Full fart nedover

Sønnen får slalomski til jul, for det ønsker han seg. Han kan ikke stå, har aldri stått før og har heller ikke foreldre som henger i bakken hver eneste helg hele vinteren

Sist jeg sto på slalom, var vel i 1989 eller noe sånt. Med andre ord noen år, to barn og 20 kilo siden

Derfor er det egentlig litt utenfor min komfortsone å gjøre dette. Men har vi nå først brukt så mye penger på utstyr, er det jo dumt å ikke bruke det

For å føle meg litt mer avslappet med det hele, får jeg med mannen til en venninne, han er god og har stått mye, da kjenner jeg at alt blir lettere for meg. For jeg ser jo for meg at sønnen klikker i heisen fordi mamma forklarer noe han ikke orker å høre på. Det har jo skjedd et par ganger, la oss bare si det sånn


At vi i det hele tatt kommer oss ut er jo utrolig. - Jeg er bare ti år da mamma, jeg vil jo ikke dø ennå! Sier den tøffe sønnen min. Som har ønsket å stå slalom i to år. Som er først utfor i alle vannsklier. Som, når han får vite dagens overraskelse, plutselig er overbevist om at Tryvann er det skumleste stedet i Norge, og at døden lurer rundt neste sving

Han er sur, jeg er enda mer sur, og vi blir hentet. Det er det lureste jeg har gjort - leie inn ekstern hjelp

Så fort vi kommer opp, er humøret på topp igjen. Heldigvis, særlig sånn med tanke på prisen. Det hadde vært kjipt å bruke så mye penger på en dag som alle hater




Sønnen tar ting ganske kjapt, selv om han ser litt ut som Bambi på isen. Etter to runder er dette det morsomste han har gjort. Ever. Og det viser seg at mamma er helt dødsrå i bakken også. Det hadde han nok ikke trodd. At han har en mamma som kan stå slalom. Rett ned uten frykt


Jeg må innrømme at jeg er litt overrasket selv også. Jeg er ikke glad i å gå på ski. Jeg er ikke spesielt glad i fart. Men jeg er bedagelig anlagt, og det er jo helt perfekt da - stå ned, bli dratt opp

Nå må jeg nok bare finne noen egne ski. Da er vel veien kortere til å ta en tur i bakken tror jeg, om jeg ikke må styre med leie hver gang

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kjære Trude Mostue

Høstutstillingen neste?