Innelåst


Minsten finner mammas jobbnøkler og adgangskort i en veske som ligger og slenger. Se, nå er jeg mamma! Og du er mamma. Vi er begge mamma.

Strålende fornøyd forkynner han at nå har jeg låst døren! Og alle smiler og nikker og er med på leken, sånn på autopilot, uten å legge noe særlig i det.

Helt til det ringer på døren, og vi skal åpne. Vi kommer rett og slett ikke ut. Stuedøren er faktisk låst. Så her står vi da, relativt overrasket over at han faktisk har klart å låse, helt på ånkli.

Og det ringer på igjen. Og igjen. Heldigvis vet vi hvem som står der på utsiden, og kan ringe og si jada, vi er her, men vi kan dessverre ikke åpne sånn helt umiddelbart. Siden han med nøklene nekter å gi dem fra seg. De er hans, nemlig.

Vi har jo ikke nøkler i dørene her. Og prøver saks. Kniv. Til slutt finner mamma noen nøkler i en skuff. Og får låst opp, etter mye plunder. Hvordan han har klart å låse så kjapt og ubemerket, med helt feil nøkler, er et mysterium.

Og siden det jo faktisk gikk greit denne gangen, kan mamma tillate seg å være litt imponert.

Kommentarer

  1. Heisann!
    jeg har lagt meg til som følger hos deg. Du skriver med nyanser og beskrivelser som gjør at jeg ler hjertlig.
    Og jeg må si at jeg ikke kunne annet enn å dra på smilebåndet av at dere var innelåst i eget hjem.
    Ha fortsatt en god helg !
    Petrine :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, så hyggelig å høre da!

      Og vi ler også litt av å være innelåst i eget hjem! :-D

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kjære Trude Mostue

Høstutstillingen neste?