Dragemamma

Vi er ferdige med første uke på nytt kontor. Det går ikke sånn kjempebra, jeg må innrømme det. Selv om jeg etter fjorten forsøk endelig fikk til å sette opp epost på mobilen. Vaqar på Helpdesk var veldig hjelpsom, det holdt faktisk å bare melde litt med ham. Nærmest som fjernhealing der altså. Man tar de seirene man får for tiden Men - jeg har en ny kollega på hjemmekontoret! Jeg tror vi har funnet tonen, selv om det er vanskelig å si om det bare er situasjonen som gjør det, litt sånn Stockholmsyndrom liksom, eller om vi faktisk er på nett. Med så mye nettbasert arbeid for tiden, kan det jo i perioder være litt ustabilt Det er vel ofte sånn at man møtes på jobb, det er jo der man oppholder seg ganske mange timer hver dag. Ifølge en artikkel i KK fra 2014 er det noen ting man må huske på hvis man vil date en kollega. Selv om artikkelen er ganske gammel, føler jeg at den tar opp ting man bør tenke på også i dag: Må dere informere ledelsen om forholdet? Når det gjelder ledelse...

Den følelsen Når du flyr inn i solnedgangen, og tenker du skal til Italia Og du kommer frem til hotellet midt på natten, åpner døren og blir litt usikker. Det er jo mørkt. Og en flyplass er en flyplass. Så det er ikke så lett å si om vi har landet her eller der Er det mulig at vi ved en feiltakelse har landet i Romania? Men det viser seg at det faktisk er Italia I all sin prakt. Vårlig og fint. Eller kanskje til og med sommerlig. Jeg blir i alle fall solbrent. Selv med solfaktor Pantheon  Heldigvis kaster jeg en mynt i Fontana di Trevi. For hit vil jeg definitivt tilbake Colosseum

Det er forskjell på energinivået blant husstandens medlemmer her i dag Etter en tur til byen, med både shopping og sushi, er jeg så sliten at jeg sovner tre minutter ut i Sabeltann-filmen jeg har lovet minsten å se med ham. Det mentale batteriet er fullstendig på null Minsten derimot. Han har fullt batteri, og ser ferdig filmen, før han leker med Lego et par timers tid. Med full lydstyrke. Jeg tror han deltar i en musikal med temamusikken fra Harry Potter-filmene. Siden han bare kan en strofe, er det ganske ensformig å høre på i lengden Men altså, jeg klager ikke. Han leker og er fornøyd i flere timer Og da han til slutt takker pent for at han slipper å ha på utebukse når han skal ut og grave etter edelstener i hagen, er mor så forvirret at hun må gå på kjøkkenet og lage kakao Mannen har nemlig laget sjokoladeboller. Igjen For en rar dag!

Sønnen får slalomski til jul, for det ønsker han seg. Han kan ikke stå, har aldri stått før og har heller ikke foreldre som henger i bakken hver eneste helg hele vinteren Sist jeg sto på slalom, var vel i 1989 eller noe sånt. Med andre ord noen år, to barn og 20 kilo siden Derfor er det egentlig litt utenfor min komfortsone å gjøre dette. Men har vi nå først brukt så mye penger på utstyr, er det jo dumt å ikke bruke det For å føle meg litt mer avslappet med det hele, får jeg med mannen til en venninne, han er god og har stått mye, da kjenner jeg at alt blir lettere for meg. For jeg ser jo for meg at sønnen klikker i heisen fordi mamma forklarer noe han ikke orker å høre på. Det har jo skjedd et par ganger, la oss bare si det sånn At vi i det hele tatt kommer oss ut er jo utrolig. - Jeg er bare ti år da mamma, jeg vil jo ikke dø ennå! Sier den tøffe sønnen min. Som har ønsket å stå slalom i to år. Som er først utfor i alle vannsklier. Som, når han får vite dagens...

Jeg er så heldig at jeg er kommet med i et kollektiv på Løkka, Skaperverket. Her selger jeg det jeg syr, sammen med mange andre. Det er en veldig spennende butikk, og du bør definitivt ta deg en tur innom nå før jul - det bugner av morsomme julegaver der Uansett, det var egentlig ikke bare sånne hyggelige ting jeg vil fortelle derfra i dag I dag er det nemlig min tur til å være butikkdame. Det går på rundgang, og det er en fin avveksling fra min vanlige jobb. Jeg er ikke vant til så mye trafikk, merker jeg, for jeg er langt mer sliten etter en dag i butikken enn en dag på jobb I dag er det utrolig mye folk innom. På Grünerløkka en lørdag med sol - det sier seg jo selv. En haug med folk, og masse hyggelige kommentarer Plutselig blir det tomt i butikken, og jeg ser en treåring som står og ser på smykker. Jeg ser ingen voksne, men tenker først at de sikkert ser på det som står ute. De som ser på ting ute, går bare stille og rolig videre, og det går opp for meg at det ikke...

Søndagstur til Ingierstrand. Med bål. Pølser. Varm kakao. Sjøstjerner og krabber Varm kakao på termos Pappa spikker opptenningsved så flisene fyker Han har ikke glemt sine gamle speiderkunster Sjøstjerne Og så plutselig hjem igjen, etter at minsten får seg et ufrivillig bad. Med klær - Jeg skulle bare ned på den lange steinen. Men så traff jeg vannet istedenfor

København er en bra by. Særlig i slikt vær Nå er jeg støl og har litt vondt i rumpa, for jeg sykler ikke hver dag . La oss bare si det sånn. Men lørdag blir det sykling. Og det er helt knall. Tenk om Oslo hadde hatt sånne sykkelveier som det er over alt i København? Og samtidig vært så flatt Jeg skjønner at det ikke lar seg gjennomføre. Sånn rent geografisk sett. Det får heller bli en ny tur på sykkel i København ved en senere anledning To overnattinger på Hotel Guldsmeden som er mitt favoritthotell. Helt alene. Og så på sykkel gjennom byen på lørdag. I sol Det med den sykkelen anbefales på det varmeste når man skal ut og handle. Jeg leier en på hotellet. En sånn skikkelig damesykkel, med kurv på styret. Som viser seg å være superpraktisk etter et par runder innom blant annet Stof 2000 Jeg vet ikke helt om det er bra eller dumt at Stof 2000 har så dyr porto til Norge. Når jeg tenker etter er det kanskje greit. De har så mange fine stoffer, særlig det me...

Min førtiårsgave fra mannen skal innkasseres i helgen. Den er en helg - helt uten mann og barn - i København   Den skal nytes til fulle. Jeg har plottet inn alt jeg har lyst til å se. Og jeg trenger ikke ta hensyn til om andre har lyst til noe annet. For det skal ikke være noen andre med   Sånn værmessig ser det også helt greit ut   Nå trenger jeg bare gode tips til hvor jeg bør spise middag. Og drikke kaffe. Og kjøpe lunsj. Og kose meg litt ekstra med en kake

Det skjer ikke hver helg at vi er ute i friluft helt frivillig. Det er jo en grunn til at vi sender minsten i naturbarnehage, mener jeg Men noen ganger må vi jo. Og det er jo en skam å ikke utnytte det fantastiske høstværet vi har her for tiden Så i dag klasker vi til da. Med - fortsatt varme - grove horn med ost og skinke, varm kakao og sitteunderlag Til Bestemorstranda. - Jeg håper vi møter mange bestemorer , mener minsten på vei ned. Vi møter to. De bader. De er ikke våre bestemorer Det er ikke det at jeg ikke liker å være ute. Jeg bare liker veldig mye bedre å være inne. Men altså, vi har en strålende dag på Bestemorstranda, og scorer en haug med friluftspoeng Og finner både fine sneglehus, små krabber og to døde sjøstjerner

Musikk til løpingen gjorde jo saken så mye enklere! Faktisk over to minutter enklere Da jeg i bunnen av bakken fikk Kristin Asbjørnsen på øret, følte jeg en ekte nærhet, jeg tror faktisk hun var der med meg:  Oh, lord have mercy on me På toppen av bakken sang hun fortsatt, men var da over på: Sing hallelujah! Jeg kunne ikke vært mer enig, til tross for mitt ateistiske ståsted Men noen forandringer må til i spillelisten, før den er perfekt: Jeg må bytte ut Antimatter og Agua De Anniqe med mer Gothminister. Det er lettere å løpe til musikk med fart enn musikk man sovner til Jeg må få inn Tori Amos' Big wheel litt tidligere Portishead - We carry on fungerer ypperlig som avslutning, og beklager, nabo, for at jeg ikke stoppet for å slå av en prat. Jeg var bare så veldig godt i gang der!  Det ble så bra ny personlig rekord at jeg fikk opp et nytt bilde i RunKeeper til og med, med gullmedalje og fine greier Og når telefonen min er så s...

Det er bare å kjøre på og utnytte de minuttene som finnes uten sol. Jeg ser nå at jeg selvsagt mener uten regn ... Såpebobler Sånt kaste-ringer-på-pinner-spill I luften! Litt dårlig uttelling gitt... Mannen leder så langt, etter å ha lagt alle ringene ned på 50 poeng

Vi kjører ut på ukjente veier Vi havner på Svartskog. Litt for kaldt for å bade, men likevel et fint mål Huset til Roald Amundsen er ikke åpent, men det er fint fra utsiden også Kaffen på Svartskog kolonial er fortreffelig. Og kanelbollene til å dø for Mange kaniner, og en hyttedo. Det skal ikke mer til for å begeistre smågutter

Sønnen har fått et nytt favorittprogram på tv, og inviterer i den forbindelse favorittnaboene på fire stjerners middag . Han går nøye gjennom oppskrifter og planer. Heldigvis finnes det en app for det. Antakeligvis er det litt det at han får laste ned en app som virker så tiltrekkende på ham. Han lager handleliste og drar i butikken. Han planlegger og skjærer og steker og legger opp og dekker på bordet. Jeg vet at han egentlig ønsker å lage det som hip-hop-er Assad laget på onsdag. Men han er pakistansk, og lager biryani. Nå kan vi klare det, men det må liksom forberedes litt mer enn helt vanlig kylling da. Vi satser på en litt enklere løsning Menyen blir, etter mye app-bruk og overveielse, og litt skjult påvirkning, som følger: mozarella- og tomatsalat, presentert på festlig vis kylling surret i bacon, ovnssteke poteter og saus fra pose (mamma hører kokken fra tv bak i hjernen da sausen kommer på bordet - posesaus er visstnok ikke lov...) sjokoladefontene ...

Det er vår i luften Minsten har vist mamma veien til den store steinen. Vi har spist matpakke og drukket varm saft. Og kost oss i solen

Noen har googlet ' hvordan bli mer tålmodig med barn ' - og har havnet hos meg. Det ga meg et øyeblikk en god latter. For er det noe du ikke finner hos meg, så er det tålmodighet. Men velkommen skal du være, uansett! Denne helgen kunne folk i et svakt øyeblikk tro vi lever i en drømmeverden av lutter familieidyll. Lørdag formiddag er en i full sving med malerier og dorullmennesker og jeg vet ikke hva, en annen bygger lego og pappaen ligger midt på gulvet og bidrar der det er behov. Mens jeg faktisk får sydd en kjole. Som du for øvrig kan se bilde av her . Mamma og pappa Dorull bor i en eggekartong Dette er altså synsbedrag. Eller, det var for så vidt reelt akkurat der og da. Det er bare ikke helt standard prosedyre. Og det varer heller ikke evig. Men likevel suger jeg det til meg som varm sol, og sparer minnet til en dag jeg trenger det. Søndag kveld vurderer jeg sterkt å flytte. Minsten vil ha hjelp til pysj og tannpuss. Helst av den foreldren som ikke...

Mamma. Mamma. Mamma. Postmann Pat, postmann Pat. Mamma. Hvorfor er det snø i dag? Mamma. Pappa - pappa - pappa? Jeg er sulten, jeg må tisse. Hvor er Moi? Justin Smustin (hvor kommer det fra, liksom?) . Mamma. Mamma. Mamma. Se på den bilen! Den har bokstaven min, mamma, så du det på den bilen - den hadde bokstaven min. Og firetallet mitt! Mamma. Det snør! Se, en buss. Postmann Pat, postmann Pat. Mamma, hvorfor har vi sånn pels over øynene. Hva heter det? Heter det øyenbryn ja. Hva heter det andre da? På øynene? Øyevipper? Åja. Mamma. Mamma?! Se nå kjører vi inn i tunnelen. Nå er vi ute igjen. Mamma, se. Det var bare en bro. Lat som du sover nå! Lukk øynene helt, så banker jeg litt her. Hei kaptein! Styr skuta! De spiller musikk! Jeg er sulten! Jeg er tørst! Har vi bart? Vi må ha bart! Kan vi kjøpe bart? Mamma, mamma, mamma... Og sånn går det i ett hele formiddagen. Det blir en liten pause akkurat da vi spiser bolle, for da må han tygge. Moi er med, men om henne kommer det et eget inn...

En tur til svømmehall i Askim kan føre til så mangt. Blant annet ønsker undertegnede seg nå til førtiårsdagen: et lite torp i Sverige . Kommer ikke til å skje, men jeg har i hele dag hatt en underlig følelse av å ønske meg et torp. Jeg ønsker meg jo virkelig ikke en hytte, men på vei til Töcksfors, etter den svømmehallen, så jeg gjentatte ganger for meg reiser til et torp i Sverige. Rødmalt og lite og meget idyllisk, men for all del: med innlagt strøm og vann, kort vei til norskegrensen og ikke så mye orm i området. Ellers hadde vi følgende samtale i bilen, på vei til indre gokk: - Hadde jeg nå først skullet flytte til dette gudsforlatte utpålandet, ville jeg i det minste hatt en stor gård! Ikke en leilighet i en blokk. En sånn gård som den oppå haugen der kanskje. Det var ganske mange triste leilighetskomplekser langs riksvei 128 eller hva det er, akkurat da jeg startet denne samtalen. Samt en Kiwi. Og faktisk ganske mange store gårder. (Sønnen lurte på når alle dis...

Jeg har igrunn ikke sett noe særlig på barne-tv i det siste, men skal jammen begynne med det nå. For nå har jeg oppdaget Kash. Jeg har vært på teater og sett Jungelboken . Og for et stykke! To mammaer på teater med to store gutter. Hvem som koser seg mest? Jeg tror det er mammaene. Jeg ler så jeg griner flere ganger. Det er mørkt og dystert, men samtidig veldig morsomt. To aper i hvite dresser, som går på fest på Bananrepublikken og har pappaer med masse bananer. En ulveflokk som danser som guder. Shere Khan med den høyeste hanekammen i verden, og kniver fra Clas Ohlsson i ermene. Ka i Uma Thurman-stil, med gul treningsdress og sverd på ryggen. Baghera i lakk og lær og høye hæler. Geir Kvarme som Baloo, med boksehansker og voldsomt hår. Og Kash som Mowgli. Med en stemme til å dø for. Mammas nye helt.

Vi konkluderer med at det er høst!

Lørdag:   Bursdagsfest for eldstemann og to klassekompiser. Vi klarer å legge feiringen på det beste stedet på den beste dagen: Ekeberg under flyshowet, i strålende sol. Snakk om flaks. Selv om en av arrangementsforeldrene mener det er kjøpt og betalt, regning kommer neste uke. Alle barna fra klassen kommer (nesten da), og de er så utrolig søte og greie. Flinke til å vente på tur, høflige og sympatiske. En glede.     Vi serverer masse pizzasnurrer med merkelig fasong. En av jentene i klassen utbryter: Det ser såååå godt ut! Litt senere: Vet du, de var ikke så gode som jeg trodde. Jaha, tenker jeg, det var jo voldsomt til oppriktighet da. Før det kommer mer: De var enda bedre!   Sånt gleder jo selvsagt, og unger er jo herlig ærlige.   Vi har det kuleste fruktfatet, ever. Alle barna glemmer å mase om kake, som de jo uansett ikke spiser så mye av. Vannmelon-alien med hår av gulrøtter. Utrolig kult, og stor suksess blant både barn og voksne. ...