Sånn språklig sett

Ja, det går da fremover her i huset også, med språket til minsten. Sakte men sikkert. Da eldstemann var liten, kunne han jo synge Bæ bæ lille lam (selv om det var mer Bæbæ jam da) på denne tiden, der er vi ikke helt ennå. Men alle bevegelsene til Lille Petter edderkopp er i det minste inne. Det sprutregner, tror jeg, når han faller ned...

Han store hadde et velutviklet ordforråd i tidlig alder, og vi fikk til og med beskjed fra barnehagen om at vi "snakket for avansert" med ham. Hva skal en mamma gjøre da, når toåringen snapper opp denne sykelønnsfadesen fra radioen, og slenger rundt seg med det? Jeg tror ikke på at man snakker for avansert til barn, det er riktig å snakke ordentlig til dem. Det var sikkert bare de ansatte i barnehagen som ikke forsto de avanserte ordene han brukte.

For minstens del har det den siste tiden dukket opp flere nye ord. De siste er vopæ (jordbær) og adit (agurk). Og forstår ikke mamma sporenstreks, kan det gå riktig ille. Heldigvis er han god til å peke, så vi finner stort sett ut av det. Grunnvokabularet er på plass, ord som pappa, mamma, Tite (storebror) og Dlde (venninne i barnehagen) går igjen. Pappa dukker opp i de merkeligste sammenhenger, nå sist var det da vi så på Youtube, en video med morsomme hunder - da en fransk bulldog med hatt og kåpe kom på skjermen, var det visstnok pappa...

Til å ikke ha noe særlig ordforråd å snakke om, er han glad i å prate, han lille. Han ligger i sengen nå, og både synger og forteller eventyr (antar jeg da) for kosefrosken og bamsen og Solan og alle de andre han har med opp i sengen. Jeg har ikke lyst til å gå ned ennå, for det er ganske underholdende å høre på. Han store prater også i et kjør, gjerne på dialekt, både bergensdialekt og noe som skal være likt det pappa snakker. Og han er ganske god også, spesielt på den bergensdialekten.

Mannen mener nok at denne skravlingen er noe de har fra mammaen, antar jeg. Mammaen håper de i fremtiden kan tjene store penger på å ha ordet i sin makt...