Innlegg

Viser innlegg fra juni, 2013

Ferie - dag 5

Bilde
Sol, bading og is Det er mye det det går i Til og med mamma hopper i bassenget. Eller hoppe er vel å ta litt hardt i. Luske seg uti, sakte men sikkert, er vel mer riktig å si Minsten insisterer på blekksprut til lunsj, så da får han det. Han spiser både muslinger, blekksprut og scampi. Jaja, det har han ikke etter mammaen sin Pappaene tar med seg de store gutta på sofabåt. Mens mammaene står med hjertet i halsen og ser at de raser over bølgene i en sinnssyk fart. Minsten er heldigvis for liten Lunsjen inntas såpass sent at ingen orker middag. Da er det jo greit med 100 kvm og godt utstyrt kjøkken. Kveldsmaten blir bra, selv om mannen tror han kjøper hvitvin, som viser seg å være rød. Da vi endelig får opp flasken. Siden mannen ser på alle rare ting på YouTube, må han teste ut 'slå på flasken med en sko, og vips flyr korken ut'. Ikke noe vips her, og jeg presser den heller ned i vinen Er vi i Syden så er vi i Syden Dag seks skal også tilbringes ved bassenget. Vi sliter ikke unød

Ferie - dag 3 og 4

Bilde
Livet går sin gang i solen. Selv faktor 50 klarer ikke å holde rødfargen unna, men det er så langt ingen som er skummelt brent Minsten skulle gjerne vært i bassenget dagen lang, men mor trenger noe kultur, og drar med seg hele flokken til gamlebyen i Dubrovnik Det er varmt men ikke uutholdelig og byen er fin. Det blir mye is og brus, lite shopping Men en tur med taubane blir det. For en utsikt! Tilbake på hotellet orker vi ikke annet enn å få pizza levert på døren. Reisefølget vårt har fått en flaske slovensk champagne fra en norsk dame på hotellet. Overraskende nok er den rød og smakte solbærsaft. Men vi klarer da det også vi Nå har ryggene fått litt hvile fra solen en dag, og vi er klare for tre nye dager med sol og basseng - Blogget på iPhonen min!

Ferie - dag 2

Bilde
Livet er fortsatt helt greit i Kroatia. Stranden er ikke full av sand, og sånn sett super for mammaen. Gutta ønsker seg vel egentlig en litt annen type strand enn rullestein, men det meste går jo greit etter en liten tilvenning Minsten blir stadig tøffere, og kan på slutten av dag to dukke under med hodet i bassenget, selv om han både holder seg for nesen og må opp umiddelbart for å tørke seg med et håndkle i ansiktet Eldstemann har helt uten at jeg visste om det, lært seg både litt mer avansert svømming, med stuping og salto med og uten skru både over og under vann. Det går mye i uttrykk som 360 og 540 og dobbel salto, uten at mammaen egentlig klarer å henge helt med Han bader forøvrig så lenge at fingertuppene faktisk begynner å blø. Veldig spesielt. Om noen med medisinsk kompetanse kan forklare meg hva det er, ville jeg satt stor pris på en liten kommentar om det Minsten sjarmerer japanske turister med sitt lyse hår, og lærer seg å be om regningen på restaurant Høydepunktet så langt

Ferie - dag 1

Bilde
Å fly klokken syv er en uting. Hadde vi ikke mast litt på noen flyplassansatte ville vi vel fortsatt stått i kø Å fly til Kroatia betyr ikke å fly til kroatia. Vi flyr til Montenegro - som er et annet land med annen myntenhet og flere tollposter enn jeg noen gang har opplevd. Vi har vist passet åtte ganger på en dag, så det er jo blitt et ganske billig pass allerede, om man velger å se sånn på det Å fly til Montenegro når man skal til Dubrovnik betyr en relativt lang bussreise. Vi skal også til et annet hotell enn de andre, og må bytte til mindre buss et sted langs veien Guiden har kronisk munndiare, men på overraskende bra engelsk. Greit nok, det er bare å følge litt halvveis med Vel fremme på hotellet får vi rom, men reisefølget må vente. Det er klart - når man har vært på reise siden klokken halv fem ønsker man å få komme rett på rommet og ut av svette reiseklær. Heldigvis ordner det seg, og rommene viser seg å være to etasjes leiligheter med to bad og flere senger enn vi strengt ta

Avslutning og kjeks

Bilde
Halv tre torsdag ettermiddag leser jeg en e-post fra sønnens lærer. Det viser seg at han har lovet å bake kake. Til i morgen faktisk. Eller kjeks går også greit Etter kjøpebrødet på klasseavslutningen på tirsdag tar jeg ikke sjansen på noe annet enn hjemmebakt. Mannen foreslår Toro brownie fra pose, men et sted må nesten grensen gå. Det er tross alt Steinerskolen det er snakk om her da. En sånn fadese på en uke holder Nå baker vi havrekjeks med sjokolade. 70 % kokesjokolade, lite sukker og mye havregryn. Det viser seg at sønnen, som ikke har lært om vekt og mål ennå, kan doble en kakeoppskrift på stående fot. Han kan også måle opp fem dl mel, selv om det står 500 ml på litermålet. Et egg går i vasken, men resten klarer han fint. Greit å vite Selv om vi nå har hatt en prat. Han trenger ikke tilby seg å bake hver eneste gang

