fredag 31. august 2012

Ode til gutta

Jeg blir stadig spurt om jeg ikke snart skal få et barn til. Nummer tre. En jente. Det ville vel være fint med en jente?

Hvorfor det? Jeg har to barn. De er gutter. Det holder for meg. Jeg har ikke noe behov for å fortsette å få barn til det eventuelt dukker opp en jente. Dessuten er det faktisk ikke slik at man selv bestemmer hva det blir. Og mine gutter er da ikke noe dårligere enn en jente? Så hvorfor skal jeg absolutt måtte ønske meg en jente?

Er det ikke bra nok med gutter? Hva er det som er så annerledes med en jente? Kjolene? Jeg tipper at om jeg hadde hatt jente, ville hun ikke gått i prinsessekjole i barnehagen. Hun ville hatt en bukse det går an å bevege seg i. Gummibukse på regndager. Shorts og t-skjorte på sommerdager.

Er det fordi jenter er så stille og rolige? Naboene her har til sammen fem jenter. De er ikke stille og rolige. Mine gutter, med et helt vanlig, gjennomsnittlig aktivitetsnivå, kommer på langt nær opp på det nivået disse jentene holder. Herregud som de hyler! Halv elleve på kvelden, gjerne. Når mine gutter sover.

Er det fordi gutter leker med biler og jenter med dokker? Omsorgstanken? Mine gutter er ikke spesielt interessert i biler. Men de har Lars. En babydokke. Som blir bysset i søvn, skiftet bleie på, matet og sunget for. 

Min lille gutt, som ikke bryr seg om kjønn,
og leker tante Sofie med stor innlevelse
Er det fordi jeg er jente selv at alle går ut fra at jeg vil ha en jente? Blir alle pappaer spurt om de ikke snart skal få en gutt? Fordi de er gutter selv? Blir de med to jenter spurt om de ikke snart skal få nummer tre? Det ville vel vært fint med en gutt? Jeg vet jo ikke. For jeg har to gutter, og bare erfaring med de spørsmålene.

Jeg bare spør. For jeg er fornøyd med gutta mine. Jeg savner ikke hårspenner og musefletter. Kjoler med rysjer og sko med høye hæler på treåringer. Diskusjonen om skjørt i barnehagen midt på vinteren. Barbiedokker. Glitter og øredobber. Og til opplysning: Langt hår kan gutter også ha.

Men hadde jeg hatt to jenter, ville jeg vært glad for det. Jeg ville elsket dem av hele mitt hjerte, slik jeg gjør med gutta mine.

Ikke fordi de var jenter. Men fordi de var mine barn. Slik gutta mine er.

torsdag 30. august 2012

Sunne matvaner

Nå har vi det svart på hvitt. Det har stått i avisen og da må det være sant: Sønnen liker grønnsaksuppe best. Av det sunne, vel å merke. Ikke nødvendigvis best av all mat. Det er vel å dra det litt for langt.

Det passer jo bra, nå som det virkelig diskuteres i alle fora om disse matpakkene. Jeg har ikke orket å bry meg, verken å lage dem eller lese alle meningene om dem. Uansett er det mannen som lager matpakker hos oss, så det er i tilfelle han som må slå seg løs med pepperkakeformer og festlige fjes på salamien.

Tilbake til avisen. Vi har den skolen i Oslo med best tilbud på matfronten, ifølge Aften. Så hva skal vi med designermatbokser?



Den fine artikkelen og de gode kommentarene fra barna feirer vi voksne med et lite sukkerkick før leggetid. Vi praktiserer gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør.

Dessuten vet jo ikke gutta at vi spiser donuts til kvelds. Vi sørger jo for å kaste emballasjen før dagen atter gryr.

onsdag 29. august 2012

Barnevadere

Jeg vinner ikke så ofte, men det drypper da inn noen gevinster av og til. Denne gangen er det en innertier.
 
For et par uker siden vant jeg gavekort på barnevadere, fra denne hyggelige damen. Gavekortet brukes umiddelbart, siden minsten har sett seg ut gummistøvler med krokodille på.
 

I går kom vaderne i posten, og minsten har gått i dem siden. Han tok dem til nød av i natt.
 
 
Har du barn som ikke vil bruke regntøy - kjøp en krokodillebukse med gummistøvler sveiset på. Det funker! Du får dem her
 
Og jeg går neste gang for den store lottogevinsten, så kan jeg kjøpe en hel haug med gummibukser med krokodillestøvler.

mandag 27. august 2012

Skinkestek?

