Innlegg

Viser innlegg fra november, 2013

Dramatikk

Drama i nabolaget. Og jeg er så nysgjerrig at jeg nesten går ut av mitt gode skinn her
Det er jo typisk da, at det skjer akkurat den kvelden jeg er i Strømstad på julebord. Mannen oppdaterer meg via sms, men det er liksom ikke helt det samme som å oppleve det live
Fredag kveld og politi og ambulanser rett utenfor husveggen. Det er ikke daglig kost. Og da de til og med ringer på og spør om gutta har hørt noe bråk, da blir det veldig spennende
De tar bilder og lyser med lommelykter og er over gjennomsnittet interessert i en leilighet tvers over veien. Og jeg kan være enig, jeg er også veldig interessert i hva som foregår der
Han som eier den, har pusset opp i sikkert seks år nå. Han har fortsatt kjøleskapet stående midt på stuegulvet, isolasjonen stikker ut av kjøkkenveggen, sammen med rør og ventilatoropplegg. Men han har potteplanter. Og en strøken terrasse. Den har han jobbet med i lang tid. Han har høvlet og pusset og tatt gelenderet ned og satt det opp og til slutt pakket det inn i…

Fiolin

Klokka 14, sønnen ringer:

- Mamma, du skal jo på foreldremøte i dag. Jeg lar bare fiolinen ligge på skolen, så kan du ta den med hjem? Den ligger i hylla. Det er den svarte fiolinkassen
- Det er greit
Jeg får ta problemet med å finne riktig svart fiolinkasse når jeg er der. Jeg orker ikke ta stilling til det før jeg må. Og siden alle har svart fiolinkasse, er kanskje innholdet likt også? Eller?
Klokka 14.45, sønnen ringer, igjen:
- Mamma, det har skjedd noe skikkelig dumt!
(Åh gud, nå er han blitt ranet, eller nei, han ringer jo faktisk fra sin egen telefon, så da er det noe annet. Han sitter sikkert på feil buss, og har havnet i Gamlebyen eller noe sånt, og aner ikke hvordan han skal komme seg hjem. Eller kanskje han har mistet husnøklene. Det er dumt)
- Jeg har tatt bussen, og er nå på Skullerud og venter på banen. Men mamma, jeg har glemt fiolinen - sikkert på et busstopp eller på bussen, og jeg vet ikke hvor og husker ikke helt
- Men vennen, du ringte for tre kvarter siden og sa du lar…

Julekalender

Jaja. Ikke nok med at jeg ifølge en ung rosabloggere er en bitter førtiåring som er misunnelig på at hun kjøper merkeklær. (Nå har jeg faktisk lest litt nærmere på bloggen, og det viser seg at merkeklær ikke er det jeg trodde. Så da kjøper jeg jo faktisk merkeklær jeg også. Samma det)
Nå viser det seg nemlig at jeg er skikkelig kjip og upersonlig også, som i år går for den lettvinte løsningen ferdig kjøpekalender til gutta
Sånn kan det gå. Takk og lov for at jeg ikke lar meg vippe av pinnen av unge og usikre mødre
Jeg er faktisk mer nervøs for det øyeblikket minsten oppdager at storebror får sjokolade i sin kalender, mens han selv blir avspist med playmofigurer

Nye klær til jul?

Eldstemann er ganske glad i å gå i butikker. Han trenger plutselig ny genser. Har han bestemt seg for. Derfor går vi innom H&M. Hvor vi ikke finner noe som faller i smak. På vei til t-banen går vi forbi Cubus. En butikk for ham - et skjellsord for noen. Vi kan trygt gå innom. Og finner tre gensere som faller i smak. Til 300 kroner Det er skremmende hvor mye penger noen føler for å bruke på klær. Hvis lua til 1400 kroner forsvinner den andre dagen på skolen, hva gjør de da? Når dressen til 5000 får et rift etter at barnet har hektet seg fast i en kvist i barnehagen, hva gjør de da? Ønsker dere å bruke så mye penger på en lue, kjør på. Det er deres penger. Det eneste som er litt synd, er at deres barn får en holdning til mine barn som kanskje ikke er så grei. For mine barn går i genser fra Cubus. Og har til og med hjemmesydde luer. De jeg syr nå, med ull inni, koster 150 kroner. Det er en grei pris å betale, føler jeg. Da tåler jeg at de mister den. Og jeg kan sy en ny Barn kommer …

