Takk for maten

Barn og mat er jammen en dårlig kombinasjon. Det er kun tre ting som går ned her i huset uten lirking og lokking. Det er pølser (wiener vel og merke, for all del ikke røkte kjøttpølser), fiskepinner og tomatsuppe. Ikke min knallgode hjemmelagde tomatsuppe med 17 tomater (uten skall og frø), rødvin, hvitløk og ferske urter. Nei gud forby, Toro posesuppe med makaroni skal det være.

Nå er det jo ikke akkurat sånn at vi har tid i massevis til å sitte og kose oss med maten heller, så det er jo ikke det at vi mister den helt store kulinariske opplevelsen. Vi kaster i oss maten på rekordtid, før minsten klatrer opp på bordet fordi han er ferdig og heller vil lese bok, og før eldstemann styrter ut for å leke videre med kompiser. Den gode følelsen av familiehygge ved middagsbordet hver ettermiddag, er ikke helt til stede her i huset.

Samtidig står det i alle bøker, magasiner og i alle skriv fra skole og barnehage, hvor viktig det er med et sunt og variert kosthold, ro rundt middagsbordet og gjerne la barna være med og lage middagen. Fullkorn, spelt, grønnsaker, fisk, ikke sukker. Sikkert flott alt det der, men det funker ikke hos oss. Minsten er for liten til å kutte grønnsaker med kniv, eldstemann har ikke tid, og det med den roen har jeg jo allerede vært innom. Jeg har forsøkt bokhvetepannekaker, squashmuffins og knekkebrød. Jeg lager potetstappe av riktige poteter, ikke pose, og jeg baker egne brød. Likevel er det fiskepinner og posesuppe som står høyest når de får velge hva vi skal ha til middag.

I går sto pizzasnurrer på menyen. Eldstemann har sett reklame med Grandiosa-pizza-snurrer-rundt-og-rundt (utrolig irriterende å få den sangen på hjernen egentlig), og jeg tenker at det kan jeg jo lage. Som en avveksling fra posesuppe og fiskepinner. La meg bare understreke: Grandiosa kommer ikke over dørstokken her i huset, så jeg må jo da lage dem selv. Jeg har til og med fullkornsmel i skapet, og kjører på med det. Gulrot i tomatsausen har jeg også. Og ingen spiser til middag. Jo, kompisen spiser litt, men det er kanskje fordi han er på besøk. Og mannen spiser.

I dag var det wok, med svinekjøtt, brokkoli, minimais, paprika og sukkererter, og med byggris til. Og alt er ferskt, ingen frossengrønnsaker fra pose. Alt er ting barna spiser. Når de er kalde (grønnsakene, ikke barna). Og når de ikke er blandet sammen i en panne. Wok er med andre ord ingen suksess.

Så i dag har jeg for første gang kjørt den litt dårlige: Tenk på alle de barna rundt i verden som faktisk ikke får noe mat i det hele tatt! Og du sitter her og vil ikke spise brokkoli fordi den har ligget inntil mais og paprika!

Vi inndrar isen som eldstemann var lovet til dessert. Han løper fra bordet, smeller med dørene og er sikkert fortsatt sulten. Stakkars. Mannen spiser. Han tør jo ikke ta sjansen på at tv og sjokolade blir inndratt i kveld.

Og alt dette mens isbilen kjører rundt og rundt på området, med Norge rundt-melodien klingende fra høyttaleren.

Vel bekomme!