torsdag 17. april 2014

Om hjerter og ambulanser og sånn

Jeg har en pappa som ikke er spesielt gammel, men det er klart, han er ingen ungsau lenger heller. Likevel ser jeg ikke på hjerteinfarkt som noe som rammer meg og mine. Det skjer stort sett med andre

Derfor er det et sjokk å få telefon fra mamma, hvor hun ganske rolig forteller at hun sitter i en ambulanse mellom Tønsberg og Oslo for å få pappa til Rikshospitalet, der de er best på akkurat hjerteinfarkt

For de som lurer, så tar en tur med ambulanse fra Tønsberg til Oslo 49 minutter

Gutta har heldigvis lagt seg, og slipper å høre mamma spinne rundt seg selv og gjøre seg klar for sykehustur tirsdag kveld. Etter en veldig hyggelig middag hos noen naboer. Så fort kan det skifte, altså, her i livet


Jeg finner mamma, som får prosedyrene forklart med laminerte plansjer og detaljerte tegninger. Det trenger ikke jeg forholde meg for mye til, kjenner jeg. Jeg takler i det store og det hele alt dette dårligst av alle. Pappa får blokket ut et par årer, og blir så koblet opp til sikkert 25 ledninger. Det syns han er helt greit - Ledninger er jeg vant til. Åja, sier legen, så du er elektriker?

Og det stemmer jo

Mamma og jeg får dra hjem, mens pappa må ligge på overvåkning en natt, før han kjøres tilbake til Tønsberg. Gutta forstår ikke så mye når mormor plutselig er hos oss, hun var jo ikke der da de la seg. Eldstemann forstår noe av alvoret, og mener umiddelbart at morfar nå må slutte med den røykingen. Minsten forstår nok ikke alt, men å høre om ambulanseturen er jo spennende

Nå er pasienten på sykehuset i noen dager. Det var den påsken. Hyttetur får det bli en annen gang. Alle tar det tilsynelatende med ro, mens jeg bruker hele onsdagen på å sove. Det er mye tapt søvn å ta igjen. For jeg er skikkelig dårlig på sykdom og ambulanseturer og slike ting. Og selv om jeg har fått bekreftet gang på gang at det går helt fint nå, er det klart at mye henger i en stund

Les litt om hjerteinfarkt her. Det kan skje brått og uventet, og det kan faktisk være greit å vite litt om det

Selv om det som regel skjer noen andre

(Pappa er i fin form, selv om han må være på sykehuset noen dager, og jeg har fått lov til å skrive dette)

3 kommentarer:

  1. Å, føler med deg! I går feiret vi mamma sin 78årsdag, på sjukeheim, siden hun er på opptrening etter en operasjon. Det var litt rart, men mest finr, fordi hun faktisk orket å ha 18 stk på kaffebesøk og sjukeheimen satte av en stue til oss, slik at det nesten bel som vnslig. Men vi mimret litt om påskeaften for 11 år siden, da vi feiret mammas bursdag i korridoren på hjerteavdeligen på ett sykehus, der pappa var innlagt, som din pappa nå, med hjertetrøbbel og venta på operasjon. Da var det mye spenning for alle! Det gikk bra :) Han har vært sprek som en gyngehest etterpå, nå er han 84 år og jeg snakka akkurat med han, han måtte spørre litt om hvordan han skulle koke hjemmelaga middagspølse til middag til seg sjøl!
    God påske, og god bedring og ønske om gode dager for deg og dine, tross alt!

    SvarSlett
  2. God påske og god bedring. Jeg er ikke spesielt god på sykdom og ambulanser jeg heller, men de gangene jeg har møtt ambulansefolk har jeg alltid blitt så imponert. De har vært rolige, forklart, høflige, vennlige...ja, de har vært til stor hjelp rett og slett. Så når jeg skriver dette tenker jeg kanskje at jeg er blitt litt bedre på ambulanse enn på sykdom:)

    SvarSlett
  3. Ja de kommer plutselig og uventet de infarktene. Høres jo ut som om det går veldig bra med pappaen din og godt er det. Håper dere klarer å ha en litt trivelig påske alikevel. Gode tanker og klemmer i deres retning..

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails