Dragemamma

Du vet, når du sitter der i en RIB ved Jura, pakket inn i noe vind- og vanntett så du ligner en Teletubby, og fyren som driver opplegget med å vise frem skotsk flora og fauna, Tom, babler ivei om det vi ser. Og vi kikker. Og nikker. Og googler i smug, all fauna vi ikke forstår på engelsk. Og ikke kjenner igjen, når vi først får øye på det han muligens snakker om Særlig den litt ukjente oystercatcher . Aldri hørt om. Jeg kan ikke skryte på meg å kjenne den igjen, sånn visuelt. Ikke klarer jeg helt å forstå hva fyren, Tom, kaller den fuglen heller, så Google kan nok ikke bistå Alle mumler i kor: tja, hva er det da, hva slags fugl er det vi ser? Hva kalte han den? Hva heter den på norsk da? Kan vi Google? Og minsten bare: - Det er en tjeld Nettopp

Jeg lurer på om jeg skal starte serien  "Busshistorier fra virkeligheten" Denne gangen er det to gutter fra videregående, tipper de går i andre klasse. Jeg setter meg på setet foran, tydeligvis midt i en diskusjon om trening. (Disse gutta kjenner jeg ikke, men jeg pleier å se dem på bussen ganske ofte) - Jeg trener da, og woooof så har jeg den six-packen. Tricepsen vokser, bicepsen vokser... - Ja, men du må trene for å holde deg i form da, føle deg bra, være sunn. Og så hvis jentene liker det, er jo det bare en bonus - Jeg syns det er så vanskelig å snakke med jenter, jeg. De er ofte så dumme. Jeg sier noe, og de bare høh? og faller helt av liksom. Haka havner nedpå sånn (tipper han illustrerer akkurat dette) - Ja, men du er jo skikkelig smart da, du bruker sånn avansert språk og sånn lissom - Takk, mann! Det var hyggelig sagt. Statistisk sett skal det litt til å finne noen man connecter med da, passer helt sammen med på samme nivå lissom. Er man dum, ...

Det er ikke alt jeg kan fortelle minsten, han er ekstremt empatisk - særlig overfor dyr. Så da nabopusen lørdag kveld terges så mye av skjærene at han faktisk glefser i seg en av dem, er jeg usikker på om det er noe minsten vil ta pent Det går overraskende greit, selv om han syns litt synd på skjæra. Men såpass er vel naturlig I dag kommer han løpende: - Mamma, pus har en mais i hodet! Maisen er altså en flått, i ganske godt hold, kan man si. Noe som tydeligvis er nytt for bygutten Han vil ta av flåtten. Det får han ikke lov til. Så kommer vi inn på hva som skjer med den når den faller av, han vil nemlig ikke få den på seg. - Da dør den . Forklarer jeg kort og greit. - Det er de små som ikke har sugd noe blod ennå, som er skumle, de setter seg fast på deg, ikke den der Og der kikker empatien inn igjen. For hvor lenge lever de små før de suger seg fast? Det er jo skikkelig dumt for dem da, om de bare lever en veldig kort stund før de fester seg på en katt eller noe....

- Hvor stor er egentlig en blåhvalbaby når den blir født, mamma? For det er jo sånn at mamma har skrytt på seg å kunne alt. Ja, de får i alle fall levende unger. De er pattedyr vet du. Såpass vet mamma om hval - Er den større enn meg, mamma? Tror du? Det er klart jeg tror det. Men jeg kan jo ikke si det sikkert. Jeg har sjelden, eller faktisk aldri, reflektert noe særlig over hvor store hvalunger er når de blir født Men takk og lov for google En blåhvaldame, en ku på inntil 200 tonn og 34 meter, går (eller svømmer da) drektig i 10-12 måneder. Så føder hun en unge, en kalv, på 2,5 tonn og 7-8 meter. Ungen trenger 400 liter melk om dagen, og legger på seg i rasende tempo, opptil 90 kilo i døgnet. Til den flytter hjemmefra i en alder av åtte måneder Jeg følte meg jo som en hval på slutten av mine svangerskap, men det forstår jeg nå at er en feil sammenligning På absolutt alle punkter

Minsten er på halloween-fest hos en i klassen De har hund - Jeg koste masse med den, mamma. Den er kjempesøt! - Å ja. Likte den å kose med deg? - Mammah! Hunder liker kjøttbein! - ... - Ja, se på meg da. Jeg er jo full av kjøttbein! Sier det lille skrekkskjelettet mitt

Storebror kommer endelig hjem fra Hong Kong. Vi venter og venter på flyplassen, og selv om lillebror ikke innrømmer det, gleder han seg Han ser opp til storebror. Som går i syvende og er stor og smart og kan masse - I Hong Kong var vi på et marked. Det var sikkert ti boder etter hverandre, med tørket fisk, sjøstjerner, blekksprut og masse forskjellig. Det luktet skikkelig ekkelt, jeg holdt på å spy - Blekksprut? - Ja. Og tørket alt mulig. Fiskelunger og sånt - Jeg trodde ikke fisk hadde lunger jeg? Sier lillebror ganske forsiktig - Hva skjer'a? Når ble du så smart, lissom? Vi må kanskje innse det, at lillebror faktisk ikke er så liten lenger. Han er stor og smart og kan masse Han og

Det har vært høstferie en uke. Eldstemann er i Hong Kong, og har det etter sigende strålende bra. Minsten har vært hos mormor og morfar Jeg har ikke hørt så mye fra ham i løpet av uken. Det tar han igjen nå På ti minutter er jeg fullt og helt oppdatert på fiskens anatomi, slukens gleder og spinnerens funksjon Vi har bladd oss gjennom Napp og nytt 2016, som er minstens nye favorittlesestoff. Han bretter ned sidene der det er bra stenger og bilde av viktige fisker, som berggylte og store gjedder Man skal ikke skjære opp fisken lenger enn ned til hullet. Kan han forklare. Som om han aldri har holdt på med annet enn sløying av fisk - Tissen mener du? spør mamma litt undrende. - Dah! Det andre... svarer minsten Og om du lurer, så er det faktisk enklere å få ut bena etter at fisken er stekt. Men innvollene bør ut før steking Morfar ligger vel rett ut etter en uke med den hyperaktive fiskeren der, jeg er jo sliten etter fem minutter oppsummering

- Jeg lurer på om kongen liker indisk mat? Filosoferer sønnen under middagen - Han gjør jo sikkert det. Men han spiser sikkert heller litt mer sånn kongelig mat. Kokte poteter og kjøttkaker og sånn. Med saus - Han liker sikkert sushi Blander lillebror seg inn - Eller kanskje han går på Mac Donalds - Ja. Da blir det sånn liksom: Halla, kongen! Og han bare: Halla, hva skjer'a? Jeg tipper kongen kanskje heller går på Burger King. Muligens den i Øvre Slottsgate (Nå er jeg gjort oppmerksom på at det i Øvre Slottsgate er Mac Donalds, ikke Burger King. Dette kalles kunstnerisk frihet)

Det er på ferie vi forstår hvor forskjellig vi vekter luksus her i familien Sønnen syns transferbussen fra flyplassen til hotellet på Korfu er skikkelig luksus Det vil jeg si meg sterkt uenig i Den er en liten minibuss, helt uten støtdempere og setebelter. Den har et airconditionanlegg som drypper vann. Den har en bussjåfør som er over gjennomsnittet glad i gasspedalen. Og sigaretter. Veien holder ikke akkurat motorveistandard heller. Dessuten er det bekmørkt ute, og jeg roper faktisk Halleluja da vi langt om lenge ankommer hotellet, lysegrønn i ansiktet og ganske svimmel Men bussen har blått lys i taket, og stjernehimmel, det eneste den mangler er en diskokule. Det er luksus for noen av oss Det som er luksus for meg, innser jeg nå etter en uke i Hellas, er noe vi tar helt for gitt. Hver dag. Som den mest naturlige delen av livet Nemlig å få kaste dopapir i do, og ikke i en bøtte ved siden av

Pelskledd sådan Tante og kusine har fått seg hund, og kommer på besøk. Her i huset får ikke hunder komme opp i sofaen. Selv ikke søte hunder. Det er det flere som sliter litt med.  Han får visst lov til det både hjemme og hos mormor, men sånne argumenter fungerer ikke her i huset. Her er det ikke lov Mer forurettet fyr skal man vel lete lenge etter Tante kaster ham ut av sofaen, på min befaling. Han henter en ball, som plutselig bare havner i sofaen. Og det er klart, da må man jo klatre oppi og hente den. Han kastes ut av sofaen. Henter ballen på ny. Sniker seg bak en stol. Og smyger seg nærmest ubemerket opp i sofaen igjen. Kastes ut nok en gang Han blir til slutt så fornærmet at han kommer til meg. Som sitter på gulvet. Og kryper opp i fanget mitt, ruller seg sammen og sovner. Etter at han har sendt hun som stadig kaster ham ut av sofaen et blikk som sier mer enn tusen ord Han skjønner jo ikke det, stakkar, at det egentlig er jeg som er the bad cop og...

- Mamma, hvis man er litt sånn lysebrun i huden... - Ja? - Da har man enten vært på et sted som er skikkelig, skikkelig varmt. Eller så har man en pappa som er veldig brun og en mamma som er lys Konklusjoner når man er syv

- Mamma, har vi sigaretter, for nå har jeg vondt i tissen - ???!!! Hæ? - Har vi sigaretter? Jeg har vondt i tissen - Øh! Nå forstår jeg ikke helt koblingen her. Men nei, vi har ikke sigaretter her i huset - Jamen. Det virket jo med sigaretter da jeg hadde vondt i armen - Ah! Du mener paracet (Takk og lov, ungen mener paracet!!) - Men hva er sigaretter da, mamma? - Det er røyk. Det har jo ikke vi Jeg tror han glemmer vondten bare av å føre denne samtalen. Og han klarer å le av seg selv

Minsten har en haug kosedyr som han er veldig glad i De har navn. De har egenskaper. De har personlighet. Og en plass i minstens seng Dessverre er de vel også fulle av støv Jeg foreslår: - Kanskje vi skal ta ut alle gutta dine i ettermiddag. Ut på terrassen. Og så banker vi dem litt Minsten er helt sjokkert: - Banke dem?! - Ja. Med den teppebankeren. For å få ut litt støv. De er nok veldig fulle av støv - Jeg tipper at du er full av støv også. Så skal vi ta ut deg da, og banke deg litt?! Jeg tror kanskje den støvbankeprosessen må skje en gang minsten ikke er hjemme

- Mamma, kan man bytte ut hjertet? - Ja. Hvis et hjerte slutter å virke, kan man få nytt - Fra en annen? Eller et robothjerte? - Fra et menneske. Du kan være donor. Da kan legene ta ut deler fra kroppen din, om du skulle dø, og gi til noen som trenger det - Mamma. Jeg vil være sånn... noro... - Donor, mener du? - Ja, donor - Ok. Det er veldig fint av deg å ville være det. Men du forstår hva det betyr? At om du skulle sitte i en bil som kræsjer, og så dør du, da kommer det noen og tar hjertet og nyrer og lunger veldig fort, og så kan du redde noen som trenger det, men du er død? Det høres voldsomt ut, når man sier det på den måten, og for en snart-syvåring må det være helt uvirkelig, egentlig Men minsten er en tøffing, og han lover meg dyrt og hellig at han forstår hva det innebærer og at han faktisk vil være en donor Så da er det vel bare å fylle ut et kort for ham da . Og for meg. For han vil gjerne ha med mamma også - Da er vi donorer samm...

Minsten har jo begynt med fiolin Jeg har ikke hørt noe særlig siden han begynte å spille for noen uker siden. Derfor er jeg veldig spent i dag Er det noe bare en mor kan sette pris på? Eller er det en ny Tellefsen vi har her? Jeg blir i alle fall overrasket. For han er jo flink (På en skala fra null til to, selvsagt, men dog...) Nå er han kjepphøy, spiller noe med vafler og saft, attekattenoa og improviserer til og med. Det som er dumt under impro-seansen, er visstnok at han ikke kan spille samme sang to ganger, for han husker ikke helt hvordan han gjør det. Vi har alle vårt Han har målene klare. Han skal bli best i verden på fiolin. Og gleder seg til å holde konserter Så om noen vil på konsert, er det bare å si ifra. Minsten arrangerer

Jeg leser: [...] så skal vi krysse fingrene for deg [...] Minsten: Men mamma! Hvordan gjør man det da? Krysser fingrene? Det blir jo jugekors da. Skal man gjøre jugekors? Hva er forskjellen? Ting mamma faktisk ikke kan svare på

Alvorlig samtale om tunge temaer rundt middagsbordet Eldstemann: - Jeg ser ham av og til. Han hilser ikke Pappa: - Nei, han er kanskje morgengretten Mamma: - Og kanskje han ikke har lyst til å gå på skolen Eldstemann: - Det er jo mange som ikke har det da Mamma: - Ja, men hos noen er det kanskje tydeligere enn hos andre Minsten: - Det er bukselommer i ganske mange bukser