Dragemamma

Jeg trodde egentlig at jeg hadde mitt på det tørre sånn på samfunnskunnskapsfronten. Helt til jeg ble krast irettesatt av en deltaker på jobb. - Nå er det kort tid til Erna må byttes ut. Hun har jo sittet i snart åtte år. Da må hun gå av. Sånn er det i Norge. Akkurat som i USA. Det må jo du vite! Du er jo norsk. Tenk at jeg må stå her og belære deg om dette! Det er jo helt utrolig , det kan jo ikke være sånn at jeg, som ikke er norsk, kan mer om dette enn deg, som er født i Norge! Du ser i alle fall sånn ut. Det som er utrolig, er jo at jeg ble veldig usikker. Han var så skråsikker og så brysk mot meg, at jeg faktisk måtte google. Det er ikke jeg som er helt sløv, heldigvis. Gerhardsen for eksempel, satt som statsminister i 17 år. Jeg håper nå likevel ikke Erna blir sittende så lenge.

Jeg skal slutte i jobben min, om en måned. En jobb jeg er veldig glad i, som jeg veldig ofte - det vil si nesten hver dag - føler at gir mening. En jobb som så ofte setter ting i perspektiv Neida, jeg skal ikke slutte for alltid, jeg skal ha permisjon et års tid. For å gjøre noe helt annet, noe som ikke innebærer å måtte være superfleksibel og overpositivt på tilbudssiden hver eneste dag. Et sted hvor jeg får konsentrere meg om en ting om gangen, fordype meg i det som faktisk er jobben min, og ikke behøve å hjelpe til med isbrodder, skriverproblemer, datautfordringer av ymse slag, få tilbudt ferdigskrelte appelsiner, være et slags sosialkontor eller avverge full pornofremvisning i biblioteket (på Youtube altså, live har jeg heldigvis til gode å oppleve) Misforstå meg rett; jeg elsker jobben min. Men noen ganger er ikke overskuddet der til å gi alle det de fortjener. Det er ikke hver dag jeg er klar for alt som møter meg på jobb. Og selv om sjefen vet at det ikke er lurt å kom...

Nettet flommer over av kommentarer om disse fryktelige utlendingene som vil fjerne julen, ta over landet, brenne juletreet og utslette nordmenn som folkeslag Jeg lurer så veldig på hvor alle disse ekstreme julemotstandsmuslimene er? Har du som er så opprørt over dem, faktisk møtt noen? Bare en eneste en? Noen gang? For jeg jobber i norskopplæringen, og møter en hel haug innvandrere hver eneste dag Den siste uken har de sett Jul i Svingen, Jul i Blåfjell, Reisen til julestjernen og Mr Beans jul. De har sunget om Betlehem og Jesusbarnet og nissen, og gått rundt både en enebærbusk og over sjø og land. De har hatt juleverksted og laget julekort og kurver. De har bakt pepperkaker og hatt juleavslutninger med både gløgg og klementiner og julegrøt Og de har ønsket alle og en hver god jul Jeg har til og med hørt en si: - Jeg feirer ikke jul, men jeg syns det er så hyggelig å ønske andre en god jul, og gi en liten gave til venninner! Så frem til du viser meg den hauge...

Om det passer for folk eller ikke, har Ruter altså bestemt at fra og med 7. april og en god stund fremover, vil ikke t-banen gå utover hit til provinsen. De har laget et alternativt opplegg med buss og slikt, men allerede første dag er jo det fullstendig kaos Siden jeg både bor og jobber langs denne ruten, er det meget uheldig Samtidig kan det kanskje være hell i uhell. Jeg bestemmer at det går sykkel for buss for bane her i vår. N å får jeg jo en ypperlig anledning til å vise mine barn at jeg kan sykle Noe de faktisk går rundt og tror ikke er tilfelle Derfor får jeg opplæring av minsten, seks år og veldig tøff i trynet. - Jeg skal lære deg, det er best å gjøre det oppe på skolen (der er det nemlig flatt, og han lærte å sykle der for et par år siden.) - Du bare gjør sånn, mamma! Du setter deg på setet, skyver fra med foten og tråkker rundt! Skulle du sett! Mamma kan faktisk sykle! Ikke så fort i oppoverbakker, riktignok, og det knirker faretruende i sykkele...

Det er noen ganger jeg føler alt rakner. Hvor jeg tenker at alt jeg sier og gjør blir galt. Hvor jeg føler meg dum, feil, rar. Hvor jeg aldri har tid til det jeg skal, vil, bør, må Det er litt sånn for tiden. Det er nok våren som gjør det. Antakeligvis Jeg får kjeft på jobb, av låner som ikke har levert tilbake bøker til biblioteket, bøker han lånte for et år siden, og som et hvert annet bibliotek ville hatt inkassosak på nå. Jeg tar imot og er fornøyd med at bøkene i det hele tatt kommer tilbake, at de ikke er tapt for alltid, slik jeg trodde de var. Og så får jeg høre at jeg er helt urimelig, at jeg stjeler bøker, at han ikke forholder seg til meg lenger og at han skal saksøke meg Selvsagt vet jeg at det er jeg som har rett. Jeg forholder meg til en veldig veldig enkel regel: Du låner - du leverer tilbake . Det må være en av verdens desidert enkleste regler. Jeg stjeler ikke bøker, jeg tar tilbake bøker mannen har lånt uten lov i over et år. Stjeling?! Men saksøke? J...

Tre dager denne uken er viet de nye digitale norskprøvene. Altså prøver i norsk for voksne minoritetsspråklige Og med nye mener jeg nye. Aldri før gitt. Og med digitale mener jeg skikkelig digitale. På datamaskin Jeg deltar. Som eksamensvakt. De to første rundene, med ca 140 kandidater ved vår skole, må avbrytes. Da det digitale faktisk ikke virker. Sånn er det jo med datagreier. Man er avhengig av å ha riktig svitsj. Og det har vi ikke. Eller. Vi og vi. Det er ikke hos oss feilen ligger Og det forstår nesten alle de 140 som ikke får tatt prøven på mandag. De smiler på veien ut, og velger å se det positive i det hele. -  Nå kan jeg lese en hel uke til! - Det var synd, det her, jeg hadde jo gledet meg til å ta prøven!  -  Men sånt skjer! Og flere sånne kommentarer De siste fem rundene jeg er med på, går på skinner. I allefall sånn gjennomføringsmessig. Om de består prøvene på sitt nivå, alle kandidatene, det kan jo ikke jeg si noe om. Men mange er kjempef...

Kjære låner   Når du handler på Rimi, sier du da til han i kassen: Uff, beklager å forstyrre deg, men jeg skulle gjerne betalt disse varene. Passer det nå, eller skal jeg komme tilbake senere?   Når du går til tannlegen, sier du da: Unnskyld at jeg braser inn her, men jeg har så vondt i tannen min. Kan du hjelpe meg, eller holder du på med noe annet mye viktigere?   Sier du til bussjåføren: Er det greit at jeg sitter på et par stopp, eller skal jeg vente på neste buss?   Jeg tror ikke det. For disse menneskene har det som jobb. De har et serviceyrke, som du forventer service fra     Akkurat som jobben min på biblioteket er et servicetilbud til alle lånerne mine   Jeg sitter faktisk her og venter på nettopp deg. Skal du låne en bok, er det ikke noe som forstyrrer meg. Det er jobben min. Jeg gjør ikke så mange andre ting som er mer viktige enn å hjelpe deg   Derfor er det ikke nødvendig å unnskylde at du skal spørre...

I dag er den internasjonale Hug-a-librarian-day Så det er bare å kaste seg rundt, finne en bibliotekar, og klemme ivei. Det er ganske hyggelig, for vi er gode å klemme på Klemmer kan også avleveres virtuelt

- Mamma, hvorfor må du være her og gjøre så mye og gå på møte og sånn?   - Fordi voksne må jobbe. Vi må tjene penger så vi kan kjøpe mat og hus og sånn   - Jeg skal kjøpe hus!   - Når du blir voksen og har fått jobb?   - Ja   - Hva skal du jobbe med da?   - Jeg skal jobbe her! Jeg skal bli sånn som deg   Etter en hel dag på jobben til mamma er han strålende fornøyd. Han venter på lånere, skriver bokstaver og durter bøker ut og inn av systemet som om han aldri har gjort noe annet.   Min misjon i livet er oppfylt. Minsten skal gå i mine fotspor.   Han skal bli superbibliotekar

Minsten hevder hårdnakket at han skal bli brannmann - akkurat som Brannmann Sam. Mamma heller mer i retning -  spesialpedagog . Hvem andre går vel med lilla ullsokker i sandalene 3. juni?

Veldig mange mener alle som kommer til Norge må lære seg norsk. Jeg er selvsagt enig i at så mange som mulig av de som faktisk skal bosette seg her, bør kunne kommunisere på et visst nivå. Særlig siden det tross alt resulterer i at jeg fortsatt har jobb så lenge vi har deltakere på norskkurs. De som bare er på en liten rundtur med bobilen sin, får nesten bestemme selv. Kanskje det holder med et språkkurs på cd. For å nå alle potensielle norskkursdeltakere, bør voksenopplæringene tenke nytt. Særlig sentrene i Kristiansand, Larvik og Oslo har gode muligheter her. De kan for eksempel inngå et samarbeid med Color Line, Stena Line og DFDS. På båten kan de tilby intensivkurs i norsk. Klarer du å bøye uregelmessige verb i høy sjø over Kattegatt, klarer du deg også i arbeidslivet i Norge. Norskprøven avlegges i tollen ved ankomst. 50 timer samfunnskunnskap kan intensiveres og gis som et tretimers kveldskurs. I baren. Her er det mye å hente når det kommer til å f...

Eller merverdiavgift, som det heter på ordentlig da. Det er tørre saker det. Og nå har jeg med et tretimerskurs fått en komplett og fullstendig innføring, og er helt og fullt i stand til å slenge rund meg med termer som inngående avgift , utgående avgift , merverdiavgiftskompensasjon , anskaffelser og fradragsberettigelser . For å være helt ærlig, forstår jeg ikke halvparten. Fordi det ikke er så veldig relevant for min jobb hvordan man beregner arealtimer ved utleie av lokaler over 5 % av total bruk. Litt fordi det jeg som regel kjøper er bøker, som har momsfritak. Og mye fordi kursholder, som jeg lenge tror er adoptert og heter Sigurd, viser seg å være kinesisk og absolutt ikke heter Sigurd. Heldigvis har jeg en kopi av teksten liggende foran meg mens den kinesiske Sigurd snakker. For det er ikke helt klart for meg hva hovedlegen har med dette å gjøre. Helt til jeg forstår at han snakker om hovedregelen . Foreldreregelen er også litt uklar, til det går opp for meg at ...

Hvordan du vet når arbeidsdagen er over? Du bestemmer deg for å rydde litt på pulten, og samler sammen kopper med både te- og kafferester.  Du holder begge koppene i samme hånd, og oppdager plutselig at du tømmer ut teen.  Du retter opp tekoppen, men merker ikke at du da tømmer ut all kaffen fra den andre koppen. I din iver etter å få tørket opp alt sølet før det sprer seg mer, løfter du opp esken med alle tegnestiftene i.  Du stikker deg i fingeren på en av dem, og skvetter så fælt at du heller 80 % av alle tegnestiftene utover pulten.  Mens du sier stygge ord og irritert plukker tegnestifter, dulter du borti esken og velter ut resten av innholdet. Du bestemmer deg for å gå hjem.

Jeg har vært på konferanse. På Farris bad. Faglig sett var det litt ymse. Ufrivillige kulturinnslag; forvirrede pensjonerte bibliotekarer med transparenter op-ned på overheadprojektor. Fantastisk foredrag av Mustafa Can, jeg satt til slutt med tårer i øynene. Spennende prosjekt fra Tønsberg voksenopplæring, og et veldig godt innlegg fra min tidligere arbeidsplass, Vox. Etter alt det faglige var det full tilgang til spa og alle slags herligheter. Som mor glatt droppet. Jeg lå to timer rett ut på sengen og zappet fra serie til serie midt i beste barnetv-tid. Det er spa nok for meg. Seng uten små barn, middag uten klissete hender og ingen leker på bordet. God mat og hyggelige samtaler. Alt-i-alt et bra opphold. Og jeg tror 40-årsdagen min skal feires i havgapet i Larvik. Det er viktig å planlegge i god tid. Et-og-et-halvt år i forveien, liksom.

Noen på jobben min har mange kulepenner, blyanter og gule post-it-blokker. Det er som regel ikke meg. I alle fall ikke når jeg trenger det som mest. I et sjeldent anfall av kreativitet i sommer, setter sønnen seg ned med doruller og teip og lager en fin penneholder mamma kan ha på jobb. Kanskje ikke akkurat den jeg ville valgt meg ut sånn helt på egen hånd, men når sønnen faktisk helt uoppfordret lager den til mamma, får den hedersplass på skranken. Så nå har jeg i det minste et sted å samle kulepenner og blyanter - sånn at de som vil ta dem kan forholde seg til et sted og ikke behøver å lete i alle skuffene mine.

Alle er så redde for å være annerledes, å skille seg ut, være utenfor normalen. I mitt bibliotek har jeg mange lånere som er annerledes . Hva nå enn det er. Og det er så herlig befriende. Plutselig hører jeg høye vrinsk bak hyllene, etterfulgt av kykkelikyyyy . Høyt og fullstendig uten blygsel leser de seg gjennom dyrebøkene mine. Så hører jeg: Se her 'a! Supermanntruser! Fortsatt helt uten blygsel. Det kan kanskje være mer sjarmerende med knegging enn å flashe undertøyet, men så lenge det ikke tar helt av er det greit for meg. Noen av mine lånere er over gjennomsnittet opptatt av utrykningskjøretøy og sykehus, politimenn og branner. Når de finner to bøker om kreft hos eldre, setter de seg til i sofaen og leser og ser på bilder. Bilder av sprøyter, sonder og rullatorer. Med stor iver leter de etter bilder av sykebil, det ville være høydepunktet i den boken i så tilfelle. Noen låner med seg bøker hjem hver uke. De leser kanskje ikke i dem hjemme, men for dem er op...

Minsten vil ikke i barnehagen, og forkynner i dag tidlig: Jeg vil være i husen min! Jeg er så enig, så enig. Jeg har ikke lyst til å jobbe! Jeg vil også være i husen min. Jeg har faktisk lyst på fem millioner kroner og nytt hus. Kaffe på terrassen og en bok innen rekkevidde.  I avisene er det igjen bare kjipe nyheter. Det er strid i Høyre. Stella beskyldes for å kopiere VM-sangen fra 2010. Barca-spillere anklages for rasisme. Kvinne døde etter gressbrann. Syv av ti barn har for små sko. 18-åring tatt for kirkebrann. I Alvdal driver de fortsatt på med overgrepssaker. Og dette er bare noen av overskriftene i Dagbladet. VG har jeg ikke begynt på ennå, men det ser vel omtrent slik ut der også. Jeg vil heller ha noen gladnyheter. Det må vel gå an å finne noen av dem også? Jeg bryr meg ikke om det blir dyrere å handle i Sverige. Og brudekjoler er ikke gladnyheter for meg. Jeg vil ha ekte glede, en nyhet med mening. Hva det er vet jeg ikke ennå, men jeg skal si if...

Nå er jeg veldig forvirret. Dagbladet skriver om Spekterdirektøren, som mener sykepleiere på opp-prioritere (hva slags ord er det da?) jobb og gå mindre på kafé og Sats . VG skriver at det er farlig å jobbe mye , for da kan man dø. (Det er sikkert farlig med rot og støv på kontoret også, det kommer vel snart i en ny forskningsrapport presentert i VG. Da ligger jeg tynt an.) Dette ble veldig vanskelig! Hvilken tabloid skal jeg tro på? Og hvordan kan en arbeidsgiverorganisasjon gå ut og si sykepleiere skal jobbe mer, vi har vel lover og regler å forholde oss til? Jeg kjenner at jeg må slutte å lese aviser. Fra nå av skal jeg bare lese Nemi og Pondus. Og av og til Lunch. Og jobbe akkurat passe mye.

Spent legger ni kolleger ut på tur. Til utlandet! Til storbyen! Den ligger på en forblåst og regnfull øy, så det kan jo være surt der. Har vi hørt. Men det kan jo ikke være verre enn hos oss. Med snø og sludd og sol og tordenvær og regn og tåke, alt på en gang. Spent er vi, alle sammen. Og lander på Heathrow i strålende sol, med blomstrende magnolia og tulipaner og tusenfryd i plenen. Londonerne sitter på bakken i Soho park og drikker hvitvin. Som om det skulle vært juli på Grünerløkka. Og så er det bare mars. Det er småsko og shorts, kjoler og tynne jakker. Solbriller og utepils. Det er jammen forskjell fra hjemme ja. Ingen issvuller å skli på, ikke råtten snø som smelter og avdekker hundebæsj og som lager sørpe og vanndammer. Det er sommer. I tre dager. Noe så deilig! Litt jobb må vi gjennom, et møte og et besøk på et voksenopplæringssenter. Det er veldig inspirerende. Vi blir ganske små i forhold, når vi ser på tallene de opererer med. 33.000 studenter gjennom på et ...

Siden jeg jobber med spesialundervisning, er jeg vant til å forklare de merkeligste ting. Da kan det være veldig fint å kunne vise til noe konkret for virkelig å understreke poenget. I dag kommer en deltaker fra norskopplæringen inn og spør om jeg kan hjelpe ham litt med et par spørsmål. Selv om jeg har stengt, kan jeg vel alltids klare å gjøre det, jeg er jo relativt serviceinnstilt. Først er det: Jeg liker å sitte ved et bål. Når jeg skal gå, heller jeg vann på - hva kommer opp da? Enkelt - det er røyk. Til stor overraskelse, siden røyk er sigaretter. Er det samme ord altså? Så morsomt! Så er det: Når det er mye søppel og det kommer en bil, hva er det bak bilen? Ikke fullt så enkelt - jeg svarer tilhenger, men jeg tror kanskje han mener noe annet, eksos for eksempel. Og jeg forstår ikke hva søppel har med saken å gjøre? Det siste spørsmålet er som følger: Jeg er allergisk. Mot hva? Snakker du engelsk? Fint, det heter lust på engelsk. Forstår du ikke hva jeg mener? S...