Om drømmer og sånt

Jeg har alltid drømt mye om natten, men i det siste har det tatt litt av. Jeg drømmer så livaktige og så stressende drømmer at jeg er mer sliten når det endelig er morgen, enn jeg var før jeg la meg på kvelden

 Jeg husker som regel en del av drømmen idet jeg våkner, og hadde jeg vært psykolog, ville jeg nok fått meg mang en overraskelse. Den må jo være drømmemateriale (!!) for hjerneforskere, den underbevisstheten min. Men jeg klarer ikke nødvendigvis å gjenfortelle alt som skjer. For det går litt i hverandre, surrealistisk som det er


Det er helt vanlig. Og kanskje en slags forsvarsmekanisme. Det er mye som er greit å ikke huske, kjenner jeg. Selv om jeg også syns det kan være litt morsomt. Men når det blir så stressende som det er i øyeblikket, er det bare slitsomt

 Det mest slitsomme er de drømmene som henger igjen langt utpå dagen. Jeg kan være sur på mannen hele dager etter drømmer hvor han er dum. Jeg er til og med sur på en kollega en dag, det merker jeg da jeg møter ham i gangen på jobb. Jeg drømmer at han verver seg som FN-soldat - til Chile. Jepp. Det syns jeg er helt unødvendig. Han har jo kone og barn og alt mulig. Før han skal til Chile, må han kjøre fem runder med bil i Sinsenkrysset

 Som sagt. Surrealistisk

 I natt drømmer jeg at jeg er på klassetur. Jeg tror vi er voksne, men vi er absolutt på klassetur. Det er noe med busskjøring. Soveposer. Jeg banker på hos min egen farmor, som tilfeldigvis bor i underetasjen der vi er på tur. Hun har forøvrig vært død i mer enn ti år, sånn i virkeligheten. Det hele ender med at jeg skyver rundt på en tralle full av mat, mens jeg sier: Jeg skal aldri bli butler, jeg skal aldri bli butler, samtidig som jeg hele tiden tenker: Jeg må ta et bilde av dette og legge ut på Instagram

Jeg skal faktisk aldri bli butler. Det har jeg ingen planer om. Men jeg legger jo ut mye bilder på Instagram

Jeg tror jeg må sjekke hva jeg la ut sist. Det butlerbildet rekker jeg nemlig ikke før jeg våkner

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer

Høstutstillingen neste?

Bilde
Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst
Les mer