Om fødebager og sånt

Jeg ser stadig diskusjoner på nett om fødselshistorier; hva man bør fortelle til førstegangsfødende og hva man bør utelate. Detaljer som revning og slimpropp og tre døgn med rier skremmer visst. Det store lykkelige øyeblikket der du får babyen lagt på magen din, og alt er bare rosa bomull, det er det man skal fortelle
For det er jo dumt å realitetsorientere litt. Eller?
Jeg ser nå at Fotballfrue har pakket fødebagen. Den er full av rosa fluffy tøfler, lekkert undertøy og en rosa hårføner. Nå er det sikkert sånn at hun faktisk har en rosa hårføner sånn til vanlig, så den skal jeg ikke henge meg opp i. Men om hun får brukt den på barsel, det er jo en helt annen sak. Det samme med rettetangen. De har sikkert stor bil, så hun kan pakke med seg det hun vil
Hun tenker jo på alt også. Om det er lurt å ha med en bikinitopp for fødsel i badekaret. Nå har det seg sånn, Caroline, at det kommer både damer og menn inn på føden, men de er stort sett interessert i en helt annen del av din kropp. De …

Takkskarruha

Oppdage på lørdag ettermiddag at polet har åpnet på senteret
Haste innom og kjøpe en boks med rødvin
Høre sønnen si, høyt og tydelig, mens jeg står i kassakø:
- Det er da sjelden å se deg handle så lite her, mamma!
#denfølelsen

Utrygg

Vi lever i et relativt trygt land, med relativt rolige og greie forhold. Jeg lar barna være ute og leke alene. Jeg kan gå fra døren ulåst hvis jeg skal ut i fem minutter. Jeg løper inn i butikken mens sønnen sitter i bilen og hører på musikk Det skjer jo ting her også. Men det skjer ikke meg. Det skjer med andre, og så leser jeg om det i avisen etterpå. Eller ser resultatet av bilbrannen når jeg leverer minsten i barnehagen. Det er ofte bilbranner i nærheten av der vi bor. Men det er også det mest dramatiske som skjer Det går en ransbølge over Oslo. Jeg kjenner at jeg må ta samtalen med sønnen. Som jo tar buss alene både til og fra skolen. Med et epleprodukt i lomma. Jeg har ikke stresset ham med dette, men tenker en del på det selv. Hvordan skal jeg snakke om det, uten å gjøre ham reddere enn nødvendig? Jeg vil i allefall oppfordre ham til å gi fra seg telefonen, om han skulle havne i en sånn situasjon. Gi den fra deg, og kom deg vekk. Finn en voksen. Ikke lek helt. Og telefonen kan…

Kunstneren

Bilde
Og jeg som trodde minsten aldri kom til å begynne å interessere seg for bokstaver. Eller tegning av andre ting enn kruseduller, for den saks skyld
Nå er vi igang med både det ene og det andre
Og mamma er så stolt!

Antialdring

Jeg visste jo at denne dagen ville komme. Jeg visste det
Men jeg blir likevel overrasket over meg selv, idet jeg klikker Bestill på tilbudet Tara har - tre utgaver og time reversing-produkter. Anti-aldringsprodukter! Jeg! Så gammel er jeg da ikke. Virkelig ikke!
Riktignok må jeg ta av meg brillene når jeg skal lese en sms på telefonen, eller træ i nålen når jeg syr
Riktignok er jeg den som tydelig og høylytt gir uttrykk for at fredag kveld med Dyrhaug og Almaas og et glass vin, er langt på vei å foretrekke fremfor fredagspils med jobben Riktignok blir jeg smigret over oppmerksomhet fra unge gutter. Altså gutter i en aldersklasse eller to over mine egne barn. For jeg lar meg fortsatt ikke smigre av fireåringer som syns sønnen har kul mamma. Men de mellom dem og meg, de kan gjøre dagen min bedre med et smil
Jeg har sett det komme. Det finnes så mange tegn. Men time reversing? Antirynkekrem! Når skjedde dette meg, liksom? Jeg har jo kolleger som fortsatt ikke tror at jeg er 40 Det hender jo fak…

Miami

Mannen sitter i dette øyeblikk på et fly som skal ta ham til Miami
Han måtte stå opp klokken tre i natt, mens jeg bare kunne snu meg rundt og sove videre. Ikke for det at jeg umiddelbart fikk sove igjen, etter alle de vekkerklokkene og sms-ene og alt det der. Minsten våknet også for en stund. Men jeg måtte i det minste ikke ut i kulden midt på natten
Det er meldt regn, selv om det er 27 grader. Vått og varmt og klamt, med andre ord
Det er sikkert tornadosesong der også. En eller annen kraftig kvinnelig vind sveiper vel over Miami as we speak
Blir han spist av alligatorer i løpet av uken, får det være hans problem. Jeg håper han har forsikringen i orden
Jeg er veldig glad for å slippe en uke på hotell i Miami. Rett og slett. Med frokosten servert når man måtte ønske det, rene håndklær hver dag, middag på restaurant, en hel natts søvn - en hel uke til ende
Jeg er så lykkelig over at jeg ikke må være med. At jeg får være hjemme i Norge. Med snø i luften, kalde netter og tåkete dager, ale…

Skyld

Kjære den det måtte angå Det er greit å ha noen å skylde på Men kanskje man skal passe litt på hva man sier høyt. Til pressen. Når det gjelder plassering av skyld For jeg - uten å være ekspert - tør å påstå at ting kan skje. Igjen og igjen. Når som helst. Hvor som helst. Med hvem som helst Da vil det jo være Siv sin skyld. Eller Erna sin. Og det er det vel gjerne ikke?

Rosa

Bilde
Joda. Jeg har støttet Heges aksjon jeg også. Think pink vil finnes under i alle fall tre juletrær i år, hilsen meg

Samt på min egen vegg

Er det ikke stort?! Å samle inn minst 75.000 kroner til Rosa sløyfe-aksjonen. Ved å lage et trykk av et bilde. Og få med seg trykkeriet. Som antakeligvis ikke ante hva de gikk til da de sa ja til å trykke gratis

Målet til Hege var 100 bilder. Nå er det 750
Og selv om jeg ikke er den eneste som har dette bildet på veggen da, er jeg stolt over å ha bidratt
Og Hege er morsom. Jeg kjenner henne ikke, men - som så mange andre sikkert - føler jeg at jeg kjenner henne litt, etter å ha lest bloggen hennes. Jeg har sett bilder av bilder hun har laget. Og tror jeg må begynne å spare penger - og veggplass - til et kjempebilde av henne. Sjekk ut her da! Sånne har jeg lyst på

Trelim

Bilde
- Mamma, har vi trelim?

Helt vanlig spørsmål fra fireåringen, det ja
- Når malingen er tørket, skal jeg tegne på detaljer

Tror egentlig ikke han vet hva detaljer er, sånn eksakt, men han snapper opp alt. For tiden er Art attack på Disney stor favoritt. Art attack er programmet. Leon er mannen. Det er ikke så lett å forstå, så hos oss er Art attack mannen. Alt denne mannen gjør, må prøves ut. Derfor er trelim og detaljer for tiden hyppige ord i minstens vokabular
Han har forstått noe da. Papir i vann blir klissete og kan klistres på en pappeske. Bland litt trelim i malingen, og det vil sitte enda bedre

Installasjonen skal ikke bli et hus. For ingen hus er så fargerike da, mamma
Daah, liksom

Jeg er fortsatt litt usikker på hva det er. Det ligner ikke nevneverdig på de kreasjonene Leon hos Art attack lager. Men prosjektet engasjerer og sysselsetter minsten flere ettermiddager på rad. Jeg lar ham holde på. Trelim, pappesker og akrylmaling er en grei pris å betale for kreativ utfoldelse. Je…