Tålmod...

Noen har googlet 'hvordan bli mer tålmodig med barn' - og har havnet hos meg.

Det ga meg et øyeblikk en god latter. For er det noe du ikke finner hos meg, så er det tålmodighet. Men velkommen skal du være, uansett!

Denne helgen kunne folk i et svakt øyeblikk tro vi lever i en drømmeverden av lutter familieidyll. Lørdag formiddag er en i full sving med malerier og dorullmennesker og jeg vet ikke hva, en annen bygger lego og pappaen ligger midt på gulvet og bidrar der det er behov. Mens jeg faktisk får sydd en kjole. Som du for øvrig kan se bilde av her.

Mamma og pappa Dorull bor i en
eggekartong
Dette er altså synsbedrag. Eller, det var for så vidt reelt akkurat der og da. Det er bare ikke helt standard prosedyre. Og det varer heller ikke evig. Men likevel suger jeg det til meg som varm sol, og sparer minnet til en dag jeg trenger det.

Søndag kveld vurderer jeg sterkt å flytte.

Minsten vil ha hjelp til pysj og tannpuss. Helst av den foreldren som ikke er der han er i øyeblikket. Minsten er nå en fireåring med meget sterke meninger. Høylytte meninger. Som ofte inneholder betegnelsen dumming, og smelling med dører. Og Jeg klarer sjæl. Hvor dette sjæl kommer fra, vet jeg virkelig ikke, det er ingen her i huset som sier sjæl. Ikke kaller vi hverandre dumming heller. Det kommer antakeligvis fra barnehagen.

Eldstemann klarer å skrape opp det friske benet på ispiggene på krykkene, og får sammenbrudd. Han må til og med ha plaster. Så nå er han totalt immobil. Jeg klarer fortsatt ikke helt å se for meg hendelsesforløpet, men jeg ser jo resultatet. Absolutt. Så det har jo skjedd.

Som om ikke det er nok, har han oppdaget sprittusj, og tegner nå bare med det, fordi det lukter så godt. Herregud, hvor skal det ende? Sniffer i en alder av åtte.

Jeg bare legger meg på sengen og ser om alt går over. Det gjør det ikke. Det går en time før minsten er i seng. Helt utslitt av å kreve hjelp av en annen enn den som for øyeblikket har overskudd til å prøve å hjelpe.

Nå sover gutta, og vi voksne har sett Jernkvinnen.

Jeg konkluderer med at hun antakeligvis hadde det verre.

Kommentarer

  1. Siri4. februar 2013 kl. 08:31

    I dag morges, da jeg ba syvåringen sette tallerken og glass inn i oppvaskmaskinen, fikk jeg til svar "du er da gammel nok til å gjøre det selv"
    Ja. Det er jeg nok.

    Sånn går dagene hos oss. Et språk og noen svar som ligger langt foran alderen - og forståelsen. Og som gjør at man noen ganger vil låse ungen naken ut i sneen - andre ganger må man beherske seg stort for å ikke begynne å le.

    Jeg er glad jeg slipper å være syv år igjen og jobbe så hardt med å finne mine grenser og min plass.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Høstutstillingen neste?

Bilde
Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer