Empatisk

Det er ikke alt jeg kan fortelle minsten, han er ekstremt empatisk - særlig overfor dyr. Så da nabopusen lørdag kveld terges så mye av skjærene at han faktisk glefser i seg en av dem, er jeg usikker på om det er noe minsten vil ta pent

Det går overraskende greit, selv om han syns litt synd på skjæra. Men såpass er vel naturlig

I dag kommer han løpende: - Mamma, pus har en mais i hodet!

Maisen er altså en flått, i ganske godt hold, kan man si. Noe som tydeligvis er nytt for bygutten

Han vil ta av flåtten. Det får han ikke lov til. Så kommer vi inn på hva som skjer med den når den faller av, han vil nemlig ikke få den på seg. - Da dør den. Forklarer jeg kort og greit. - Det er de små som ikke har sugd noe blod ennå, som er skumle, de setter seg fast på deg, ikke den der

Og der kikker empatien inn igjen. For hvor lenge lever de små før de suger seg fast? Det er jo skikkelig dumt for dem da, om de bare lever en veldig kort stund før de fester seg på en katt eller noe. De bør jo også få sjansen til å leve livet først?

Altså! Jeg er glad han har omsorg. Men for flått?!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kjære Trude Mostue

Høstutstillingen neste?