Dragemamma

Mamma: - Ja, han var skikkelig flink hos legen. Jeg måtte snu meg bort for ikke å besvime, men han tok blodprøven på strak arm Minsten (10 år, strekker ut armen): - På strak arm ja, bokstavelig talt Det er gutten til mamman sin, det!  

Tre dager denne uken er viet de nye digitale norskprøvene. Altså prøver i norsk for voksne minoritetsspråklige Og med nye mener jeg nye. Aldri før gitt. Og med digitale mener jeg skikkelig digitale. På datamaskin Jeg deltar. Som eksamensvakt. De to første rundene, med ca 140 kandidater ved vår skole, må avbrytes. Da det digitale faktisk ikke virker. Sånn er det jo med datagreier. Man er avhengig av å ha riktig svitsj. Og det har vi ikke. Eller. Vi og vi. Det er ikke hos oss feilen ligger Og det forstår nesten alle de 140 som ikke får tatt prøven på mandag. De smiler på veien ut, og velger å se det positive i det hele. -  Nå kan jeg lese en hel uke til! - Det var synd, det her, jeg hadde jo gledet meg til å ta prøven!  -  Men sånt skjer! Og flere sånne kommentarer De siste fem rundene jeg er med på, går på skinner. I allefall sånn gjennomføringsmessig. Om de består prøvene på sitt nivå, alle kandidatene, det kan jo ikke jeg si noe om. Men mange er kjempef...

Nå er pepperkakehuset i biter, og det er mange av dem. De er fulle av nonstop og tørre seigmenn og -damer Minsten koser seg med dette, og kommer med følgende dikt i anledning småspisingen: seigdamer smaker godt som bokstaver på et ark

Og jeg som trodde minsten aldri kom til å begynne å interessere seg for bokstaver. Eller tegning av andre ting enn kruseduller, for den saks skyld Nå er vi igang med både det ene og det andre Og mamma er så stolt!

Da eldstemann var liten, var han opptatt av tall og bokstaver ganske tidlig. Han kunne skrive navnet sitt, og kunne peke ut både 5 og 8 og S og K før han var tre Minsten derimot, er en helt annen type. Han interesserer seg ikke for sånt, og vet ikke forskjell på et tall og en bokstav. Han kan til nød kjenne igjen tallet sitt (4) og bokstaven sin (V) om han må Men plutselig skjer det noe. Han viser interesse. Han skriver. Lange setninger. Nå er det sånn at det bare er han som forstår hva det står, men samme det. Han skriver. Kjærlighetsbrev til mamma: Mamma, du er den beste, vil du være kjæresten min? Og hvilken mamma kan vel motstå noe sånt? I dag er vi over på det mer praktiske. Nemlig handlelister. Og denne er det mulig å forstå. Speilvendt og bak-frem - men fullt forståelig Så det er håp for han her også

Å være på skrivekurs med Jan Kjærstad er en opplevelse. Udelt positiv sådan. Jeg forteller ham ikke at jeg, etter å ha blitt tvunget gjennom Homo falsus på høyskolen i forrige århundre en gang, aldri har nærmet meg en bok av ham igjen. Det er jo ikke nødvendig. Jeg har forøvrig heller aldri nærmet meg Jon Fosse igjen, av samme tvangsgrunn Kanskje må jeg plukke frem Erobreren fra bokhyllene nå. Den står jo der. Tilsendt fra Bokklubben en gang på 90-tallet. Fordi den måtte man jo ha. Fordi den er skrevet av Jan Kjærstad. Og litt fordi omslaget er fint Man kan jo ikke annet enn å bli inspirert i et rom med slik veggpryd Jeg kommer nok på kurs med litt annen agenda enn noen av de andre. Som helt tydelig er wannabe-forfattere. Jeg har et dypt og inderlig ønske om å lære å skrive . Om ikke annet, så for min egen del. En del av de andre er overivrige, og da de oppdager at Erling Kagge, som jo eier sitt helt eget forlag, er på samme kurs, blir de viltre hundevalper som logrer run...

Da storebror var liten, kunne han sjarmere. Han lærte tidlig å svare korrekt på spørsmålet: Er mamma fin nå? Han svarte: Du er alltid fin, mamma   Riktignok innlært og automatisert, men det funker Minsten må vi nok dessverre innse at vi har forsømt på dette området. Han har fortsatt en del å lære på dame- og komplimentfronten Han kræsjer rett inn i en venninne, som står og knyter skolisser med rompa i været. Han utbryter spontant: Oj! Jeg trodde det var en vegg. Haha... Til stor forlystelse for mammaen. Litt mindre hos venninnen Så kommer det. Grunnen til at mammaen nå føler for å gjøre noe med dette snakke-rett-fra-levra-greiene - Mamma, har du baby i den tykke magen, skal jeg bli storebror?! Snøft!

Jeg er valgt inn i styret i sameiet. Det betyr møtevirksomhet sånn på kveldstid. Praktisk nok i nabohuset Jeg: Mamma må på møte i kveld Minsten: Åh! Skal du dra! Når da? Jeg: Det er klokken åtte. Jeg rekker å legge deg først Minsten: Når må du gå da? Jeg: Et minutt på åtte. Det er bare rett oppi veien her Minsten: Hvorfor skal dere ha møte midt i veien? Jeg ser at det ikke alltid er like lett å forstå det voksne sier

- Mamma, hva er dette? - Det er en vaskebjørn - Å ja. Er den en tyv? Vaskebjørntyver løper ikke så fort, mamma. Så kommer vaskepolitiet og fanger dem. Og vaskehester. De løper så fort. Og sebraer kan løpe fort - Ja. Men hester kan nok ikke klatre i trær da, sånn som vaskebjørnene? - Mamma, vet du hva en vaskestein er? - Nei - Det er en larve. Med sugekopper på sine tær - Jaha - Og så kan man fiske med den. Vi fester den på en fiskestang. Da spiser haien den. Ikke sant, mamma? Haier og fisker liker larver Det er i alle fall ikke noe i veien med fantasien

Små brokker av samtaler møter meg på banen hjem en kveld - Æsj, jeg hater hun der ass - Ja. Jeg også. - Jeg bare hæ? Og hun bare øh. Og jeg bare dah. Lissom - Han er så fake ass - Ja, han er ganske feit - Fake! Ikke feit. Fake - som i litt falsk lissom. Ikke ekte - Jah. Skikkelig. Også stor åsså, lissom - Det ser ut som han har fotoshoppa på seg en sixpack ass - Jah! - Har du begynt å spille aktivt? Så kult ass. Jeg skulle ønske jeg kunne danse mer - Mhm - Får du lønn da? Selv om du ikke spiller? Kan du leve av det? Det hadde vært så dødskult ass, å leve av dansen - mumlemumle - Kult ass. Jeg håper seriøst at du ikke blir skadet assa. Da ler jeg meg ihjel ass. Skikkelig kult å møte deg igjen ass. Jeg kjenner at jeg nok ikke kan ungdomsspråket lenger, ass. For når ble det grunn til å le seg ihjel av eventuelle skader? Serr? Er det en ny måte å si: Å kjære, men da håper jeg virkelig du holder deg langt unna skader, nå som du skal leve av fotballen....

- Mamma, hva betyr stige på engelsk?   - Ladder - Hva betyr trapp på engelsk? - Stair - Hva betyr loft på engelsk da? - Loft, kanskje - Hva betyr stopp på engelsk, mamma? - Stop. Skal du lære deg engelsk nå? - Ja - My name is Vemund. Hva betyr det tror du? - Det er svensk Så vi er ikke helt der ennå, med andre ord

- Hva betyr bokstaver? - Det er sånne tegn vi skriver - Ja men hva betyr det? - Åh... - Hva betyr setebelte? - Det er sånn vi fester oss med i bilen... - Hva betyr beskjed? - Hva betyr bestemme? - Hva betyr kino? Og sånn går nu dagan

Eldstemann har funnet radioen. Til å begynne med lurte han fælt på hvordan man spoler seg frem til riktig sang, men nå har han forstått konseptet. Jeg syns av og til det er deilig uten bakgrunnsstøy, men det er jo forsåvidt greit å holde musikkinteressen hans vedlike, og lar ham høre på. Vi har visst radioen stilt inn på P3. Selv om de voksne i husstanden nok er mer P1, sånn aldersmessig. Tidligere gikk Juntafil lørdag formiddag. Nå går det sannelig på torsdag kveld. Viser det seg. Overraskende nok. Kveldsmat: Bakgrunnsstøyen er Lido Lido , kan de annonsere. Det er egentlig ingen som hører etter. Så kommer programlederens stemme klart og tydelig frem. Ikke sånn rolig i bakgrunnen, som musikken har vært frem til nå. Neida. Høyt og meget tydelig skal det være: - Og nå til et spørsmål, sendt inn på 2026 (eller noe sånt) : Fra jente, 19 år. Hva er egentlig bollemus? Mamma rødmer. Pappa flirer. Og rødmer også litt under skjegget. Sønnen våkner til live: Bolle...

Minsten: Det er ikke lov å si va-ann. Det heter jo ikke det! Det heter ikke me-elk heller Mamma: Ok. Nei vel Minsten: Kona til naboen sier det Mamma: ??? Kona til naboen? Hvem er kona til naboen? Jeg vet jo selvsagt hvem som er kona til naboen. Jeg bare syns det er litt rart å henvise til henne på den måten. Og når har hun uttalt seg om melk og vann? Til minsten? Minsten: Hos flodhesten vel. Bak hekken Aha! Mamma forstår. Det er på lydboken. En flodhest i huset. Det er der han snapper opp sånne uttrykk. For hjemmefra har han det ikke. Det er veldig sjelden vi henviser til kona til naboen .

Eldstemann er i det filosofiske hjørnet om dagen: Mamma, tenk på de første som laget språket da! De andre forsto jo ingenting. Hva er det du mener, liksom? Minsten har tegnet. Jeg lurer på hva? Han svarer at det er bare en sånn stråddel Jeg antar han har litt det samme problemet som de med det første språket: Vi andre er nok ikke helt sikre på hva han mener, liksom.

Minsten: Mamma, det går ikke ann å bæsje med snoppen! Mamma: Nei, det går jo ikke an. Minsten: Man tisser med snoppen, og så bæsjer man med rompa. Mamma: Mm. Minsten: Men hvis man hadde snoppen bak og rompa foran, da kunne man bæsje med snoppen. Mamma: ... (Jeg velger å ikke illustrere innlegget)

Det er forskjell på folk. Jeg blir for eksempel ikke spesielt fornøyd når eldstemann kaller meg jævla kjerring . Jeg må le når minsten roper: Kom da, kjempesvære tomskalle!  Selv om jeg samtidig forsøker å forklare at det kanskje ikke er så pent å si. Men hva har mamma å stille opp med, når selveste kaptein Sabeltann omtaler personer på den måten? Han er jo tross alt kongen på havet, og kan omtale andre som han selv vil. Problemet blir bare å få minsten til å forstå at han tross alt ikke er kongen på havet. Det er nok ikke så lenge til jeg er jævla kjerring for ham også.

Vi feirer Egneråret med en god blanding av Hakkebakkeskogen, Kardemommeby og Karius og Baktus her i huset. En blanding av Bakermester Harepus og bakeren i Kardemommeby Minsten kan det meste, og det er ganske imponerende hvor mye tekst og melodi som kan få plass inni et så lite hode. Det kan nok gå litt i surr, sangene blir en god blanding og versene kommer ikke alltid i riktig rekkefølge. Men om Klatremus møter på Kasper, Jesper og Jonatan på vei til tannlegen, det gjør jo egentlig ikke noe.  Dessuten har Egner en del ord som ikke er en del av vårt daglige vokabular, det er ikke alltid minsten forstår helt hva Egner ønsker å si. Røverfangevise, for eksempel, får en egen vri hos oss:  Vi må være stille - så stille som vi kan. For vi skal fange røverne - og sette dem i vann. Og etter det jeg vet om røverne, så aner det meg at det vil være en verre straff enn å sette dem i band, som bakeren, pølsemakeren og kjøpmann Berg egentlig har planer om.

Minsten har veldig mye rart for seg for tiden. Det foregår en del ting inni hodet hans, vil jeg tro. Og av og til lurer jeg på om de serverer spesiell sopp i barnehagen. Som i går. For en ettermiddag! Han blir opprørt når kompisen ikke kryper på bakken gjennom et imaginært hull i en imaginær vegg, men bare går rett ut gjennom portåpningen. Han roper på kompisen og sier Kom da, din smådust! Så blir han veldig rar, og korrigerer seg selv: Jeg sa ikke smådust, jeg sa smådukk. Det er lov å si smådukk! Det er jo ikke lov å si smådust , det er helt riktig det. Men mamma må likevel le litt i det skjulte.   Han lager suppe og pannekaker så vi blir mette bare av å høre på det. Vi må smake og nyte og gjerne gi uttrykk for at det er godt.   Han serverer skomleerter . Hva nå det er. Vi spør, og får vite at det er helt vanlige sukkererter . Selv om vi egentlig syns det ser ut som morellkart. Men nei, det er skomleerter. Han pålegger oss alle å være Mikkel Rev....

... eller som minsten svarte da mamma spurte: Hva skal du rope i 17. mai-tog da? :  - Vi vil ha loff!