God påske
I dag er jeg en tur i butikken. Altså bak disken. På Skaperverket
Midt i påsken
Det er ikke det at jeg ikke vil være hjemme med familien. Det er bare det at jeg føler lettelse over å stå tre timer bak disken
Det er nemlig stillere i butikken enn hjemme. Selv med kunder
For her hjemme går det i ett. Virkelig. Helt uten pause
Minsten babler sammenhengende fra han står opp - det er tidlig - til han legger seg - det er sent. Veldig sent. Mens han hopper tau og ser på tv
Jeg sier stort sett ja og ha og sier-du-det-ja, og er med på de utroligste leker uten å vite hva de går ut på
(Mannen og jeg har ingen mulighet til å kommunisere så lenge ungene er våkne. Selv når de ser på et eller annet på Netflix (takk og lov for Netflix!) følger de med på og blander seg opp i hva enn vi måtte snakke om. Vi har bare konkludert med at vi snakkes en gang i 2025 eller noe. All annen kommunikasjon foregår via sms eller chat i arbeidstiden)
Hvis du noen gang undrer deg over mine litt svevende, fraværende svar på eventuelle henvendelser, er det bare fordi det er sånn jeg er blitt. Hver dag, døgnet rundt, hele året. Det er en slags overlevelsesstrategi
Jeg hører: bla-bla-bla-bla. Jeg svarer: Åja! Aha. Ok
Jeg hører: Hvordan vet du det, mamma? Jeg svarer: Det er sånn mammaer vet
Det er nemlig sånn, at mammaer har en egen autopilot. En som svarer riktig på de rette stedene. Uten å egentlig ane noe om konteksten. Jeg er i stand til å holde en samtale i gang uten å ane hva den handler om. Med enorm entusiasme
I dag er det påskeaften, og jeg lover minsten, i et svakt øyeblikk, at han skal få være litt ekstra oppe
Jeg tror dette ekstra snart er over
Kommentarer
Legg inn en kommentar