Studieturen


Spent legger ni kolleger ut på tur. Til utlandet! Til storbyen! Den ligger på en forblåst og regnfull øy, så det kan jo være surt der. Har vi hørt. Men det kan jo ikke være verre enn hos oss. Med snø og sludd og sol og tordenvær og regn og tåke, alt på en gang. Spent er vi, alle sammen.

Og lander på Heathrow i strålende sol, med blomstrende magnolia og tulipaner og tusenfryd i plenen. Londonerne sitter på bakken i Soho park og drikker hvitvin. Som om det skulle vært juli på Grünerløkka. Og så er det bare mars. Det er småsko og shorts, kjoler og tynne jakker. Solbriller og utepils.

Det er jammen forskjell fra hjemme ja. Ingen issvuller å skli på, ikke råtten snø som smelter og avdekker hundebæsj og som lager sørpe og vanndammer. Det er sommer. I tre dager. Noe så deilig!

Litt jobb må vi gjennom, et møte og et besøk på et voksenopplæringssenter. Det er veldig inspirerende. Vi blir ganske små i forhold, når vi ser på tallene de opererer med. 33.000 studenter gjennom på et år. 850 lærere. Bare på en ting er vi bedre, vi arkiverer. Det gjør ikke de, og forsvinner et brev så forsvinner det, sånn er det bare.

Sjokkerte går vi og finner en plass i solen igjen.

Jeg elsker å gå ut tidlig på morgenen helt alene i en storby, finne meg en Starbucks og drikke kaffen min mens jeg leser en bok. Og Starbucks har de på hvert gatehjørne. Jeg elsker London! Vi spiser på Tas, tyrkisk restaurant, og jeg booker tid hos tyrkisk kollega for å lære å lage slik mat. Vi triller ut etter voldsomt matinntak.

Jeg shopper med meg Chelsea-sokker til eldstemann, en rød toetasjes buss til minsten og en whisky til pappaen. Sånn sett tar jeg det rolig. Jeg har nok med storbyinntrykk og kaffe hos Starbucks. Shoppingen får andre ta seg av.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kjære Trude Mostue

Høstutstillingen neste?