men jeg husker ikke alt.

Inne langs vannkanten langs Mosseveien er det ganske mange kraner.

Pappa: Her vennen, her kan du finne heisekran til middag

Minsten: Jeg skal jo ikke ha heisekran i dag! Det skal jeg ha i morgen

Så feil kan mammaer og pappaer altså ta. Man fanger ikke heisekraner dagen før de skal spises. De må være dagsferske.

mandag 16. juli 2012

Kjære John Smits

Det gjelder været. Som du kanskje kan tenke deg.


Jeg tror ikke på Gud, derfor dropper jeg henvendelsen den veien. Jeg tror heller ikke på Storm weather center, siden de har hovedsete på Vestlandet og sikkert mener dette er naturlig og helt greit. Noe det ikke er. Hadde dette vært naturlig for meg, ville jeg i utgangspunktet ha bosatt meg i Bergen. Noe jeg ikke har.

Jeg ser du mener været ikke har forandret seg noe særlig, at vi bare vil huske de gode minnene fra åttitallet, da somrene var lange og varme og tørre, men at det regnet like mye som nå. Jeg tror du tar feil, og mener bestemt at det var mer sol den gang.

Spesielt fordi jeg var et barn som helst lå med nesen i en bok fremfor fysisk utfoldelse ute i solen. Antakeligvis til stor frustrasjon for opphavet. Nå som jeg har barn selv, merker jeg at det er veldig viktig å være ute. Så jeg angrer nesten litt på det nå om dagen, alle dagene jeg lå inne og leste, på åttitallet, i solen.

Nå skal det sies at jeg en gang forsøkte å ta med boken ut, men da kom katten vår og markerte revir ved å tisse meg rett i ansiktet der jeg lå. Det var en meget ubehagelig opplevelse, både for meg og for katten. For meg av årsaker  du helt sikkert kan tenke deg. For katten fordi han fikk seg en ufrivillig luftetur ned en lang skråning full av busker og kratt.

Når jeg ser på det i ettertid, er det vel kanskje jeg som fikk størst mén av den historien, siden jeg fortsatt ikke liker å ligge ute og lese med katter i nærheten. Han derimot, kom seg jo ned med bena først, som katter ofte gjør, og med æren i behold, og nok et lite område å herske over. Solseng eller ikke, et revir er et revir.

Ellers var somrene fylt med mye sol og høy og kuer på landet på åttitallet. Vi leste mammas gamle pikebøker, hørte på Reiseradioen, syklet til butikken og kjøpte Knott, hesjet høy og melket kuer. Vi lå i det tørre og velduftende høyet og ventet på neste høylass, og mellom hvert lass fikk vi strø på salt. Store saltkorn i klumper, som smakte godt, hvis vi var så heldige å finne noen korn på låvegulvet. Skulle det mot formodning regne, kunne vi ligge tørt i høyet og høre dråpene tromme mot bølgeblikktaket. Og det gikk over. Det regnet ikke i ukesvis i strekk. Så lenge lå vi aldri i høyet.

Mormor kokte blodklubb om sommeren. Det var sikkert 25 grader ute, og inne på kjøkkenet dugget det på vinduene av dampen fra kjelen. Helt til den sommeren hadde jeg spist klubb, stekt i panne, med melk og sukker, uten å reflektere noe særlig over hva det var. Det ble det en brå slutt på i sommervarmen. Jeg brekker meg fortsatt ved tanken. Om noen koker klubb i dag, vil ingen reagere. Det er jo ikke noen forskjell på sommer og vinter her til lands lenger. Vil jeg ha samme temperatur året rundt, bosetter jeg meg i et land der det sjelden eller aldri blir kaldt. Ikke et sted hvor det sjelden eller aldri blir varmt.

Nei John, noe må gjøres! Jeg har fortsatt tre uker igjen av ferien, så det er bare å sette igang! Siden det er du som er i bransjen og ikke jeg, overlater jeg derfor til deg å finne ut hvordan. Men gjør det! Og det hjelper ikke å bare gå til avisene. Det er bare værsyke mennesker som meg som leser det. De viktige folkene leser ikke værmeldinger i Dagbladet. Du må ty til sterkere virkemidler. Du må jo ha noen kontakter? Jeg vil ha sol. Sommer. Tropenetter. Solbrent hud og en hage som er tørr, ikke en sump full av brunsnegler.

På forhånd takk for hjelpen!

Mvh
Dragemamma

PS: Må du velge et område fremfor et annet, er Oslo og omegn et bra sted for tørre og varme somre fremover.

søndag 15. juli 2012

Om gjerder og sånn

Det er ganske mange tanker som rekker å fly gjennom hodet på mamma fra hun hører eldstemann rope at minsten har falt over gjerdet til hun selv kommer seg ut til nevnte gjerde.

Er det mye blod? Falt han med hodet først rett i asfalten? Er nakken brukket? Hvor er bilnøklene? Hva gjorde han på gjerdet? Han hadde kanskje ikke hylt så høyt om han hadde landet med hodet først? Hvem skal passe de to store mens vi kjører til legevakten? Må vi kanskje heller ringe ambulanse?

På ti sekunder er mamma gjennom huset og ut på forsiden, mens pappa tar veien gjennom hagen. Og begge kommer frem samtidig og finner storebror som står og holder lillebror i føttene, dinglende på utsiden av hagegjerdet. Med hodet ned ja.

Det er klart Klatremus klatrer på gjerdet...
Lillebror hyler som en stukken gris. Men mamma kan ikke se noe blod. Han har jo heller ikke gått i bakken. Han henger bare der og dingler. Og hyler.

Han hyler ikke fordi han har slått seg. Han hyler fordi han er sint - fordi han ikke fikk tak i den ene såpeboblen som forsvant utenfor rekkevidde.

lørdag 14. juli 2012

Sommerdagen

Jeg er solbrent, ikke rustrød.

Vi har grillet og sittet ute og spist, uten ullteppe.

Vi har spist is.

Og eldstemann har dyppet tærne i Spikersuppa.

torsdag 12. juli 2012

Instagram - og dagens lille utflukt

Jeg er litt på Instagram-kjøret. Sammen med en god del andre rundt i verden, ser jeg.

Min siste oppdagelse nå, er StickyGram - små magneter av mine egne Instagram-bilder.

Kjempesøte, ble de. Ikke er det dyrt heller. Og det går superkjapt. Selv fra USA. Jeg bestilte for seks dager siden, og i dag ligger de i postkassen.

Nå lurer jeg bare på om det er bra eller dumt at det er så enkelt og så billig. Jeg får jo stadig nye favoritter blant bildene mine?!



Noen av dagens mobile blinkskudd følger under. Gjett hvor vi har vært! Og gjett hvem som blir på jordens overflate og dropper togturen ned i +7 grader... Frostrøyken ligger over bakken utenfor tunnelåpningen.

Å sette seg frivillig i en mørk vogn med gitter og krok på døren, for å bli kjørt 300 meter ned i et iskaldt fjell - neppe. Ikke helt min greie nei. Eldstemann derimot, strålende fornøyd. Heldigvis har han en pappa som gladelig blir med på slik galskap, med ørepropper og hjelm.

Mamma og minsten venter heller ute i +12 grader og regn.









onsdag 11. juli 2012

Når Knerten tvangsgiftes

Minsten er glad i teater, og vi går på Annes dukketeater i Frognerparken.

Det er en sen forestilling for treåringer, klokken seks, men det er tross alt ferie, så da er det vel greit. Tre små kompiser er klare for Knerten og Karoline.

Stykket varer 25 minutter, og er relativt enkelt, spør du meg. Men så er det vel ikke jeg som er i målgruppen heller.

De som er i målgruppen, ler når Lillebror leter etter Knerten, sitter storøyd og følger med når de skumle jentene kommer og leter etter Knerten, og syns det er morsomt at han absolutt ikke vil gifte seg med den ivrige Karoline.

Karoline vil nemlig veldig gjerne gifte seg, og Knerten lures inn i ekteskapet. Noe motvillig sier han til slutt ja. Og får en baby i bryllupsgave, i en papirpose.

Som sagt, en veldig enkel historie. Litt kort, syns minsten. Litt psykedelisk, syns mammaen. På vei ut får alle bryllupsbilde, laminert og alt mulig. Til stor glede.

Alt i alt en fin tur på teater.

tirsdag 10. juli 2012

Prosjekter på regndager

Noe må man jo finne på når det regner. Jeg har perlet en del ugler igjen, for å lage uro. Mer om dem senere.

I dag har jeg laget settekasse. Eller, jeg har ikke laget kassen, jeg har klippet og limt og gjort en i utgangspunktet ganske kjedelig kasse fin og flott.


Sønnen blir i alle fall imponert over mamma.


Den skal fylles med trådsneller, og stå dekorativ og fin i hylla. På syrommet. Når den tid kommer.


Syrommet er et litt større, ennå ikke påbegynt, prosjekt. Dessverre koster det litt mer enn kroner 81,46 hos Søstrene Grene.

mandag 9. juli 2012

Marked

Dragemamma har vært på marked igjen.

Og konstaterer nok en gang at det er veldig greit å ha en ordentlig jobb med fast inntekt ja.

Om jeg ikke fikk solgt så mye, så fikk jeg i det minste tatt noen fine bilder. Og snakket med hyggelige folk.

Trenger du en ny bukse til minsten? Eller et snurreskjørt? Eller en blå kjole med fisk på til deg selv? Bare si ifra, så ordner vi det.

Staselig lysekrone utenfor Blå

Ja, søndagsmarked...

Noen bukser. Den øverste ble solgt

Vimpler, og dynetrekk til vogndyne

Snurreskjørt og en voksenkjole

Vimpler. To rekker med fem på hver

lørdag 7. juli 2012

Om Egner og slikt

Vi feirer Egneråret med en god blanding av Hakkebakkeskogen, Kardemommeby og Karius og Baktus her i huset.

En blanding av Bakermester Harepus og bakeren i Kardemommeby
Minsten kan det meste, og det er ganske imponerende hvor mye tekst og melodi som kan få plass inni et så lite hode.

Det kan nok gå litt i surr, sangene blir en god blanding og versene kommer ikke alltid i riktig rekkefølge. Men om Klatremus møter på Kasper, Jesper og Jonatan på vei til tannlegen, det gjør jo egentlig ikke noe. 

Dessuten har Egner en del ord som ikke er en del av vårt daglige vokabular, det er ikke alltid minsten forstår helt hva Egner ønsker å si. Røverfangevise, for eksempel, får en egen vri hos oss: 

Vi må være stille - så stille som vi kan. For vi skal fange røverne - og sette dem i vann.

Og etter det jeg vet om røverne, så aner det meg at det vil være en verre straff enn å sette dem i band, som bakeren, pølsemakeren og kjøpmann Berg egentlig har planer om.

fredag 6. juli 2012

Sommerferie



Endelig er den her. Sommerferien.

Små som store går inn i sommerferiemodus med det samme de kommer inn døren. Minsten proklamerer: Jeg skal bare hvile litt.

Her skal ikke et eneste sommerferiesekund misbrukes.

torsdag 5. juli 2012

Svart belte...

Hvordan bruke opp alle feriepengene?

  • Gå inn på guttelus.no
  • Legg i handlekurven alt det du har lyst på. Og jeg lover deg - det er mye
  • Bli irritert når du ikke får betalt fordi du ikke har den nettbankkodedingsen
  • Dra heller til den fysiske butikken til Guttelus på Lilleaker

Jeg lover deg - halve ferien går dukken etter ti minutter der inne. 

Dragemamma snakker av egen (dyrkjøpte) erfaring

Til mitt forsvar er det kun ting som er helt nødvendig å ha:

Melaminasjetter med høner på. Det må man simpelthen ha. Nå som jeg har ny benk på terrassen og skal ut i fire ukers sommerferie. Vi skal jo sitte ute i solen og spise lunsj hver dag. Hvem trenger vel ferie i utlandet da?

Rice-bokser med lokk. De er uunværlige når det er rester fra lunsjen vi skal spise hver dag i sommer. Dessuten har jeg ønsket meg slike i flere år.

Nok en uglepute. Siden jeg vant en, og har to gutter, må jeg nesten ha en pute til. Dessuten passer de fint til det nye sengetøyet jeg har sydd til gutta. Som du kan se nærmere på her - og her.

Og sko til minsten. Sko kan man ikke klare seg uten.

Altså: absolutt nødvendigheter alt sammen.

Og jeg forstår jeg har handlet mye, når posen jeg får med meg alt i, er et fantastisk nett fra Fred's world.

tirsdag 3. juli 2012

Jensens

Første gangen mannen og jeg var i København, spiste vi på Jensens bøfhus. Jeg husker det fortsatt. De har gode biffer. Noe jeg sjelden spiser.

Nå har vi barnefri, og lysten til å lage middag selv er liten. Derfor er det med stor glede jeg oppdager Jensens bøfhus i Oslo.

Det begynner ikke så bra, når vi må sitte utenfor og vente på bord i en halvfull restaurant. Og den svenske serveringsdamen, som høyt og overrasket sier til de som kommer etter oss: Venter dere? Å ja, jeg er så dårlig på å huske! burde kanskje få seg et lite kurs i kundebehandling.

Hun snakker engelsk med de danske kollegene sine. Hun virrer mye rundt, men har likevel utrolig dårlig oversikt. Til og med jeg, som bare sitter stille og ikke får lønn fra Jensen, har mer oversikt over hva som skjer ved bordene i lokalet.


Mannen ved vindusbordet blir, etter ti minutters forgjeves kontaktsøking, lei. Han slenger surt 100 kroner på bordet, for ølen han faktisk har fått, og går. Det tar enda ti minutter før noen oppdager det. Hvor maten hans blir av, aner jeg ikke, den kommer i alle fall ikke til bordet.

Vi venter og venter og venter. Først på å få lov til å bestille, så på maten. Som - når den kommer - er helt ok. Litt tørr biff kanskje. Men god smak, for all del.

Jentene på bordet ved siden av får fisk som ikke er stekt. Kanskje det er straffen for å bestille laks på biffsted. En veldig usikker serveringsdame må konferere med sjefen før hun kan gi kompensasjon.

Porsjonene er ikke så store, så jeg orker til og med sjokoladekake til dessert. Den får vi langt om lenge bestille, den er ikke så dyr og det hører til og med kaffe til. Kaffen kommer, men ikke noe kake. Nå er det like før jeg bare gir opp.

Langt om lenge dukker den også opp. Helt grei. Billig er den i alle fall. Ikke noe mer.


Konklusjonen er: ta flytoget til Gardermoen, flyet til København og så toget inn til hovedbanegården, ta til venstre og gå inn på Jensens bøfhus. Det går raskere.

søndag 1. juli 2012

Søndagsmiddag

Minsten spiser søndagsmiddag hos mormor. 

Han tygger og tygger, må til slutt gi opp, og konstaterer: Det blir aldri borte...

Kjøttet er ikke akkurat fra den møreste oksen.

Heldigvis ler kokken

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails