onsdag 30. april 2014

Ved middagsbordet

Pappa: Lille venn, kan du bruke skje når du dytter maten opp på gaffelen? Du trenger ikke spise med fingrene

Mamma: Se på storebror. Han spiser veldig pent og ordentlig i dag. Med kniv og gaffel til og med

Storebror: Mamma, er du ironisk nå eller?

Jeg er ikke det. Han spiser faktisk overraskende pent. Ironisk lissom. Jeg er vel aldri det?

Minsten: Hva er ironisk?

Storebror: Hvis du danser en - for eksempel, la meg si - en sabeltanndans da. Så sier jeg: Nå var du skikkelig flink da! Så mener jeg ikke det, og da blir det ironisk

Minsten, superfornærmet: Jeg danser vel ikke noen sabeltanndans!

Og sånn forklarer en niåring for en femåring hva ironi er

tirsdag 29. april 2014

Om orrleik og støvler

Det er fordeler og ulemper med det meste

Barnehagen til minsten, for eksempel. Den er jo helt super for sånne som oss, som er skikkelig dårlige på friluftsaktiviteter. Minsten får dekket alle turbehov der, mens mor kan slappe av hjemme på sofaen

I forrige uke overnattet 2009-barna ute i gapahuken i barnehagen. Til stor glede for både liten og stor. Den overnattingen kan vi se på som en opplading til dagens happening - orrleik i Østmarka. Egentlig for de største, men de er ikke så mange i år, derfor får 2009-barna tilbudet om å være med også

Og minsten sier jo ikke nei til sånt. Telt, sovepose, primitivt liv i skogen. Alt mammaen hans ikke liker, med andre ord. Jeg går jo ikke i skogen i ormsesongen. Nå som våren starter stadig tidligere, er den sesongen faktisk ganske lang

Minsten derimot, klar som bare det. Sekken er pakket, med både tannbørste, ull og solbriller. Kledd for en hver anledning

Helt til det kommer til skotøy. Det er her ulempene kommer inn. Siden vi sjelden eller aldri beveger oss i myrlendt terreng, tenker jeg sjelden på støvler når det ikke regner. Og det har jo ikke regnet på en stund. Tidlig tirsdag morgen oppdager vi derfor at minstens føtter plutselig er blitt for store til støvlene. Vi finner vintersko, og satser på at det går greit

All kred jeg har i barnehagen forsvinner på et blunk. Det går altså ikke bra med vinterstøvler. De skal nemlig gå over en myr

Heldigvis finnes det foreldre med mer system i sakene enn jeg. Minsten får låne støvler av en venninne, og turen kan begynne

Mens jeg må bruke dagen på å finne ut hvordan jeg skal bygge opp igjen alle de plusspoengene som forsvant med de små støvlene

mandag 28. april 2014

mandag 21. april 2014

Selvlaget er vellaget?

Nå vet ikke jeg hvordan det er hos andre, men jeg personlig blir ikke lenger overrasket over de til tider litt spesielle ønskene fra gutta. Særlig ikke de fra minsten

Nytt ønske av uken: Kan vi lage hjemmelaget yoghurt?

Jeg vet ikke hvor det kommer fra, dette forslaget, men det er klart vi kan det. Jeg ønsker tross alt at gutta blir kreative, selvstendige, fornuftige menn med tiden. Og er det noe som sikkert vil imponere en kommende svigermor, så er det hjemmelaget yoghurt


Jeg antar det vil imponere både min og mannens svigermor også, om vi lager det. Jeg har aldri gjort det før, men jeg får en kjapp innføring i laging av yoghurt av en kollega som kan dette. Det virker jo ikke særlig vanskelig

Som sagt, så gjort. Fridager i påsken er jo et greit utgangspunkt for yoghurtsysler

Kok opp 1 liter melk, det står litt forskjellig rundt på nettet når det kommer til hvor varmt, så jeg velger en mellomting. Sånn passe varmt
Kjøl litt ned
Bland inn 1 dl yoghurt naturell i melken



Pakk kjelen inn i et håndkle og la den stå på benken så den avkjøles og tykner. Her verserer også forskjellige varianter på tid, jeg velger fem timer, som er det kantinedamen på jobb bruker. Og hennes yoghurt er i allefall knallgod