Skinke som henger på stabburet
Mamma, vi må ha skinkestek! Vi må kjøpe skinkestek! Du glemte å kjøpe skinkestek! Og sånn fortsetter det i to timer, innimellom også ledsaget av tårer.

Akkurat det ordet er det ikke så ofte jeg tar i bruk, kjenner jeg. Det er kanskje ikke helt standard middag hos noen under seksti? Men jeg forstår faktisk hvor det kommer fra, siden vi er på Hakkebakke-kjøret om dagen.

Så nå er mamma musen som hjelper Mikkel med å gnage ned en stor skinke som henger på stabburet. En rørepinne fra Jotun og et hoppetau må illudere skinken som henger i tauet.

Mamma orker nemlig ikke å gå i butikken akkurat nå for å kjøpe de nødvendige rekvisitter.

søndag 26. august 2012

Om oppvask og slikt

Det er kanskje litt spesielt å være treogethalvt og ende opp med en oppvaskbørste etter en tur i butikken?


Han har god smak i det minste, Rice er et av mammas favorittmerker, og han får kosten han ønsker seg. Uten å måtte gå nærmere inn på hvorfor han ønsker seg en oppvaskbørste.

Nå er postkassen i alle fall skinnende ren.

lørdag 25. august 2012

Kåre og Hubert

Eldstemann ønsker seg hund. Og katt. Og marsvin. Og sikkert hest. Og fisk. Og kaniner.

Han får pinnedyr. De kan klare seg alene i opptil tre uker. De krever litt ny jord sånn cirka hver fjortende dag. Ingen turgåing og ikke voldsomt med kos og oppmerksomhet. Og de spiser oss ikke akkurat ut av huset.

Vi starter med tre, men det ene er ikke stivt av skrekk, slik vi tenker, det dør egentlig før han får dem. De to som er igjen har nå fått de velklingende navnene Kåre og Hubert.

Kåre er han som har mistet et ben. Hubert er helt lik, men har altså alle ben intakt.

Nå venter vi bare på egg og småpinner. Ifølge sikre kilder kan det bli voldsomt oppi boksen. Femti kanskje. Og om vi har en Kåre eller en Lovinda, det spiller liksom ingen rolle. Egg kommer det, åkke som.

Skjer det, tror jeg faktisk jeg vil ha min første og eneste gi-bort-konkurranse her på bloggen. Det er bare å følge med.

fredag 24. august 2012

Barnerommene

Det er ikke mye vi har gjort med barnerommene her i huset. De er, for å være helt ærlig, litt uinspirerte. Jeg har mange tanker og planer, men det blir med det.

Det vi har fått til, er et par spesielle vegger. Som tante har laget.

Da eldstemann fikk rom for syv år siden, fikk vi tante til å male. Halve veggen er jungel, halve er tavle. Den er knallfin. Og veldig upraktisk hvis vi en gang skal flytte. Da får vi jo ikke med oss gaven fra tante.


Tavle som kan brukes til det meste, også ønskelister


Da minsten ble født, hadde tante lært, og han fikk en annen løsning. Den kan skrus ned og tas med til nytt hus. Med noen modifikasjoner kan den også få kroker og bli en fin knaggrekke.




Minsten har en svak interesse for interiør, så det er jo håp om at dette kan endre seg: Da jeg sydde puter for noen uker siden, insisterte han på å få en med ugle på. Og hvilken mamma kan vel motstå slike ønsker? Den passer jo til og med tematisk med veggen!


Vi får se, kanskje blir det litt mer inspirerte barnerom etter hvert som minsten vokser til og får enda mer sansen for interiør...

torsdag 23. august 2012

Zombier

Det blir ikke gjort så mye i heimen om dagen. Vi er slitne når kvelden kommer
 
Mannen stirrer sløvt på tv-skjermen, The walking dead, med zombier på stadig jakt etter friskt blod
 
Mamma sitter med iPad på fanget og stirrer sløvt på et spill på skjermen, litt som en zombie
 
 

onsdag 22. august 2012

Nabovafler

I går så jeg et øyeblikk for meg et liv bak murene på Gaustad, hvite skjorter med lange ermer og små blå piller i glass på nattbordet hver kveld. Jeg hadde ikke min beste dag, med andre ord.



Til slutt kom naboen inn døren her som en ånd. Han dekket på bordet, pakket ut varme vafler, satt frem medbrakt syltetøy og gikk. Hadde det ikke vært for at vaflene sto foran meg, ville jeg trodd det var en drøm.

Det reddet dagen min.

tirsdag 21. august 2012

Så er vi i gang med hverdagen

Den morgenen jeg drømmer om:

  • To barn som står opp når jeg ber dem om det
  • To barn som kler på seg det rene tøyet mamma har funnet frem
  • To barn som sitter pent ved kjøkkenbordet og spiser frokost - og drikker av glass
  • To barn som pusser tenner og tar på sko og er klare til å gå når vi skal
  • En blid og opplagt mamma i bil rett til jobb, ledig parkeringsplass og ferdig kaffe
Idyll

Den morgenen jeg faktisk har:
  • En sur åtteåring som ikke vil ha mat
  • En veldig trøtt treåring som ikke vil stå opp og kle på seg fordi han ranglet til langt på kveld i går
  • En treåring som nekter å drikke av glass men krever tåteflaske full av biola, og som dramatisk kaster seg ned på gulvet og hyler: Jeg falt - jeg falt, hvis han ikke får tåteflaske
  • En åtteåring som i siste sekund kommer på at han skal ha med en stein på skolen, for det har han fått i lekse av læreren i sommer: Finn en fin stein. Siden vi har vært ved Minnesund og lett etter smaragder i sommer, burde jo ikke det være noe problem. Ingen stein er bra nok, og det blir  tårer, roping, inndragelse av spilledager i uoverskuelig fremtid, sur mamma, sønn som skal flytte hjemmefra, ikke noe musikk i bilen og generelt dårlig stemning
  • En ukjent jente som besvimer og faller av sykkelen på vei til skolen, og siden jeg absolutt hater sånne situasjoner, er det klart jeg stopper. Ringer pappaen hennes, trøster lillesøsteren hennes og venter med henne til pappaen kommer. Heldigvis går det bra med henne
  • Melding fra mannen om at alarmen er på, ved en feiltagelse, og at jeg må hjem og slå den av igjen, siden vaskehjelpen skal komme. Kjører hjem igjen, slår av alarmen og står i kø tilbake til jobb
  • Ikke noe kaffe når jeg langt om lenge kommer på jobb


Jeg får i det minste den siste parkeringsplassen

søndag 19. august 2012

Babyføtter

Noen har naturlige babyføtter. Deilige myke småtotter.

Andre må jobbe litt mer med saken, og sitter derfor med føttene på bordet, i plastposer fylt med gele, i to timer søndag kveld.

fredag 17. august 2012

En bokelsker

Jeg er bokelsker. Jeg har elsket bøker hele mitt liv. Jeg kunne lese da jeg var fire, og systematiserte bøkene mine alfabetisk etter forfatter (fornavn, riktignok) da jeg var ti.

Det er antakeligvis derfor jeg er bibliotekar i dag.

Jeg leser ikke lenger like mye som jeg gjorde tidligere. Av flere årsaker:

  • Jeg sovner så fort jeg åpner en bok
  • Jeg har to barn som stadig krever min oppmerksomhet
  • Jeg har ikke ork
  • Jeg syr ganske mye
  • Jeg blir bilsyk om jeg leser i bil, på buss eller på banen. Uansett kjører jeg jo selv til jobb hver dag, og da kan jeg av praktiske (og trafikksikkerhets-) grunner ikke lese
Jeg har fortsatt lyst til å lese. Og jeg trenger gode bøker. Tidligere, før jeg ble bibliotekar med ubegrenset tilgang på litteratur, var jeg den som alltid leste ut en bok, uansett. Det kunne være den kjedeligste romanen som noen gang er skrevet. Den tyngste russiske, eller den mest banale historie. Jeg måtte lese den ut.

Nå er jeg ikke så bestemt på akkurat det lenger. Fenger ikke boken etter 20 sider forsvinner den dessverre fort ut av leselisten. Jeg har ikke akkurat tid til å tulle rundt med ting jeg ikke liker. Historier som ikke fenger eller side opp og side ned med dårlig språk og lite innhold.

