Dragemamma

Jeg føler livet er kommet til et nytt nivå når jeg sitter i bil runde etter runde på parkeringsplassen på jobb, nærmest i kolonnekjøring med andre biler i runde etter runde. Minst en av de andre i dagens kolonne er nok kommet et par måneder lenger enn oss, da det er både rygging og helt sikkert giring opp i andre involvert. Vi er mer på «Nå kan du slippe kløtsjen. Saaaakte», «Trykk inn kløtsj og så brems forsiktig. NÅ!» og  «Pass på den Teslaen der borte!!» På spørsmålet «Vil du prøve å gire opp i andre nå?» blir jeg møtt med panikk, så vi har fortsatt ikke giret. Og vi har kjørt mange runder, for å si det sånn. Han får stadig bedre taket på kløtsj og gass, og klarer store venstresvinger. I dag prøver vi til og med blinklys ved en anledning, og på toppen av det hele et par høyresvinger. Stoppe inni et oppmerket felt må vi derimot øve mer på, den parkeringen ville ført til bot. Men det aller beste i dag er å få følgende kommentar fra tenåringen: «Det er mye bedre å kjøre med deg, ma...

Kjære deg, voksne dame på teater. Det er jo en god ide å ta med ungdommen på teater. Jeg gjorde også det i dag.  Jeg har sjekke billettene på forhånd, og vet derfor både når vi skal og hvor vi skal sitte. Jeg vet med sikkerhet at vi sitter på riktig rad. Og hadde vi tatt feil, ville jeg beklaget masse og flyttet meg. Det er altså ikke nødvendig å skrike til meg. Å oppleve deg, en voksen dame, klikke i vinkel over at noen sitter i dine seter, er spesielt. Du braser kampklar inn, og nekter så instendig for at du kan ta feil. Du svarer så frekt at mine ungdommer blir helt sjokkerte der de sitter. I riktig sete. På riktig dag. Selv da jeg forsiktig foreslår at du kanskje har tatt feil av datoen, glefser du ufint tilbake, for så dum er du jo ikke. Jeg forstår at det er dødspinlig for deg å oppdage at du tar feil, at dine billetter faktisk er til en annen dag. Og så er det antakeligvis dødspinlig for dine tenåringer å se mamma skjelle ut andre på den måten. Mine tenåring...

Minsten skal ha karneval på skolen. I femteklasse er temaet Vikinger eller Norrøn mytologi. Noen har arvet mammas form for humor, og ønsker nå å kle seg i fotballdrakt fra Stavanger - altså Viking, Med hjelm med horn. Akkurat den hjelmen tror jeg vi skal klare selv, men med Start som default her i huset, har vi ikke drakten som kreves. Kjenner vi noen, lurer vi på nå?

Når han på snart 16 har i lekse å drøfte om 16-åringer bør ha stemmerett, og han er for og mot på samme tid, men ender opp med at de sannsynligvis ikke er reflekterte nok til å ta avgjørelser på ting som antageligvis er mer seriøse og viktige enn elevrådssaker om bruk av hårnett i kantina og sånn Det er jo mulig han er reflektert nok da #jeglo

Jeg gjenforteller en vits jeg leser på nettet, om en farmor, og sønnen tror ingen farmor på 85 kan si noe sånt. Selv om han for så vidt er enig i at jeg kan komme til å si sånne ting når jeg blir 85. - Ja, og da er jeg jo en farmor! - Ikke ved hjelp av meg, jeg skal ikke ha barn. Sier han - Hold på den tanken i en 15 års tid til, det er helt greit! sier jeg - Jeg mener det, mamma. Det er så slitsomt med barn. De er der hele tiden og det er bare mas - Ja, jeg er helt enig. Man mister all frihet, og det er et enormt ansvar. Grusomt slitsomt faktisk. - Ja. Men jeg er uansett veldig takknemlig for at du brakte meg til denne verden da, mamma. - Det er en udelt glede, vennen! Det er bare en fest å ha deg - Nå er det sånn igjen, mamma! Jeg aner jo ikke om du mener det eller ikke. Det er en sånn ulv-ulv-situasjon! Sønnen er ikke så glad i disse ulv-ulv-situasjonene. Jeg elsker dem PS: Jeg både er glad i ham og kjenner ham såpass godt at jeg vet hvor lan...

Jeg liker at ting går på skinner. Spesielt på onsdager, som er den mest hektiske dagen i uken. På onsdager må jeg sørge for at minsten kommer seg hjem og får i seg litt mat (dette skjer via telefon), mens jeg selv kommer meg hjem fra jobb, før jeg bare snur i døren og følger ham til fiolin. Normalt går dette rimelig greit. Normalt har jeg bil Denne onsdagen har jeg ikke bil. Noen har nemlig fylt bensin på bilen. Det er dumt, siden vi har dieselbil. Nå skal det sies at alt som sies om dette fenomenet på internett, er sterkt overdrevet i forhold til vår bil. På internett står det nemlig at en bil med bensin på dieseltanken ikke virker og må stoppes umiddelbart. Fyller man feil, skal man ikke en gang kjøre bilen bort fra pumpene, men sette den i fri og trille den bort. Noen, derimot, har kjørt fra Karlstad til Oslo. Lykkelig uvitende om at tanken er full av bensin. Dette skal rett og slett ikke gå an, ifølge mekanikeren hos Bilia og alle som mener noe om bil på internett...

- Har du lekser? spør jeg - Nja, ikke noe særlig. Jeg må tegne en tiss Sier sønnen helt nøytralt og uberørt. Han, som låser døra på badet selv om han er hjemme alene. Han går inn på rommet for å tegne Jeg sitter igjen med så mange spørsmål Hva slags tiss? Selvportrett? Med speil? Hvorfor? - Du får se den når den er ferdig , roper han fra rommet, han forstår nok at mamma lurer på en del ting Og jeg får se. Det viser seg at det ikke bare er én tiss. Jeg får også se kvinnelige kjønnsorgan, en eggcelle under befruktning, eggstokker og fostre i forskjellige stadier Tegningene er detaljerte og fine, og med piler som viser hva som er hva. Jeg tror aldri jeg hadde så inngående opplæring i forplantningslære da jeg gikk på ungdomsskolen, men om jeg hadde, så ikke tegningene mine sånn ut i alle fall Sønnen kan altså tegne, både det ene og det andre. Og skulle du noen gang komme over tagging med obskøne bilder av mannlige kjønnsorgan, vil du kjenne igjen de som ev...

- Men har vi ingen brødkniv? spør tenåringen  - Har du sett i brødboksen? spør mammaen - Brødkniven ligger alltid i brødboksen , sier pappaen - Skal ostehøvelen ligge i ostepakken da? Pappaen har ikke noe godt svar, og tar seg en tur ut

Det er sutring og gnål hele den siste uken før påskeferien. Han må opp så tidlig. Det er for langt å gå. Det er så kjedelig på skolen. Han vil heller være hjemme. Han har vondt i magen. Det er altfor lenge til ferien (fredag morgen). Fredag ettermiddag ligger ungen igjen og klager. Han skulle ønske det var mer skole. Det er for lang påskeferie. Det er kjedelig å være hjemme. Han vil mye heller være på skolen. Der lærer de nemlig hallingdans. Jeg gir rett og slett opp. #steinerunger

Du vet du har barn på en skole hvor tavlene fortsatt er grønne og analoge, når frøken må late som hun blir lurt av skolekritt fra godterihyllene 1. april

- Jeg ville jo ikke våkne nå, jeg drømte at jeg spiste is, sier minsten da jeg vekker ham - Jeg ble jo ikke en gang ferdig med isen! La meg sove mer! Man kan dessverre ikke få med seg alt. Det gjelder i drømme som i livet ellers - Jeg kjenner fortsatt smaken av is i munnen , smatter minsten, men innser at han må stå opp og gå på skolen Kanskje jeg skal ta ham med og spise is i helgen. Det er jo tross alt vår, sol og på tide å innvie issesongen

Jeg er med i et kollektiv hvor jeg selger klærne jeg syr. Fargerike og lekne barneklær, både bukser, gensere, luer og kjoler Jeg kan forstå at man ikke vil kle babyen sin i rosa, hvis det er en Marius eller en Petter. Jeg kan også forstå at Marius og Petter ikke får kjoler Hvis de ikke velger det selv, da syns jeg de skal få Det jeg ikke kan forstå, er at en Thea eller en Marie ikke kan ha en grønn t-skjorte med sykkel på Jeg beklager da altså, kjære kunde som i dag kritiserte alt vi hadde av barneklær, fordi det enten var for lite, for stort, for dyrt (det er håndlaget vet du) eller for feil farge:  Jeg står for svaret mitt - de t-skjortene er laget for barn , ikke for gutter Så nei, kunden har kanskje ikke alltid rett

Det er så mange spørsmål som melder seg Må vi ha bordkort? Kan vi servere taco? Får vi fjortenåringen til å ta av seg hettegenseren for noen timer? Og den rosa sangen, kan vi bare finne noe på Spotify?

Eldstemann må til tannlegen i dag På vei dit har vi en liten prat om regulering eller ikke regulering. Prognosene sier nei, men det er klart vi lurer litt Følgende samtale i bilen: - Det vil jo være kjipt om du må ha regulering da - Ja, hvis de foreslår det, sier vi nei - Tenk så flaut det blir når du må rope på mamma da, for å få hjelp til å komme løs fra H (kjæresten, som har regulering) - Mammaaaaaaaaaaaa Sjekker av for ting som er kleint å snakke med mammaen sin om: kyssing Sjekker av for ting vi slipper: klippe løs fjortiser som kysser For tennene er fine, og det er ikke behov for regulering.

Det skal ikke stikkes under en stol, at vi sliter ørlitegrann med motivasjonen når det gjelder  hjemmearbeid og lekser her i huset Men i dag har mannen altså uttalt setningen: -  Ok, så fem minutter til med skriving, men så er det leggetid! Det er grunnlag for feiring med ballonger, serpentiner, kake og vin, spør du meg

De aller fleste har et inntrykk av meg som en person med kontroll og oversikt. De ringer til meg for å få vite når, hvor, hvem, hva Så feil kan altså folk ta Klokken 21.54 torsdag kveld kommer jeg nemlig på at jeg har glemt de ti hjemmebakte rundstykkene minsten skal ha med seg på skolen fredag morgen I åtte sekunder vurderer jeg Hatting. Men så tar jeg til fornuften og finner frem mel og gjær Det er tross alt Steinerskolen det er snakk om her

- I morgen må vi dra en tur på Ski. Sier jeg Sønnen holder på å gå i katatonisk sjokk. Ski? Før det går opp for ham at det ikke er snakk om langrenn. Men shopping Vel er det vinterferie, men det får jo være grenser da Ski liksom!

- Har du lest på de modale hjelpeverbene? spør jeg sønnen - Ja , svarer han - Hvilke er det da? spør jeg - Hva da? svarer han - Ja altså, de modale hjelpeverbene som vi snakker om... sier jeg - Hva er det? spør han Samtaler med tenåringer altså Han har kanskje ikke akkurat lest på den leksen likevel, sånn som jeg forstår det. Han henter motvillig tyskboken og leser gjennom side 179 - Det er noe med dürfen, sier han etter en stund Jaha. Jeg må visst også lese meg opp på modale hjelpeverb. For da jeg gikk på skolen var det skulle, ville, måtte, burde, kunne.  Nå er jammen også å få lov til føyet til den listen Gjelder dette også på norsk, lurer jeg på da?

En gang må jo være den første, sies det, for alt Denne gangen altså for feberfantasier. Hallusinasjoner Ikke jeg, men minsten. Med feber så høy at det blinker i termometeret før jeg har fått det inn i øret hans. Helt i svime, stakkar, uten at jeg egentlig forstår hvor syk han er - Mamma, det er så høyt! Jeg tror han mener sengen. Den er jo ikke noe høyere enn den pleier å være? Det viser seg å være stemmene . De som står og roper borte i hjørnet på rommet hans - Jeg hører dem, de roper så høyt. Men jeg forstår ikke hva de sier Men vennen min, det er jo ingen her. Bare jeg, og jeg passer på deg - Nå rører sengen på seg, mamma. Få den til å stoppe! Han hulker og er redd. Samtidig som jeg kan snakke med ham, jeg får til og med helt klare svar på spørsmål om han vet hvor han er og hvem jeg er - Dette rommet, mamma, det er helt uendelig stort! Han er mer filosofisk enn vanlig. Og det er jo litt søtt, selv om jeg også blir redd. Nå har jeg altså o...

Jeg har litt åndenød. For på en helt vanlig tirsdag svei vi rett og slett av noen kroner. På hus Og selv om det endte under takst og til nærmest gi-bort-pris i det området, er det mye penger. Veldig mye penger En sønn er sur, og en gleder seg Minsten sprudler og planlegger og tenker og funderer, og forsikrer seg om at vi husker å få med oss både pc, seng og  kampfisken   Robert på flyttelasset Eldstemann er litt mer mutt, og mener at Robert kanskje ikke lever så lenge en gang Problem solved Så hvis noen kjenner billige og pålitelige snekkere har vi en jobb for dem i november Og forresten: om noen trenger nytt hus, har vi jo også et fint et vi skal selge