Etter fem timer rører du litt, og så settes kjelen i kjøleskapet, la den stå der i ca en dag. I kjøleskapet slutter melkesyrebakterien å utvikle seg videre. Vil du ha en syrligere yoghurt, lar du den altså stå lenger på benken. På dette nettet står det alt fra syv til tolv timer

Så er det bare å lage porsjoner, gjerne med frosne bær i bunnen. Eller spis den naturell

Ifølge nettet (fantastisk dette internettet altså) er det bare å ta av en porsjon hver gang, og lage ny med den som utgangspunkt. Litt som surdeig altså. Men ifølge det samme internettet skal man ikke bruke samme base mer enn seks ganger. Tja. Vi får nå se hvor mange ganger vi kommer til å lage egen yoghurt. Det kan jo hende det blir med denne ene


***

Første forsøk funker ikke. Jeg må lage ny runde. Antakeligvis tør jeg ikke varme melken nok, så det tykner ikke nevneverdig. Noe kan se ut som yoghurt, men det ser mest ut som litt tykk melk

Andre forsøk går litt bedre. Fortsatt ikke veldig tykk etter fem timer på benken, men absolutt en forbedring å spore fra første forsøk. Jeg har denne gangen forsøkt litt varmere melk, og litt mer yoghurt. Det er mulig det tykner mer i kjøleskapet. Pluss at å sile den gjennom et klede er en mulighet

Mulig vi ikke kommer til å gjøre dette hver uke. Svigermødre må imponeres på annen måte

søndag 20. april 2014

Påske

Påsken er rolig. Litt preget av sykdom, men mest rolig

Jeg syr. Leser. Og sitter i solen og får skille

Det er mye blomster. Gule, blå, hvite


Og kokte egg. Rosa. Så gode at eldstemann spiser to

Hvis trikset for å få dem til å spise mer egg er farget eggeskall, skal jeg jammen kjøpe flere flasker med konditorfarge til uka

Og det beste med påsken er at det er to dager igjen av den

torsdag 17. april 2014

Om hjerter og ambulanser og sånn

Jeg har en pappa som ikke er spesielt gammel, men det er klart, han er ingen ungsau lenger heller. Likevel ser jeg ikke på hjerteinfarkt som noe som rammer meg og mine. Det skjer stort sett med andre

Derfor er det et sjokk å få telefon fra mamma, hvor hun ganske rolig forteller at hun sitter i en ambulanse mellom Tønsberg og Oslo for å få pappa til Rikshospitalet, der de er best på akkurat hjerteinfarkt

For de som lurer, så tar en tur med ambulanse fra Tønsberg til Oslo 49 minutter

Gutta har heldigvis lagt seg, og slipper å høre mamma spinne rundt seg selv og gjøre seg klar for sykehustur tirsdag kveld. Etter en veldig hyggelig middag hos noen naboer. Så fort kan det skifte, altså, her i livet


Jeg finner mamma, som får prosedyrene forklart med laminerte plansjer og detaljerte tegninger. Det trenger ikke jeg forholde meg for mye til, kjenner jeg. Jeg takler i det store og det hele alt dette dårligst av alle. Pappa får blokket ut et par årer, og blir så koblet opp til sikkert 25 ledninger. Det syns han er helt greit - Ledninger er jeg vant til. Åja, sier legen, så du er elektriker?

Og det stemmer jo

Mamma og jeg får dra hjem, mens pappa må ligge på overvåkning en natt, før han kjøres tilbake til Tønsberg. Gutta forstår ikke så mye når mormor plutselig er hos oss, hun var jo ikke der da de la seg. Eldstemann forstår noe av alvoret, og mener umiddelbart at morfar nå må slutte med den røykingen. Minsten forstår nok ikke alt, men å høre om ambulanseturen er jo spennende

Nå er pasienten på sykehuset i noen dager. Det var den påsken. Hyttetur får det bli en annen gang. Alle tar det tilsynelatende med ro, mens jeg bruker hele onsdagen på å sove. Det er mye tapt søvn å ta igjen. For jeg er skikkelig dårlig på sykdom og ambulanseturer og slike ting. Og selv om jeg har fått bekreftet gang på gang at det går helt fint nå, er det klart at mye henger i en stund

Les litt om hjerteinfarkt her. Det kan skje brått og uventet, og det kan faktisk være greit å vite litt om det

Selv om det som regel skjer noen andre

(Pappa er i fin form, selv om han må være på sykehuset noen dager, og jeg har fått lov til å skrive dette)

søndag 13. april 2014

Om kosing og sånn

Han her, han vil gjerne kose...
Eldstemann er ikke så glad i kos og klem i offentlighet. Han har sluttet å holde meg i hånda når vi går ute. Han gir meg kos før han legger seg, når han møter meg etter å ha vært borte en natt, eller før han skal bort. Men han vil ikke akkurat sitte på fanget og kose

En ting jeg får lov til, er å gi ham en hadetkos der vi skilles, når han går til skolen og jeg på jobb. En helt enkel og kjapp kos

En dag ønsker jeg å teste reaksjonen hans om jeg koser ekstra mye

Den blir som ventet: Hold opp da, mamma!

Før han legger seg den kvelden, har vi en liten samtale om den ekstra smaskingen. Det er visst flaut å bli kysset av mamma. I alle fall så mye. Og særlig om noen kjente ser det. Jeg må le, og det ender med at han ler også

Så vi kommer frem til et kompromiss: En helt vanlig kos er greit, hver dag. En gang i uken får jeg lov til å smaske ekstra masse

fredag 11. april 2014

Kjære Christian

Der alle andre tøyser med reservasjonsdebatten, og krever å få reservere seg mot å stoppe på rødt lys, selge pølser eller låne ut dårlige bøker, tar du det helt ut og krever i fullt alvor å få reservere deg mot innvandringsspørsmålet i Frp

Ikke fordi du syns de drar det for langt. Nei, tvert imot, fordi du syns de er for greie med innvandrere

***

Nå viser det seg, gang på gang, at jeg er uenig med Tybring-Gjedde. Denne gangen topper han seg selv, noe jeg nesten trodde var umulig, når han ønsker en mur rundt Norge, for å holde de muslimske statene unna. Slik de har i Israel

Samtidig ønsker han å kjempe for: Likeverd, likestilling, ytringsfrihet, toleranse mot andre mennesker og demokrati (klippet fra Dagbladet)

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare dette for barna mine. Det finnes en mann som kjemper for likeverd og toleranse, men han vil ikke at det skal gjelde alle mennesker. Det skal bare gjelde noen

Tror jeg dropper å forklare noe for gutta, og satser på at noen stopper denne mannen før de blir så store at de begynner å lese aviser på egenhånd

tirsdag 8. april 2014

God natt min skatt

Jeg går en runde innom alle gutta før jeg legger meg om kvelden. Det er ikke alltid eldstemann er så glad i mamma, da benytter jeg anledningen til å kose litt ekstra, når han sover. Pluss at jeg sjekker telefonen hans, hvem som har ringt etter halv ti. Det er overraskende mye ringing etter halv ti blant sånne tiåringer. (Telefoneringen hans er topphemmelig, og jeg har ikke pinkoden hans. Derfor får jeg bare sett på varslene på skjermen, men det gir meg i det minste et snev av kontroll)

Minsten våkner aldri. Han kan jeg tulle inn i dyna, smaske på panna og snakke med. Han sover like godt

Mannen er som regel våken, når jeg stikker hodet innom gutterommet. Der sitter han ved en skjerm, helt i sin egen verden. Det er greit å si god natt der, for når han endelig kommer og legger seg, har jeg sovet en god stund

Eldstemann. Han sover litt lettere enn minsten, og merker at noen kommer inn

Han - litt småskremt: Hvem er du?

Jeg: Jeg er mammaen din

Han: Åja. Jeg trodde du var en annen

Hvem han tror skal komme inn på rommet hans på kvelden, er litt uklart

lørdag 5. april 2014

Fredagsfrihet

Det er ikke ofte jeg har fri fra å stresse hjem, hente barn og lage middag etter jobb. Men når det en sjelden gang skjer, utnyttes det til fulle

Fredag er jeg på seminar hos Cappelen Damm, med blant annet det beste foredraget jeg har opplevd i mitt liv. Med Kai Kverme, fra Universitetet i Oslo. Hadde jeg hatt slike forelesere under studietiden, ville utdannelse vært noe annet ja. Jeg skal finne og dele foredraget når Cappelen Damm får det ut på nettet, det er definitivt verdt en titt, selv om temaet Syria kan være litt tungt

Etter seminaret... Eller det vil si, det begynner faktisk før seminaret. Jeg kan gå på kafé og drikke morgenkaffen min helt i fred og ro. Før jeg går langs hele Aker brygge i morgensolen og ender på Astrup Fearnley

