Om kniver og sånn
På foreldremøte blir det aldri kjedelig. I alle fall ikke på den skolen sønnen går.
Vi har tidligere hatt et møte der vi eurytmiet hele alfabetet. For meg, som ikke selv har gått på Steinerskolen, blir det litt for spesielt, så jeg ga meg på K. Eurytmi ligger nok ikke helt for meg.
I går var det igjen møte, første møtet i andreklasse. Ny lærer, nytt klasserom, og for et klasserom! Her er det ikke institusjonspreg og slitne klasseromsmøbler, dårlig inneklima og knuste vindusruter. Her er det bjelker i taket, flotte pulter og benker, gule bilder på veggene, og bøkene i formtegning liggende sirlig i hyller. Jeg sniker meg selvsagt til å se gjennom sønnens bøker, siden vi aldri får se noe hjemme. Og han har jammen sider jeg ikke vet om. Det er klart, de må tegne disse formene, det er strenge regler, men han er ganske flink, det må jeg si.
Møtet begynner i ringen . Pultene skyves ut til kanten, mens læreren teller til femten. Alle foreldrene klarer det. Heldigvis.