Helsestasjonen

Vi har endelig vært på toårskontroll. Minsten ble to allerede i januar, så vi har jo ventet litt på innkallingen da. Å måle hvordan han ligger an sånn språklig sett er noe vi har ventet på spenning.

Liksom! Han skravler ustoppelig, så vi har vært veldig bekymret på det området ja. Særlig!

Det er klart vi et øyeblikk tenker at han sikkert kommer til å stryke på kontrollen, når han svarer at sauen sier Møøøø. Men tenker at alt det andre han kan, sikkert tar fokus litt bort fra sauelyder.

På forhånd har vi fylt ut et skjema på to A4-sider, "Kryss av for ord du har hørt barnet si". Han prater hele tiden, så for min del ville det vært enklere å krysse av på skjemaet for ord vi ikke har hørt barnet si. Det er to: Truse og tøfler. Det er ord vi ikke bruker så ofte, antar jeg. Men hadde vi bedt ham om å finne en tøffel, hadde han helt sikkert klart det også.

"Skriv ned tre av de lengste setningene du har hørt barnet si". Det er ikke nok plass på skjemaet til å skrive ned alt det han sier, så jeg hopper over akkurat det punktet og satser på at helsesøster har forståelse.

"Barnet er kanskje i gang med å sette sammen opptil tre ord". Javel. Minsten svarer med hele setninger på ja- og nei-spørsmål, så jeg føler at vi ikke er helt der heller.

Minsten gleder seg til kontrollen, og plukker til og med løvetann til lillesøster. Han surrer visst fortsatt litt med begrepene her, men han er jo tross alt bare to da.

Og han er så flink! Han gjør alt han blir bedt om. Han legger bamsen i sengen, snur ham så han ligger med hodet på puten, ikke bare lett henslengt som helsesøster gjør. Han tegner grønne epler. Han lager tårn med klosser. Han bytter ut den ene klossen med en annen for å få riktig farge etter hverandre. Og på venterommet lager han mat. Poteter og gulrøtter. Det imponerer. Og helsesøster tror helt sikkert at vi alltid serverer sunn og næringsrik mat hjemme.

Han er gjennomsnittlig høy og tykk, har alle ting på plass der de skal være og hjertet slår fint. Han får full score på alle språk- og forståelsestester. Og jeg er stolt mor som har en så fin og flink og sunn sønn.

Når det gjelder hva sauen sier, så kommer det sikkert med alderen.

Kommentarer

  1. Det er deililg når ungene funker som de skal. Selv måtte vi "konte" to ganger på fireårskontrollen, men nå er vi vel plassert med briller og innleggsåler og synes vi e rheldige som bor i et land som bryr seg så mye om barna.

    SvarSlett
  2. Herlig beskrivelse av en superduper 2-åring:)
    Får nok med seg forskjell på saue lyder og kulyder etter hvert:)
    God langhelg:)
    Trine:)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Høstutstillingen neste?

Kjære Trude Mostue