Smådust

Minsten har veldig mye rart for seg for tiden. Det foregår en del ting inni hodet hans, vil jeg tro. Og av og til lurer jeg på om de serverer spesiell sopp i barnehagen. Som i går. For en ettermiddag!

Han blir opprørt når kompisen ikke kryper på bakken gjennom et imaginært hull i en imaginær vegg, men bare går rett ut gjennom portåpningen.


Han roper på kompisen og sier Kom da, din smådust! Så blir han veldig rar, og korrigerer seg selv: Jeg sa ikke smådust, jeg sa smådukk. Det er lov å si smådukk!

Det er jo ikke lov å si smådust, det er helt riktig det. Men mamma må likevel le litt i det skjulte.

 
Han lager suppe og pannekaker så vi blir mette bare av å høre på det. Vi må smake og nyte og gjerne gi uttrykk for at det er godt.

 
Han serverer skomleerter. Hva nå det er. Vi spør, og får vite at det er helt vanlige sukkererter. Selv om vi egentlig syns det ser ut som morellkart. Men nei, det er skomleerter.

Han pålegger oss alle å være Mikkel Rev. Han bestemmer: Denne Mikk'ærn gjør bare sånn her... Ellers er det en ganske enkel lek, vi får vite alt vi må gjøre og si på forhånd, så er det stort sett bare å sitte og være en Mikkel.

Han synger og traller og er Brumlemann, Mikkel Rev og de tre røverne fra Kardemommeby samtidig. Og litt Karius og Baktus innimellom. Mamma er Jens. Ikke tannbørsten, bare Jens.

Vi sitter bare der i virvelvinden, og lurer litt på hva som traff oss.

Kommentarer

  1. Siri28. juni 2012 kl. 09:26

    Haha- kos!
    Ellers så er selvjustisen ganske hard i førsteklasse når det gjelder å kalle noen dust. Det er nesten like ille som å kalle noen pyse. Og det er det verste man bare kan kalle noen.
    Mamma og pappa har aldri vært dumme her i huset. Men pyser, det har vi vært. Og dust.
    Og jeg tenker at det ernå ikke det verste - men så lenge budskapet er så sterkt så er det nok det...

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Høstutstillingen neste?

Bilde
Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer