Høst

Høsten kommer fortere og fortere for hvert år. Da jeg var liten var sommeren uendelig, med lange solfylte dager på landet, med Reiseradioen, mammas gamle pikebøker, hesjing og hopping i høyet. Og et hav av tid før skolestart i august. Da jeg var liten, var det dessuten mye mer sol om sommeren enn det er nå. Da var det faktisk bare sol, så vidt jeg kan huske.

Jeg har alltid likt å gå på skolen, så jeg syns alltid ferien var skrekkelig lang, i gamle dager. Og ventet med glede og spenning på første skoledag i august, med nyspisset blyant og kontaktpapir til skolebøkene. Nå er det ikke sånn lenger. Jeg syns jobben min er helt grei altså, det er ikke det, men ferien er jo over nesten før den begynner. Og jeg er kommunalt ansatt og har derfor ikke lærerferie, som i år var på nesten ni uker sommerferie.

Uansett er det nå høst, og denne tiden kan også være veldig fin. Det har vel vært bedre vær de siste to ukene enn i hele juli tilsammen. Og jeg liker godt å sitte inne og se ut på solen, for all del.

Det er mange tegn som viser at høsten er her. Det lukter svidd støv i huset nå. Den lukten er hver gang like overraskende og like skremmende, og jeg er hvert år sikker på at nå brenner huset ned. Helt til jeg kommer på at jeg for fem minutter siden slo på panelovner.

Andre sikre høsttegn er oppslag i avisene om giftig sopp og nyresvikt. Jeg tenker ofte at sopptur hadde vært koselig med barna. Jeg kjenner igjen kantarell. Så viser det seg at det finnes sopp som ligner på kantarell og som er farlig. Da blir det for avansert for meg. I tillegg kommer hoggormen gjerne frem for å sole seg i høstsolen. Derfor er ikke vi så ivrige på sopptur i skog og mark.

Typisk for høsten er luseadvarsel fra skolen. Sammen med vannkopper, omgangssyke og forkjølelse. Vi har vært gjennom deler av dette i uken som gikk, og venter fortsatt i spenning på vannkoppene. Det hadde jo vært greit å bli ferdige med dem en gang for alle. Lus satser vi på å slippe helt.

Vi er dårlig forberedt, og må ut og kjøpe strømpebukser og høstsko til barna. Det kommer like overraskende på hvert år. De vokser så mye om sommeren at vi aldri har noen som passer den første dagen de trenger det. Sikkert på grunn av mye regn og gode vekstforhold i juli. De spiser jo ikke noe særlig, så det kan ikke være det i alle fall.

Det er foreldremøter i barnehagen og - nytt av året - på skolen. Det er jo litt spesielt i år, siden vi debuterer som skolebarnforeldre. I dag er visstnok den store dagen for foreldremøter, og jeg har vært på et maratonløp i tre timer, nesten uten tissepause. Jeg kom meg gjennom to møter uten noen nye verv på nakken, med bare ørlite grann dårlig samvittighet, men jeg er helt sikker på at sjansen byr seg igjen ved en senere anledning.

Dessuten har jeg ikke tid til noen verv hvis jeg skal rekke å produsere 15 ting (minst) som skal selges på årets julemarked på skolen.