Dragemamma

Påske nummer to på hjemmekontoret. Og hjemmeskolen. Ja, vi har ikke hytte, og har påskeferie på nøyaktig samme sted som vi sitter hver eneste dag ellers for tiden. I stua, på kjøkkenet og på hjemmekontoret Her sitter vi for å ta hensyn til de sårbare pensjonistene, som bare venter og lengter etter å få vaksinen Nei, forresten. De lengter jo ikke etter den. For de har ikke tid til å få den akkurat nå, det er jo påske, det virker som det har gått helt i glemmeboken for de som organiserer disse vaksineringene. De skal på hytta, må du forstå. Og det passer veldig dårlig, og ødelegger den hellige flyten i påsken å måtte ta en vaksine akkurat denne uken Så kjære Erna, kjære Bent, jeg ser Bærum avlyser alle vaksineringer i påsken, fordi hvite privilegerte pensjonister med hytte på Gol ikke har tid til å vaksineres akkurat da Fint om dere samtidig kan avlyse hjemmeskole, hjemmekontor, stengte treningssenter og svømmehaller, og samtidig også åpne opp for orkesterøvelser og kino. For det passer

På Facebook watch kommer det hver dag gode tips til hva jeg kan slå ihjel tiden min med. Tipsene følger en eller annen for meg ukjent algoritme. En lang periode var det klipp fra Big bang theory, bloopers fra Friends og videoer av folk som lager helt sykt svære kaker. Nå for tiden får jeg mye hundevideoer, klipp av stand up med Joe Lycett eller Michael Mcintyre, og Bobby som lager mat med datteren Rose. Alt dette er ting jeg greit nok kan forholde meg til, og som kan være underholdene om jeg har lite å gjøre. Men av en eller annen grunn får jeg plutselig feeden full av videoer av sinte hvite (og ofte ganske rasistiske) damer som skjeller ut folk for ingenting, og ringer politiet for å melde ifra om svarte menn som står utenfor hus. Det viser seg veldig ofte å være deres eget hus, uten at det betyr noe for den sinte hvite damen. Noen av damene står også bare midt i gaten og skriker tilsynelatende helt umotivert av full hals. Som en treåring i trassalderen. Disse sinte damene (og en og a

Ja, jeg elsker barna mine. Og ja, jeg hjelper gjerne til med leksene. Ja, jeg snakker flytende tysk (eller mer korrekt: jeg har snakket flytende tysk, nå er jeg rusten, men det ligger jo noe der inne et sted fortsatt) Men å komme og be om hjelp til tysklekser klokken 22.10 en tirsdag kveld er å trekke det litt langt. Særlig når det viser seg at oppgaven er tverrfaglig tysk og samfunnsfag med fokus på demokrati og medborgerskap, og innebærer å diskutere formuesskatten. Jeg tror ikke jeg kan si en eneste fornuftig setning om formuesskatten på norsk en gang, og nå skal den diskuteres på tysk. Når han i tillegg er uenig i konseptet formuesskatt og har meget sterke meninger, blir det litt mye så sent på kvelden, og alle tramper sure hvert til sitt. Så joda, vi går en ny runde med digital hjemmeskole i møte, med glede, entusiasme og pågangsmot.

Du vet når sønnen mener man har en midtlivskrise. Og man nekter for det, og forklarer det med at en midtlivskrise ikke er å se oppussingsprogrammer på TV, men å kjøpe hest, motorsykkel eller skille seg. Og så går man bort og bestiller rideferie på fjellet til sommeren. Etter å ha ridd to ganger sist uke - for første gang på 30 år. Har sønnen rett?  Er det da likevel en midtlivskrise? Kanskje ikke akkurat en mutert variant, men en mild? #hesterbest

Reklame på tv. For produkter som skal være bra for damer i overgangsalderen - Det er jo kanskje noe du trenger, mamma?! Jeg bare kikker på ham. Over brillekanten - Er ikke du der, liksom? Eller, det er kanskje ikke midtlivskrise de mener, det er kanskje det du har? Det er noe annet det? Uansett, det henger sikkert sammen. Du burde vurdere noe sånt, for å få bedre humor i alle fall. Du har skikkelig dårlig humor. Du har sånn politisk korrekt humor Så joda, hyggelig å se på tv med tenåringen, absolutt

Jeg er ikke spesielt begeistret for telefonsalg og markedsundersøkelser. Jeg er derfor ganske restriktiv med hvilke anrop jeg besvarer, når det er nummer jeg ikke kjenner. Jeg har også strengt tatt reservert meg mot sånne oppringninger. Jeg er heller ikke spesielt begeistret for folk som ringer på døren til alle mulige tider på døgnet, for å fortelle meg om noe, selge meg noe eller verve meg til noe Nå som det er korona, er det heldigvis mindre av den fysiske oppsøkende virksomheten.  Der velger noen å se muligheter, ikke begrensninger, under koronarestriksjonene, og i går kveld blir jeg altså oppringt. Av Eli. Jeg finner nummeret i telefonkatalogen. Eli bor ikke så langt fra meg, og jeg frykter umiddelbart at ungene har gjort noe galt, og at hun vil ringe tilbake når jeg ikke svarer den første gangen. Det viser seg at Eli legger igjen en lang melding på mobilsvar, så jeg trenger ikke lure lenge på hva de eventuelt har gjort. De har nemlig ikke gjort noe. Takk og lov. Eli er Jehovas vi