Og til å holde styr på alt dette jeg leser, vil lese, ikke orker å lese likevel, har lest, bruker jeg Bokelskere. En super side, en gigantisk, virtuell bokhylle med tilgang til all verdens litteratur. Ja, ikke selve tekstene da, men metadata; forfatternavn, tittel, utgivelsesår, utgave, omslagsbilder, omtaler, sånne praktiske ting. Du kan følge andre bokelskere du kjenner, eller ikke kjenner, du får supre tips til hva du bør lese, hva du bør styre unna, du kan diskutere det du leser, spørre andre bokelskere om det faktisk er verdt det å lese hele Ulysses, dele favorittsitater og en masse andre ting.

Dette er ikke et sponset innlegg altså. Det er bare et tips til dere der ute som fortsatt laget håndskrevne lister over bøker dere har lest - gå videre i livet, kom inn i den virtuelle bokhylla! Og følg meg gjerne.

Dragemamma

torsdag 16. august 2012

Container

Jeg er ikke en sånn ekstrem veskeperson, jeg kjøper ikke nye vesker til stadighet. Jeg bytter heller ikke veske hver dag. Tydeligvis. Den trenger ikke være dyr og flott, men den må være praktisk. Med god plass. Gjerne oppdelt i flere adskilte rom.

Min nåværende veske er stor og romslig, og jeg visste at den skulle bli min med det samme jeg så den i butikken i fjor høst. Den er kjempefin, men den har én ulempe: den har bare et rom. Til gjengjeld er det rommet stort. Meget uoversiktlig, med andre ord. Og den har en hank som snart ryker. Jeg tenker hver dag at jeg må få gjort noe med den hanken. Det blir med tanken. Jeg gleder meg virkelig ikke til den dagen hanken faktisk trekker sitt siste sukk. Jeg håper det skjer hjemme, og ikke for eksempel på bussen eller t-banen eller på Ica i ettermiddagsrushet.

Det er klart man kan forstå hvorfor hanken ryker, hvis man tar en titt i vesken min, en helt vanlig torsdag i august:
  • en bok - Hans Olav Lahlum i heftet utgave. Jeg drar av praktiske årsaker ikke rundt på 1Q84 bok 1&2, innbundet utgave.
  • et hefte med utdrag av læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere - en god læreplan kan aldri leses for ofte, og om jeg for eksempel på banen hjem en kveld skulle slumpe til å glemme et av domenene på A2-nivå, er det veldig praktisk å ha et sånt hefte for hånden 
  • to kulepenner - en fra Fagbokforlaget og en fra Hotel Bristol
  • en lypsyl - fra Glossy minerals
  • en lader - til iPhone
  • en lommebok med ugler på - fra Blafre. Lommeboken er dessuten full av kvitteringer jeg aldri kommer til å få bruk for igjen. Veldig lite penger
  • diverse tamponger og truseinnlegg
  • en supermanntruse i størrelse 86/92 - man vet jo aldri når det skjer et uhell, så det kan være greit å ha
  • en boks med oppskåret frukt - fersk av dagen
  • en halv skriveblokk fra Hotel Bristol - med veldig få notater på
  • solbriller med etui
  • en iPhone
  • program for etterutdanningskurs for lærere og ledere som underviser innvandrere i norsk - med tanke på at jeg faktisk verken er lærer eller leder, er det jo unektelig litt spesielt. Jeg var likevel deltaker på kurset, og har derfor programmet
  • nøkler og nøkkelkort til jobb - med en minnepinne hektet på nøkkelringen
  • husnøkler - med en minnepinne hektet på nøkkelringen
  • en zendium tannkrem i miniformat
  • bilnøkler
  • et tomt brilleetui
  • en tom Pez-dispenser - i form av Flise fra Handy Manny
  • fire småpakker med tyggegummi - en vareprøvegave fra sist vi var på Peppes pizza
  • et kort med romnummer til Hotel Guldsmeden i København - der var jeg jo i juni, så det er jo klart den lappen fortsatt er her
  • diverse smålapper, kvitteringer og servietter - som småbarnsmor er servietter forøvrig et must i vesken
  • en maskara
  • tre kort med reklame for Fagbokforlagets nyutgivelser av Ny i Norge og Mer norsk
  • 39 kroner i småmynt
  • en liten kodedings til nettbanken - siden det ikke lar seg gjøre å få opprettet bank id mobil igjen må jeg jo dra med meg den rundt for sikkerhetsskyld
  • en liten blyant - fra ikea
  • en rull bleieposer - fra Libero. Absolutt ikke nødvendig, siden jeg ikke har bleiebarn lenger
  • en minnepinne - som ikke er hektet fast i noe
  • en lypsyl - fra Nivea
  • to hårstrikker
  • pass - spør meg ikke hvorfor
  • lommerusk - eller kanskje det heter veskerusk når det er i en veske og ikke i en lomme?
Jeg har nå luket ut alt som ikke egentlig trenger å ligge i vesken til daglig. Som for eksempel supermanntruser. Selv om man jo aldri kan vite helt sikkert når de kan komme til nytte.

I morgen tar jeg Kims lek her på bloggen. Hva er fjernet?!

tirsdag 14. august 2012

Hverdagsglimt

I mitt neste liv tror jeg at jeg vil jeg bli fotograf. Ikke fordi jeg er så fantastisk flink, sånn teknisk sett, men fordi jeg elsker å se hva det blir av et lite klikk.

Glimt av noe helt trivielt. Som å spise vannmelon eller finne tyttebær på lekeplassen.











Alle bildene er tatt med iPhone, og kamera-app-en Camera+

søndag 12. august 2012

Respekt

Det er forskjell på folk.

Jeg blir for eksempel ikke spesielt fornøyd når eldstemann kaller meg jævla kjerring.

Jeg må le når minsten roper: Kom da, kjempesvære tomskalle! Selv om jeg samtidig forsøker å forklare at det kanskje ikke er så pent å si.

Men hva har mamma å stille opp med, når selveste kaptein Sabeltann omtaler personer på den måten? Han er jo tross alt kongen på havet, og kan omtale andre som han selv vil. Problemet blir bare å få minsten til å forstå at han tross alt ikke er kongen på havet.

Det er nok ikke så lenge til jeg er jævla kjerring for ham også.

lørdag 11. august 2012

Pysj?

Vi er litt fine på det, vi, så her hos oss sover ungene i hvit skjorte i helgene


torsdag 9. august 2012

Sognsvann rundt

Ikke for å skryte altså, men - eller jo, dette er ren selvskryt - onsdag kveld er jeg faktisk på joggetur rundt Sognsvann. Det inngår i mitt nye og bedre, og veldig sunne, liv.
 
Det gjelder å finne den rette motivasjonen for jogging, for jeg syns igrunn trening er bånn kjedelig. Rundt Sognsvann løper det mye motivasjon sånn på en vanlig hverdag, så i tillegg til at det er flatt og en passelig runde der, hjelper jo det på da.

Vi blir riktig så lette i spensten et par ganger, der vi sliter oss rundt. Jeg vet ikke om motivasjonen oppdager det en gang, eller - det er vel faktisk å håpe at de ikke gjør det. Røde i ansiktet som vi er, og med hold i venstre side og en litt anstrengt pust.

Turen er ikke så tung som forventet, og frister (what?!!) til gjentakelse.
Kveldsmaten etter joggeturen blir som vist på bildet. Ikke sjokolade og vin, som jeg egentlig vil ha. Herregud så sunn jeg er blitt.
Hvor skal vel dette ende?

mandag 6. august 2012

Denne vanskelige smaken

Far og sønn ser på trailer til den nye Madagaskar-filmen. Som hele familien nå gleder seg til å se.

Sønn: Åh - den sangen er kul. Den har kompisen min på iPod-en sin. Veldig ivrig

Far: Jaha. Ikke spesielt entusiastisk

S: Kan vi laste den ned til min iPod? Hopper opp og ned i sofaen

F: Jeg vet jo ikke en gang hva den heter! Litt oppgitt og egentlig ikke særlig lysten på å laste ned en sånn sang

S: Ja men det vet jeg. Den heter sexy and i know it. 

What!!? Mor tenker forskrekket: Herregud, hvor lærer disse små alt dette?! Jeg aner jo selv ikke hva den heter!

Søke - søke

F: Er det denne? Sikkert youtube

S: Ja. Den er kul. Hva heter de som synger? Han skal ha for iveren, han her

F: LMFAO. Litt usikker på uttalen her, kanskje

S: Lemfao liksom?

F: Nei - mer L-M-F-A-O tror jeg. Jeg kan jo ikke noe om sånt! Relativt oppgitt

Kjære mannen min: Jeg er nesten sikker på at din mor føler hun ikke behersker din musikksmak. (Jeg vet med sikkerhet at min mor syns den er spesiell). Hun syns sikkert ikke Joy Division og Depeche Mode var så lett tilgjengelig den gangen du oppdaget dem. Og hun vil i allefall ikke forstå noe av Satyricon og Solefald og alle disse med dyrehoder på staker, pyroeffekter og veldig mørk stemme.

Jeg vet det er hardt for deg. At det er feil musikk og at den gnager i ørene. Men han er virkelig interessert i musikk. Det er veldig bra. Selv om jeg kanskje hadde foretrukket Barnas beste viser 1-3 et par år til.

Det er dette som er å være foreldre!

lørdag 4. august 2012

Supre ideer

Ting som virker som en super idé der og da, men som viser seg å kanskje ikke være så lurt likevel:

Rosa sprudel fra kjempeflaske, i kjempeglass. I solen er det ok med rosa sprudel. Dagen etter er det ikke så ok. Men bildet blir kult da.


Martini bianco med bringebær i. Jeg har ikke drukket bianco siden jeg var 17 og fikk en venninne som er to år eldre til å gå på polet og handle for meg. Nå husker jeg hvorfor jeg ikke har drukket det siden.


Tequila. Jeg behøver vel ikke si mer.


Noe grønt og søtt i små glass. Vi kan jo ikke være uhøflige og si neitakk til ting som blir servert i beste mening. Fra nå gjør vi det.


Ting som kan virke kjedelige i utgangspunktet, men som er bra for kropp og sjel, i det lange løp:

Sunn mat i kjeler og på fat. Ting som er fulle av vitaminer, proteiner, sunne oljer og lite sukker.


Jogging. Ofte og langt.

Frukt og bær i stedenfor sjokolade. Selv om jeg tar meg en gulrot, som ekspertene sier, har jeg fortsatt lyst på sjokolade etter at gulroten er spist opp. Men jeg ser absolutt poenget. Og begynner i morgen.




Vann i stedenfor vin. Og tequila. Og martini. Og grønt guff i små glass.

Og helt sikkert vann i stedenfor cola. Men akkurat i dag trenger jeg cola. Og jeg dropper joggingen i dag. Det kommer jo en dag i morgen også.

Selv om det akkurat nå virker litt usannsynlig.

fredag 3. august 2012

Interiørblogging

Sånn værmessig har sommeren vært litt kjip, men litt av hvert skjer i allefall innomhus. Noe bra kommer det ut av regnværsdager også.

Jeg har fått min etterlengtede magnetiske tavlevegg. Etter at vi tettet en dør fra gangen inn til kjøkkenet i fjor sommer, har jeg ventet på denne veggen. Malingen har vært i hus lenge, deler av den i alle fall, men den må jo klines opp på veggen også. Og endelig! Nå er det gjort. Etter et par ekstra turer til Maxbo for påfyll. Veggen trenger mye mer maling enn antatt.


Jeg er strålende fornøyd. Den er kjempefin. Ifølge mannen er det verdens dyreste vegg. Med tykke lag av maling. Først magnetmaling, så tavlemaling. Vi velger å ikke tenke så mye på alle de eventuelle skadelige stoffene vi har innåndet mens malingen har pågått. Magnetmaling lukter pyton. Om noen skulle lure.

Samtidig som mannen maler, syr jeg nye puter til sofaen. Stoff og stil har noen fotoprint, og jeg har nå testet ut to av dem. Ugle og rådyr. Eller hjort. Eller noe annet sånt med horn. Kult er det i alle fall. Med hvit bakside og gråblått bisebånd rundt kantene.


Nå ønsker minsten seg uglepute til rommet sitt. Jeg får bare fortsette produksjonen.

Det neste blir vel at jeg klasker til med de lekreste interiørbilder her. Med tekopper, peoner og florlette gardiner i hvit idyll, ispedd en haug hjemmesydde puter. Langs en magnetvegg.

onsdag 1. august 2012

Rot og støv?

Inne hersker kaos. Det er støv og rot i hver en krok. Det er klesvask som må henges opp. Rent tøy som må i skuffer og skap. Skittentøy som bør i maskinen. Det er hybelkaniner på størrelse med små bulldog-er.

Men mann og sønn er på Tusenfryd. Minsten insisterer på å gå i barnehagen. Det er sol og sommer ute. Og jeg har rett og slett ikke lyst til å rydde og vaske på en sånn dag.

Derfor sitter jeg i solen, med Murakami og kald drikke. Og nyter at det fortsatt er tre dager igjen av ferien.

Hverdagen kommer fort nok. Hybelkaninene går jo ikke noe sted.

Og hadde de gjort det, hadde ikke det vært noe problem heller.

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails