Lekestue
Gutta har lyst på lekestue. Eller det vil si: mamma har lyst på lekestue til gutta. Mamma har gode minner fra nabojentene hjemme, som hadde lekestue. Hos en venninne fikk vi pannekaker i lekestua, det var eksotisk det. For jeg hadde aldri lekestue. Det hendte jeg fikk pannekaker, men det var ved kjøkkenbordet. Noe så trivielt.
Jeg har i hele sommer gått forbi og tenkt at jeg skal spørre noen om å få et av dem. Problemet er at de som maler skolen sikkert ikke vet hvem som bestemmer hva som skal skje med avdanket stæsj. Og jeg har aldri sett noen som ser ut som de bestemmer noe der.
Nå fresher de opp uteområdet på skolen her, og kaster ut alle småhusene. De er så søte de husene, og jeg forstår ikke hvorfor de ikke beholder dem. Med et strøk maling vil de fortsatt være helt i orden.
 |
| Rakk dessverre ikke å få fingrene i et slikt! |
Det er en litt misfornøyd meg som i dag kan konstatere at husene er kjørt bort, uten at jeg har fått fingrene i et eneste et. Dessverre. For det hadde passet helt ypperlig mellom terrassen og hekken. Og med et malingstrøk eller to ville det blitt så fint.
Og så kunne mannen servere pannekaker der ute.
Denne mammaen vil også ha en lekestue. En veldig liten en, til den veldig lille hagen. De to største hadde lekestue. Sånn passe masse brukt, men det er noe med den leken som foregår der og de vaflene som kan fortæres sammen med gode venner under eget lite tak!
SvarSlett