Så. Etter seminaret. Da kan jeg gå i butikker og på kafé og møter til slutt mannen, da han endelig er ferdig på jobb. Barnevakten tar seg av alt hjemme, henting og mat og legging. Og jeg hører rykter om store påskeegg fulle av godteri. Ikke rart ungene er fornøyd

Siden vi så sjelden har sånne fridager, utnytter vi den for alt den er verdt

Først blir det kino. The Grand Budapest hotel. Morsom film. Godteri og brus. Slitsomme folk i setet ved siden av. For at den er så morsom at man må le hysterisk gjennom hele filmen, det tror jeg ikke noe på. Jeg dupper riktignok av litt der en periode i midten, annet kan man nesten ikke forvente av småbarnsmødre som har tilbrakt en hel dag på seminar, men så hysterisk er ikke filmen. Det er mange inntrykk for en som er vant til å sitte på et veldig stille bibliotek dag ut og dag inn

Etter kino blir det middag. Å få sitte i stillhet og spise, uten mas om å få se på tv,  uten 'liker ikke', ermer i ketsjupen, faktisk middag helt fri for ketsjup i det hele tatt. Lykke. Bak meg sitter fire menn og snakker med ekstremt høye stemmer om ekstremt viktige hendelser som leiligheter og bilkjøring i Albania. Som sagt, litt slitsomt når man er vant til et stille bibliotek. Gutta går endelig, og det blir litt mindre intenst. Maten er god og kelneren morsom og hyggelig

Til slutt er det kveldens egentlige mål. Høydepunktet

Konsert med Sivert Høyem

Og han spiller og spiller og spiller. I nesten to timer. Det er mye nytt, litt ukjent, men også gode gamle. Tre av mine favoritter. Han leverer definitivt

Det er bare en ting jeg ikke forstår, og det er hva som kan være så utrolig viktig at det må diskuteres med utestemme når en enslig mann står alene på scenen med en enkel gitar og synger Majesty

torsdag 3. april 2014

Om drømmer og sånt

Jeg har alltid drømt mye om natten, men i det siste har det tatt litt av. Jeg drømmer så livaktige og så stressende drømmer at jeg er mer sliten når det endelig er morgen, enn jeg var før jeg la meg på kvelden

Jeg husker som regel en del av drømmen idet jeg våkner, og hadde jeg vært psykolog, ville jeg nok fått meg mang en overraskelse. Den må jo være drømmemateriale (!!) for hjerneforskere, den underbevisstheten min. Men jeg klarer ikke nødvendigvis å gjenfortelle alt som skjer. For det går litt i hverandre, surrealistisk som det er


Det er helt vanlig. Og kanskje en slags forsvarsmekanisme. Det er mye som er greit å ikke huske, kjenner jeg. Selv om jeg også syns det kan være litt morsomt. Men når det blir så stressende som det er i øyeblikket, er det bare slitsomt

Det mest slitsomme er de drømmene som henger igjen langt utpå dagen. Jeg kan være sur på mannen hele dager etter drømmer hvor han er dum. Jeg er til og med sur på en kollega en dag, det merker jeg da jeg møter ham i gangen på jobb. Jeg drømmer at han verver seg som FN-soldat - til Chile. Jepp. Det syns jeg er helt unødvendig. Han har jo kone og barn og alt mulig. Før han skal til Chile, må han kjøre fem runder med bil i Sinsenkrysset

Som sagt. Surrealistisk

I natt drømmer jeg at jeg er på klassetur. Jeg tror vi er voksne, men vi er absolutt på klassetur. Det er noe med busskjøring. Soveposer. Jeg banker på hos min egen farmor, som tilfeldigvis bor i underetasjen der vi er på tur. Hun har forøvrig vært død i mer enn ti år, sånn i virkeligheten. Det hele ender med at jeg skyver rundt på en tralle full av mat, mens jeg sier: Jeg skal aldri bli butler, jeg skal aldri bli butler, samtidig som jeg hele tiden tenker: Jeg må ta et bilde av dette og legge ut på Instagram

Jeg skal faktisk aldri bli butler. Det har jeg ingen planer om. Men jeg legger jo ut mye bilder på Instagram

Jeg tror jeg må sjekke hva jeg la ut sist. Det butlerbildet rekker jeg nemlig ikke før jeg våkner

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails