Innlegg

Med stor L og ekstraspeil

Jeg føler livet er kommet til et nytt nivå når jeg sitter i bil runde etter runde på parkeringsplassen på jobb, nærmest i kolonnekjøring med andre biler i runde etter runde.
Minst en av de andre i dagens kolonne er nok kommet et par måneder lenger enn oss, da det er både rygging og helt sikkert giring opp i andre involvert.
Vi er mer på «Nå kan du slippe kløtsjen. Saaaakte», «Trykk inn kløtsj og så brems forsiktig. NÅ!» og  «Pass på den Teslaen der borte!!»
På spørsmålet «Vil du prøve å gire opp i andre nå?» blir jeg møtt med panikk, så vi har fortsatt ikke giret. Og vi har kjørt mange runder, for å si det sånn.
Han får stadig bedre taket på kløtsj og gass, og klarer store venstresvinger. I dag prøver vi til og med blinklys ved en anledning, og på toppen av det hele et par høyresvinger. Stoppe inni et oppmerket felt må vi derimot øve mer på, den parkeringen ville ført til bot.
Men det aller beste i dag er å få følgende kommentar fra tenåringen: «Det er mye bedre å kjøre med deg, mamma, enn…
2 kommentarer
Les mer

Kjære Jotex

Nå er det en riktig god stund siden jeg la inn bestilling på parasoll og tilhørende fot hos dere. Som jeg har sagt til dere ganske mange ganger nå, har jeg altså (etter mange uker) faktisk fått parasollen. Foten derimot, er det ingen som vet hvor er.
Nå har det vært 30 grader i noen uker, og det er et stort behov for parasoll. Heldigvis ikke like stort behov for utepeis, siden vi må bruke den som fot. Jeg har "vente i vart fall denne uken ut, hvis du fortsatt ikke fått hjem foten då så ska vi se på den igjen, men det er dessverre mye forsinkelser akkurat nå / Jotex team" - jeg har faktisk ventet over et par helger nå, etter denne meldingen.
Jeg har återkommat ganske mange ganger. "Om du inte fått dina varor ännu ber vi dig vänligen återkomma så får vi kika närmre på detta." Fortsatt ikke fått noen fot. 
Har återkommat med både kontonummer og kontaktinformasjon. Jeg har også forsøkt å få PostNord i tale, men det er jo som å stange hodet i en vegg på kundeservice både h…
Legg inn en kommentar
Les mer

Femmer i eurytmi

Bilde
Vil du vite hvordan man på best mulig og mest effektive måte kan gjøre tiendeklassingen flau?Det er enkelt. Det er bare å være med som en av utøverne i Nickos eurytmiensemble - foreldrenes eurytmiforestilling på tiendeklasseavslutningen. I flagrende drakter og totalt ute av synk. Og langt utenfor komfortsonen - dette er eneste gang noen får se meg gjøre eurytmi
På den ene øvingen vi klarer å gjennomføre, går alt på skinner. De to femstjerneformasjonene sitter som et skudd, og vi blir ganske selvsikre og tenker Dette var jo en smal sak.
Vi øver på å sveve grasiøst, på å skue ut i horisonten, på å holde armer i riktig posisjon og fingrene passe slappe uten at de blir for slappe liksom, på å ikke kræsje når alle ti møtes i midten av de to femstjernene, på å alltid ha ansiktet mot publikum
Bortsett fra at en pappa setter seg fast inne i drakten og må ha hjelp, går det strålende
På selve dagen, den høytidelige tiendeklasseavslutningen, går det ikke like bra. Pappaen med drakten kommer seg litt…
1 kommentar
Les mer

Solskjerming

Vi har fikset masse i hagen, og kommer til å bruke den mye i år. Særlig når været er som nåEneste ulempen er at det faktisk kan bli for varmt. Derfor bestiller jeg en parasoll. Det er mye stygt på markedet, men hos Jotex finner jeg til slutt en jeg kan tenke meg
Jeg vurderer frem og tilbake, kanskje jeg skal bestille parasollen der og så finne en fot som passer senere? Det er ikke like vanskelig å finne en fot. Den skal jo bare stå der, liksom, det behøver ikke være noe spesielt med den
Mannen syns det kan være greit å bare få alt på en gang, så ok da, jeg bestiller den også i samme slengen
Etter fire lange og varme uker har vi endelig fått parasoll, men noen fot er ikke kommet. Den står levert inn hos PostNord samtidig som parasollen. Jeg har en epost med sporing på fire kolli, hvor to nummer ikke er i bruk (kanskje ikke så rart tatt i betraktning at jeg bare har bestilt to ting), et nå langt om lenge faktisk er levert, og et er uten info
Det er altså ingen som vet hvor min parasollfot p…
Legg inn en kommentar
Les mer

Perspektiv

I 1993 bodde jeg i Tyskland. 
Mot slutten av oppholdet hadde jeg ikke alle papirer helt i orden. Jeg oppholdt meg teknisk sett ulovlig i landet, på grunn av noen tidsfrister, en arbeidstillatelse som gikk ut og litt forskjellig.
På t-banen en dag ble to passasjerer stoppet av politiet. De måtte vise oppholdstillatelsen sin, de ble spurt alle mulige rare spørsmål og de måtte gå av banen, selv om de hadde alle papirer med seg, gyldig billett og alt var i skjønneste orden.
Så der satt jeg da. Riktignok med gyldig billett, men uten arbeidstillatelse, passet lå hjemme og jeg hadde ingen Personalausweis. Ingen kom bort til meg og spurte etter papirer. Ingen så i min retning. Ingen brydde seg om meg.
Gjett hva som var forskjellen på oss?
Legg inn en kommentar
Les mer

Mandag

- Jeg har lyst på vin, jeg. Er det innafor sånn på en mandag kveld? spør jeg

 - Ja, er det ikke en regel som sier at man kan drikke vin på de dagene man har syklet til jobb?
Det viser seg at det faktisk er en regel! Og jeg har jo syklet til jobb
- Har du syklet til jobb i dag da?
Jeg må jo spørre. Selv om jeg vet at han jo har hjemmekontor.
- Tja, jeg syklet til Matkroken i dag tidlig da. Jeg var ute før halv ni. 
Her får han litt hjelp av sønnen med hans logikk: Hjem fra Matkroken blir jo til hjemmekontoret
Det viser seg at han også kvalifiserer til vindrikking
Jeg tenker dette er en regel det kan være greit å kjenne til
Legg inn en kommentar
Les mer

Koronadagbøkene. Terapihunder

Vi ønsker oss ingen egen hund, det er både mas og lukt og mye stell. Jeg orker ikke en gang tanken på hvordan det vil bli når den eventuelle hunden en dag går bort. Vi sliter jo fortsatt med at kampfisken Robert tok kvelden for snart fire år siden
Noen i husstanden tar hele denne koronasituasjonen litt tyngre enn andre. Derfor elsker vi nabohundene, de fungerer som terapihunder her for tiden
Billie er terapihund for mange, og ser bare tomt på oss hvis vi spør om hun vil være med på tur. Hun vil helst ikke det. Men kos vil hun ha, og kos får hun. Høydepunktet er å ha besøk av Billie hjemme hos oss. Bare tanken på at hun skal komme, fungerer beroligende
Clara derimot, hun vil gjerne på tur. Takk og lov! Minsten er ute hver formiddag, lufter hodet, trener bena og får dekket kosebehovet. Clara er perfekt i både størrelse og fremtoning, og de to er blitt bestevenner på kort tid
Så ikke undervurder konseptet terapihund, for oss er det gull med nabohunder. For så vidt alltid, men særlig nå
Legg inn en kommentar
Les mer