Innlegg

Viser innlegg fra mars, 2015

Ok...

Alvorlig samtale om tunge temaer rundt middagsbordet Eldstemann: - Jeg ser ham av og til. Han hilser ikke Pappa: - Nei, han er kanskje morgengretten Mamma: - Og kanskje han ikke har lyst til å gå på skolen Eldstemann: - Det er jo mange som ikke har det da Mamma: - Ja, men hos noen er det kanskje tydeligere enn hos andre Minsten: - Det er bukselommer i ganske mange bukser

Me-time

Det er noen ganger jeg føler alt rakner. Hvor jeg tenker at alt jeg sier og gjør blir galt. Hvor jeg føler meg dum, feil, rar. Hvor jeg aldri har tid til det jeg skal, vil, bør, må Det er litt sånn for tiden. Det er nok våren som gjør det. Antakeligvis Jeg får kjeft på jobb, av låner som ikke har levert tilbake bøker til biblioteket, bøker han lånte for et år siden, og som et hvert annet bibliotek ville hatt inkassosak på nå. Jeg tar imot og er fornøyd med at bøkene i det hele tatt kommer tilbake, at de ikke er tapt for alltid, slik jeg trodde de var. Og så får jeg høre at jeg er helt urimelig, at jeg stjeler bøker, at han ikke forholder seg til meg lenger og at han skal saksøke meg Selvsagt vet jeg at det er jeg som har rett. Jeg forholder meg til en veldig veldig enkel regel: Du låner - du leverer tilbake . Det må være en av verdens desidert enkleste regler. Jeg stjeler ikke bøker, jeg tar tilbake bøker mannen har lånt uten lov i over et år. Stjeling?! Men saksøke? J

Twin tip

Jeg er blitt den mammaen sønnen blir flau over Eller sett på en annen måte: Sønnen er blitt så stor at han blir flau over mamma På XXL er alle slalomskiene for lange for meg, bortsett fra noen twin tip-ski. Overraskende nok syns ikke sønnen det er noe morsomt da mamma svarer selgeren: Jepp. Twin tip - du syns det ser ut som noe jeg er komfortabel med? Jeg vil at skiene går rett frem, nedover. Ikke bakover - Mamma! Ikke tull! Da jeg slenger på noen fraser om rails og 360 og slikt, får han fullstendig hetta, og ønsker å få oss så fort som mulig ut av butikken Enda godt jeg dropper å forklare at jeg vil ha ski med røde snirkler og blomster. Da hadde sønnen sunket gjennom gulvet av forlegenhet Det blir ikke twin tip-ski på mor. Ei heller noen med snirkler og blomster

Denne likestillingen

Bilde
Ja, Susanne, jeg hører deg. Jeg er for likestilling. Jeg syns kvinner skal ha de samme rettighetene som menn, de samme lønnsbetingelsene, frihet til å bestemme over egen kropp og alt det der Jeg syns ikke gutter trenger genser med monstertruck og jenter genser med prinsesser. Jeg syns ikke ski skal være enten rosa eller blå. Jeg tror også at jenter kan klatre i trær og gutter leke med dokker Men jeg syns også at barn, gutter eller jenter, som har på seg en fin genser, flotte fletter i håret eller fått ny matboks, kan få litt oppmerksomhet Syns ikke du også det er litt hyggelig å få komplimenter om du har pyntet deg litt ekstra? Det blir liksom ikke helt det samme når jeg føler meg ekstra fin og har på kjole på jobb, og så kommer kollegaen min og spør: Jeg ser du har på kjole i dag, så hva er din favorittbok for tiden? Likestilling og positiv oppmerksomhet trenger da ikke utelukke hverandre?

Når batteriet er tomt

Bilde
Det er forskjell på energinivået blant husstandens medlemmer her i dag Etter en tur til byen, med både shopping og sushi, er jeg så sliten at jeg sovner tre minutter ut i Sabeltann-filmen jeg har lovet minsten å se med ham. Det mentale batteriet er fullstendig på null Minsten derimot. Han har fullt batteri, og ser ferdig filmen, før han leker med Lego et par timers tid. Med full lydstyrke. Jeg tror han deltar i en musikal med temamusikken fra Harry Potter-filmene. Siden han bare kan en strofe, er det ganske ensformig å høre på i lengden Men altså, jeg klager ikke. Han leker og er fornøyd i flere timer Og da han til slutt takker pent for at han slipper å ha på utebukse når han skal ut og grave etter edelstener i hagen, er mor så forvirret at hun må gå på kjøkkenet og lage kakao Mannen har nemlig laget sjokoladeboller. Igjen For en rar dag!

Klasseromsvask

Bilde
Nå som sønnen er blitt såpass stor, er vi ikke altfor ofte innom skolen lenger. Frem til tredje klasse hentet jeg stort sett hver dag, og hadde en viss oversikt over hva som foregikk. Nå klarer han seg selv, og de eneste gangene jeg er innom er på møter eller - som i dag - på klasseromsvaskingen Noen ønsker å fjerne hele vaskingen. Jeg tenker at såpass tid har jeg, at jeg klarer å dra meg på skolen en gang pr semester for å vaske klasserommet. Og har jeg ikke tid, betaler jeg en tiendeklassing for å gjøre det for meg Det er en steiner-greie. Vi skal gi noe tilbake til klassen ved å vaske. Jeg kjenner ikke at jeg gir så mye. Jeg legger ikke igjen masse gode energier. Jeg er ikke så antroposofisk av meg. Men det blir rent da En skikkelig viking Jeg får noe annet ut av det. Jeg får muligheten til å sjekke bøkene til sønnen Antakeligvis med litt hjelp, det her, sønnen "husker ikke helt" Det er nemlig ikke hver dag jeg ser dem. Han har jo ikke allverdens

Hest er best

Bilde
Vi er på hestekjøret. Minsten har fått en ny favoritthobby Hver onsdag går vi en tur i stallen. Der finner vi Charlie. Og Max. Ruff. Lucas. Vi har med gulrøtter, kos og til og med egen hjelm Det er så stas. Minsten elsker det. Han teller ned hver onsdag fra halv åtte. Da er ukens ridetime ferdig, og vi begynner å glede oss til neste ukes time Han er overraskende flink, klarer etter bare to ganger å holde styr på både tøyler og stigbøyler. Han traver alene, og selv om det homper veldig opp og ned, er det bare gøy Jeg husker fra jeg selv drev med hest, hvor gøy det er. Det er sikkert en enorm mestringsfølelse for en seksåring å klare å styre en egenrådig ponni til å gå dit han ønsker. Selv om vi fortsatt må jobbe litt med hva som er høyre og hva som er venstre Selv om han styrer mye selv, må jeg gå ved siden av. Særlig på tur. Denne gangen er det tur med Charlie som ikke har vært ute hele dagen. Det er en ganske ivrig ponni som setter avgårde Og en ganske sliten mamma

OITNB

Mannen er lykkelig. House of cards er i gang igjen. Den falt jeg av, mot slutten av sesong 1. Francis Underwood er en ubehagelig mann, og jeg orker ikke sånt ubehag i hverdagen. Rett og slett. Jeg ser jo at det er bra da, siden jeg reagerer på den måten. Det er bare ikke verdt det Men nå blir jeg lykkelig. For selv om jeg var skuffet på slutten av sesong 1 av Orange is the new black, tok det seg virkelig opp i sesong 2 - og nå kan jeg bare telle ned til sesong 3 12. juni. Den helgen er jeg opptatt. Jeg bare sier ifra. Det kan være så fint sommervær det bare vil. Jeg har en date med Piper, Crazy eyes, Alex og alle de andre Jeg tror sannelig jeg må sy meg en oransje one-piece i anledning sesong 3 altså