Dragemamma

Det er høst, mørkt på kvelden, regn i luften (ofte i alle fall) og det er tid for stearinlys, varm kakao med krem - og en serie eller to på Netflix Jeg ser i øyeblikket White collar . Den finnes det en haug episoder av. Da vi hadde sett to, tenkte vi: Dette blir kanskje litt i overkant. Jeg tror ikke vi orker 80 episoder med dette.. Så feil kan en altså ta. Nå er vi langt inne i sesong 5, og er hekta. Mens vi venter på de to siste sesongene av Suits , eller en ny sesong av Orange is the new black . To serier som definitivt er mine favoritter Og gjett hva?! Jeg får lov å gi bort seks måneder med gratis Netflix til en av mine lesere! Jeg tror ikke jeg skal be deg om så veldig mye. Du trenger ikke sende meg verken dikt, bilder eller begrunnelser. Du må bare legge igjen et livstegn. Enten her, på Instagram (@dragemamma) eller på Facebook (ehm, det gjelder de som kjenner meg da), så trekker jeg en vinner av seks måneders tilgang til Netflix 1. oktober Skal vi bare si det sånn ...

Tårnfridsesongen er i gang Eller høsten da, som den også kalles Den sparkes i gang 1. september, med øsregn og sure unger, stress og mas på jobb, et møte i byen, med kø både frem og tilbake (særlig tilbake), en særdeles klønete lukeparkering på Grünerløkka, og så en tur innom jobb igjen, for å få unna de fakturaene og bestillingene jeg aldri får tid til i ordinær arbeidstid Da jeg kommer hjem halv åtte, har selvsagt ikke minsten glemt at mamma har lovet, i et desperat forsøk på å få ham opp om morgenen, at vi skal bake pizzasnurrer til matboksen neste dag. Det betyr baking halv ni, det Jeg takker Peppes for ferdigdeig og pizzasaus på boks Så kommer 2. september, og vi har plutselig, og litt overraskende, drosjeordning for minsten. Drosjen kommer fem minutter tidligere enn vi har bestilt, så det ender selvsagt med at den drar igjen før vi kommer oss ut døren. Og mamma må kjøre til skolen likevel I regn. Øsregn Verden stopper opp, og det har sjelden vært mer ...

En av sønnens klassekompiser flytter til Edinburgh, og vi er ikke sene om å reise på besøk. De har ikke en gang pakket ut av flytteeskene før vi tropper opp på dørstokken En av fordelene med å jobbe på skole, er at det faktisk lar seg gjøre å få fri i høstferien uten at det går ut over bibliotektilbudet. For alle andre har jo fri samtidig. Sønnen er så spent på turen, og jeg må innrømme at jeg gleder meg selv også. Jeg har vært en gang i Edinburgh tidligere, men den gangen var jeg gravid, trøtt og småkvalm, og fikk ikke altfor mye ut av det Denne gangen er vi der med lokalkjente. Og jeg er ikke trøtt, kvalm og gravid. Vi blir til og med hentet på flyplassen. Det er ren luksus å bli guidet rundt i byen av folk som vet hvor vi bør gå Vi spiser lunsj på The elephant house, hvor JK Rowling satt og skrev på Harry Potter, helt til de melket det for alt det var verdt. Da orket hun ikke det lenger. La oss bare si det sånn: Det bryr ikke kafeen seg om På damedoen hylles Harry Potter i...

Søndagstur til Ingierstrand. Med bål. Pølser. Varm kakao. Sjøstjerner og krabber Varm kakao på termos Pappa spikker opptenningsved så flisene fyker Han har ikke glemt sine gamle speiderkunster Sjøstjerne Og så plutselig hjem igjen, etter at minsten får seg et ufrivillig bad. Med klær - Jeg skulle bare ned på den lange steinen. Men så traff jeg vannet istedenfor

København er en bra by. Særlig i slikt vær Nå er jeg støl og har litt vondt i rumpa, for jeg sykler ikke hver dag . La oss bare si det sånn. Men lørdag blir det sykling. Og det er helt knall. Tenk om Oslo hadde hatt sånne sykkelveier som det er over alt i København? Og samtidig vært så flatt Jeg skjønner at det ikke lar seg gjennomføre. Sånn rent geografisk sett. Det får heller bli en ny tur på sykkel i København ved en senere anledning To overnattinger på Hotel Guldsmeden som er mitt favoritthotell. Helt alene. Og så på sykkel gjennom byen på lørdag. I sol Det med den sykkelen anbefales på det varmeste når man skal ut og handle. Jeg leier en på hotellet. En sånn skikkelig damesykkel, med kurv på styret. Som viser seg å være superpraktisk etter et par runder innom blant annet Stof 2000 Jeg vet ikke helt om det er bra eller dumt at Stof 2000 har så dyr porto til Norge. Når jeg tenker etter er det kanskje greit. De har så mange fine stoffer, særlig det me...

Det skjer ikke hver helg at vi er ute i friluft helt frivillig. Det er jo en grunn til at vi sender minsten i naturbarnehage, mener jeg Men noen ganger må vi jo. Og det er jo en skam å ikke utnytte det fantastiske høstværet vi har her for tiden Så i dag klasker vi til da. Med - fortsatt varme - grove horn med ost og skinke, varm kakao og sitteunderlag Til Bestemorstranda. - Jeg håper vi møter mange bestemorer , mener minsten på vei ned. Vi møter to. De bader. De er ikke våre bestemorer Det er ikke det at jeg ikke liker å være ute. Jeg bare liker veldig mye bedre å være inne. Men altså, vi har en strålende dag på Bestemorstranda, og scorer en haug med friluftspoeng Og finner både fine sneglehus, små krabber og to døde sjøstjerner

Jeg må kanskje forklare litt nærmere min aversjon mot halloween. Siden det virker som alle andre i Norges land syns dette er morsomt og søtt og festlig. Vi har bodd på bakkeplan i syv år. Før det bodde vi i bygård, uten barn og uten noen som ringte på og tigget godterier. Da vi flyttet ut hit, til rekkehus på bakkeplan og masse nabounger, merket vi allerede første høsten at her er det masse styr rundt halloween. Ikke nødvendigvis så organisert. Ikke så veldig gjennomført heller. Lite kostymer og mye plastposer. Mye mas. Eldstemann var et år, og ble skrekkslagen da han åpnet døren. Vi deltok derfor ikke i styret det første året. Det kom litt brått på oss. Andre året tenkte vi på det i god tid, det vil si med flere timers margin, og hadde godterier klart. Og klementiner, tror jeg. For det er jo ikke lørdag heller. Tredje året begynte det å bli litt voldsomt, og jeg prøvde minigulrøtter i et forsøk på å skremme dem vekk året etter. Det med gulrøttene funket ikke. ...

Så var det den dagen igjen, da. Og jeg fortsetter kampen mot de litt frekke. Jeg lar dem smake egen medisin, så og si:

I august bestiller jeg tur i høstferien, for eldstemann, mormor og meg. Vi begynner umiddelbart å glede oss til oktober. Det er sjelden vi faktisk reiser på høstferie, så dette blir jo spennende. I september får jeg studieplass på høyskolen, og blir student. Og får et problem (eller hva jeg skal kalle det) da jeg ser at en samling tilfeldigvis er planlagt midt i høstferien, og at jeg ikke får kommet meg på de forelesningene. Som sikkert er veldig viktige og spennende. For jeg er jo tross alt et pliktoppfyllende menneske. Jeg møter opp på det meste. Jeg forsøker å minne dem på at vi faktisk har et liv utenom studiene, og at for voksne mennesker med barn kan det være en strek i regningen med tre undervisningsdager midt i høstferien. Siden høyskolen ikke følger høstferien, bryr de seg ikke nevneverdig om det. Det beste er om jeg deltar, men jeg mister ikke studieplassen. Det er jo bra, i det minste. I oktober er jeg på den første av tre forelesningsdager i den etter hvert så ...

Vi konkluderer med at det er høst!

... men selv om du er voksen, er du nærmest usynlig, der du klokken halv åtte på morgenen haster til trikken langs en vei med busker og kratt og uten fortau. Uten refleks. Tenk litt på det før du går ut neste gang!

Det er seks plussgrader. Frostrøyk fra munnen. Det er høst. Men for en høstdag da! Sol fra skyfri himmel. Når så vi det sist, liksom?! Lettere oransj i trærne. Gjessene flyr i plog. Måtte det bare vare, gjerne hele helgen. Kom dere ut og nyt dagen!

Selv om jeg må innrømme at jeg er et sommermenneske, som liker varme og sol og lange kvelder på terrassen, gjerne med et glass Chablis, er det flott med høst også. Særlig når været er slik det har vært denne høsten. Og det går helt fint å bytte ut terrassen og solen med sofa og stearinlys, og temperert rødivn i glasset. Litt misunnelig på sønnen som er med kompis på fjellet denne helgen, men fint i Oslo også. Før tolv har vi allerede vært ute på lekeplassen, med sitteunderlag i ull og lue, vanter og de varme vinterstøvlene. En liten pause nå, så må vi ut igjen. Vi er jammen heldige som får ha slike fine dager.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Jeg er og blir lat. Og liker ikke å trene. Jeg er ikke spesielt glad i mat, men jeg elsker sjokolade. Høsten er tid for sjokolade. Buksene er stramme og genserne kryper over bilringen. Mens jeg praktiserer det er tanken som teller . Og tenker en del på trening. Og kjøper nye gensere. Og sjokoladen som spises i smug på kontoret når ingen vet om det, den er faktisk ikke spist. Og da teller det ikke. Ha en fin dag! Med eller uten sjokolade.

Nå er jaktsesongen i gang, for de som driver med sånt. Og det er snakk om elgjakt, ikke rypejakt  eller den slags bygreier. Skikkelig ut i skogen, altså. Jeg jakter ikke, og kunne for min del ikke brydd meg mindre. Men på nyhetene i går var det da en sint jeger på snø. Altså, en jeger som var skrekkelig sint på snøen. Det går jo ikke an å luske seg inn på elgen i år, det knaser i skaren når han sniker seg mot målet. Han sitter der, sur og lei seg og får jo ikke jaktet på denne elgen. Jeg kan jo være enig i at snø i september er en uting. Ikke på grunn av dårlige jaktmuligheter, mer fordi jeg liker sol og varme. Hvem er jegeren egentlig sur på? Hvem har han tenkt at skulle ordne opp i dette etter nyhetsinnslaget? Akkurat været er vel en av de veldig få tingene i verden vi faktisk ikke får gjort  noe med. Han sitter der på en tømmerstokk, på utkikksplassen sin, med røyken i munnen og geværet over skulderen. Han er sur og grinete, fordi han ikke lydløst kan snike ...

Høsten kommer fortere og fortere for hvert år. Da jeg var liten var sommeren uendelig, med lange solfylte dager på landet, med Reiseradioen, mammas gamle pikebøker, hesjing og hopping i høyet. Og et hav av tid før skolestart i august.  Da jeg var liten, var det dessuten mye mer sol om sommeren enn det er nå. Da var det faktisk bare sol, så vidt jeg kan huske. Jeg har alltid likt å gå på skolen, så jeg syns alltid ferien var skrekkelig lang, i gamle dager. Og ventet med glede og spenning på første skoledag i august, med nyspisset blyant og kontaktpapir til skolebøkene.  Nå er det ikke sånn lenger. Jeg syns jobben min er helt grei altså, det er ikke det, men ferien er jo over nesten før den begynner. Og jeg er kommunalt ansatt og har derfor ikke lærerferie, som i år var på nesten ni uker sommerferie. Uansett er det nå høst, og denne tiden kan også være veldig fin. Det har vel vært bedre vær de siste to ukene enn i hele juli tilsammen. Og jeg liker godt å sitte inne og s...