onsdag 22. august 2012

Nabovafler

I går så jeg et øyeblikk for meg et liv bak murene på Gaustad, hvite skjorter med lange ermer og små blå piller i glass på nattbordet hver kveld. Jeg hadde ikke min beste dag, med andre ord.



Til slutt kom naboen inn døren her som en ånd. Han dekket på bordet, pakket ut varme vafler, satt frem medbrakt syltetøy og gikk. Hadde det ikke vært for at vaflene sto foran meg, ville jeg trodd det var en drøm.

Det reddet dagen min.

2 kommentarer:

  1. En nabo som kjenner deg godt!? Det er veldig bra når triste historier har en hyggelig slutt.

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails