Kjære John Smits

Det gjelder været. Som du kanskje kan tenke deg.


Jeg tror ikke på Gud, derfor dropper jeg henvendelsen den veien. Jeg tror heller ikke på Storm weather center, siden de har hovedsete på Vestlandet og sikkert mener dette er naturlig og helt greit. Noe det ikke er. Hadde dette vært naturlig for meg, ville jeg i utgangspunktet ha bosatt meg i Bergen. Noe jeg ikke har.

Jeg ser du mener været ikke har forandret seg noe særlig, at vi bare vil huske de gode minnene fra åttitallet, da somrene var lange og varme og tørre, men at det regnet like mye som nå. Jeg tror du tar feil, og mener bestemt at det var mer sol den gang.

Spesielt fordi jeg var et barn som helst lå med nesen i en bok fremfor fysisk utfoldelse ute i solen. Antakeligvis til stor frustrasjon for opphavet. Nå som jeg har barn selv, merker jeg at det er veldig viktig å være ute. Så jeg angrer nesten litt på det nå om dagen, alle dagene jeg lå inne og leste, på åttitallet, i solen.

Nå skal det sies at jeg en gang forsøkte å ta med boken ut, men da kom katten vår og markerte revir ved å tisse meg rett i ansiktet der jeg lå. Det var en meget ubehagelig opplevelse, både for meg og for katten. For meg av årsaker  du helt sikkert kan tenke deg. For katten fordi han fikk seg en ufrivillig luftetur ned en lang skråning full av busker og kratt.

Når jeg ser på det i ettertid, er det vel kanskje jeg som fikk størst mén av den historien, siden jeg fortsatt ikke liker å ligge ute og lese med katter i nærheten. Han derimot, kom seg jo ned med bena først, som katter ofte gjør, og med æren i behold, og nok et lite område å herske over. Solseng eller ikke, et revir er et revir.

Ellers var somrene fylt med mye sol og høy og kuer på landet på åttitallet. Vi leste mammas gamle pikebøker, hørte på Reiseradioen, syklet til butikken og kjøpte Knott, hesjet høy og melket kuer. Vi lå i det tørre og velduftende høyet og ventet på neste høylass, og mellom hvert lass fikk vi strø på salt. Store saltkorn i klumper, som smakte godt, hvis vi var så heldige å finne noen korn på låvegulvet. Skulle det mot formodning regne, kunne vi ligge tørt i høyet og høre dråpene tromme mot bølgeblikktaket. Og det gikk over. Det regnet ikke i ukesvis i strekk. Så lenge lå vi aldri i høyet.

Mormor kokte blodklubb om sommeren. Det var sikkert 25 grader ute, og inne på kjøkkenet dugget det på vinduene av dampen fra kjelen. Helt til den sommeren hadde jeg spist klubb, stekt i panne, med melk og sukker, uten å reflektere noe særlig over hva det var. Det ble det en brå slutt på i sommervarmen. Jeg brekker meg fortsatt ved tanken. Om noen koker klubb i dag, vil ingen reagere. Det er jo ikke noen forskjell på sommer og vinter her til lands lenger. Vil jeg ha samme temperatur året rundt, bosetter jeg meg i et land der det sjelden eller aldri blir kaldt. Ikke et sted hvor det sjelden eller aldri blir varmt.

Nei John, noe må gjøres! Jeg har fortsatt tre uker igjen av ferien, så det er bare å sette igang! Siden det er du som er i bransjen og ikke jeg, overlater jeg derfor til deg å finne ut hvordan. Men gjør det! Og det hjelper ikke å bare gå til avisene. Det er bare værsyke mennesker som meg som leser det. De viktige folkene leser ikke værmeldinger i Dagbladet. Du må ty til sterkere virkemidler. Du må jo ha noen kontakter? Jeg vil ha sol. Sommer. Tropenetter. Solbrent hud og en hage som er tørr, ikke en sump full av brunsnegler.

På forhånd takk for hjelpen!

Mvh
Dragemamma

PS: Må du velge et område fremfor et annet, er Oslo og omegn et bra sted for tørre og varme somre fremover.

Kommentarer

  1. Mine barndoms somre på 60-tallet var like varme som dine og mine barns var på 80-tallet. Så dine fromme ønsker støttes på det varmeste. Området du har valgt passer utmerket - forutsatt at omegnen også inkluderer Buskerud.

    SvarSlett
    Svar
    1. Omegn kan godt inkludere Buskerud. Om vi står sammen står vi kanskje sterkere :-)

      Slett
  2. Tusen takk for at du tok deg bryet med å be, må du bare bli bønnhørt :)

    Og, ja sommerens var varmere før, også i mitt hode og på mine bilder ;)

    SvarSlett
  3. Ja takk til sol og varme, og gjerne litt lengre nordover også så jeg kan kose meg i fjæra på hytta uten å måtte ha på meg fleece og anorakk...

    SvarSlett
  4. Men jammen kom dere til oss i Eidsvoll med sola igår! Takk for besøket, så koselig å kunne sitte ute, spise jordbær og is, drikke kaffe og skravle litt! =)

    SvarSlett
  5. Hmmm... jeg lurer på om John Smits kanskje hadde lest dette da han meldte været her om dagen, for han holdt en aldri så liten preken om at vi må huske på at vi bor mellom 60. og 70. breddegrad her i landet. Det er ikke meningen at vi skal ha lange perioder av gangen med varme og sol fra skyfri himmel (sa han). Jeg har tatt det til meg og skal nå slutte å kjøpe lekkert sommertøy. I stedet skal jeg bare investere i rosa ull med blondekanter og glede meg til vinterkulda kommer så jeg kan bruke det!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hverdagslykke

Sosial kompetanse

Peis og lystgass