Sliten

Jeg begynner å grine når den ene nålen på symaskinen knekker, etter at jeg har plundret med å tre den riktig i en time uten å lykkes med det   Jeg orker ikke trøste unger som faller og slår seg. Så lenge det ikke er hull og blod orker jeg ikke engasjere meg. De får heller trøste hverandre Jeg blir sittende i bilen etter å ha slått av motoren, uten å bevege meg, i flere minutter Jeg glemmer at jeg lager middag, og svir en panne full med pinjekjerner Jeg sitter og ser rundt meg og tenker Her var det jammen rotete . Jeg orker bare ikke å sette igang med oppryddingen Jeg klarer ikke å snakke riktig, og ber ungene om å spise opp brokkolien, når det faktisk er tomater de spiser Jeg sier på jobb at jeg venter på hjelp fra Øystein. Han heter egentlig Håkon da Jeg avlyser de siste møtene jeg egentlig skulle vært på denne uken, for faktisk å ha mulighet til å pakke det vi skal ha med oss på ferie Jeg gleder meg nesten mer til den uken ungene skal til mormor og morf

Reddik

Bilde
Hagesneglen vår, en Vinberg døpt Reddik, er på vei bort fra hagen og inn under gjerdet til naboen.   Han vil nok snart oppdage at gresset ikke er grønnere på andre siden av gjerdet Om et par uker er han nok tilbake hos oss  

RunKeeper og litt stolt av meg selv ja

Bilde
Lørdag får jeg en plutselig og voldsom lyst til å jogge. Jeg kjemper i mot så godt det lar seg gjøre, men til slutt gir jeg opp kampen og ber med meg favorittnaboen på tur rundt Sognsvann. Sammen med min nye venn, appen RunKeeper. En dame motiverer og teller kalorier og kilometer og gjennomsnittshastighet og babler generelt ivei Det er nok ikke tilfeldig at appen har damestemme Gurimalla så fornøyde vi er med oss selv lørdag kveld etter den turen. Selv om naboen bruker en annen app, som forbrenner flere kalorier på kortere distanse. Det er sikkert bare fordi jeg løper yttersiden at jeg får fire meter lenger tur enn henne. Men kaloriene forstår jeg ikke Ikke nok med det, søndag kveld får jeg med en annen fin dame på joggetur, denne gangen rundt Østensjøvannet. Med dama på appen bablende i baklomma igjen Lenger tur, brattere bakker og skrekkelig mye mygg og andre insekter. Likevel, utrolig fornøyde med oss selv er vi denne gangen også Det vil komme en del oppdatering

Sjarmøren

Bilde
Eldstemann ser ut til å kunne bli en mann med dametekke. Han har i en alder av nesten ni, forstått hva damer liker Jeg tror nesten han har kjøpt blomster til meg oftere enn mannen har Nå har jeg begynt å påvirke ham i retning diamanter og perler og gull - Blogget på iPhonen min!

Ustabil programvare

Noen ganger skulle jeg ønske disse barna kom ferdig programmerte og klare for livet i tospann med mammaen sin. Og pappan sin. Eller i det minste med en kort bruksanvisning Eller pauseknapp. Det kjenner jeg hadde vært fint å ha. Stadig oftere, egentlig Det er ikke så lett for mamma å forstå fra dag til dag, eller gjerne også fra minutt til minutt, hvorfor Shrek-tannkremen ikke lenger faller i smak, den var jo helt godkjent i går. Hva mamma har gjort galt og hvorfor pappas nærvær plutselig er akutt påkrevd, selv om han var dum for ti minutter siden. Hvorfor man ikke kan ha på den genseren nå, den var grei for fem minutter siden. Og hvordan mamma skal forstå at man ikke liker leverpostei klokken 19.25, når det ble ettertrykkelig ønsket klokken 19.22 Minsten er i sin verste teste-mammas-grenser-periode. Han tester dem hele tiden og litt på overtid, og helst på kvelden når alle er slitne og vi er litt over den anbefalte leggetiden I dag er det pappas tur til å få minsten

Lesetid

Vel, det varmer et mammabibliotekarhjerte så til de grader når poden ikke har tid til å tisse og pusse tenner før leggetid fordi han bare må lese litt til i den nye boken

Beth og jeg

Bilde
Det var en gang for lenge lenge siden, da verden var ung og jeg nettopp hadde møtt mannen i mitt liv. Vår første skikkelige date. På Rockefeller. For i motsetning til det mange tror, så gikk vi hvert til vårt etter julebordet den gangen i 1997 To venninner blir leid inn som anstand på den første daten, i januar 1998. På Portishead-konsert. En venninne tilbyr å søle kebab på annen venninne om vi ikke lenger ønsker anstand. Men det går greit. Vi kommer oss gjennom både konsert og vennskap uten kebab Jeg er gift med en mann som er litt over gjennomsnittet opptatt av musikk. Selv er han helt tonedøv og ingen utøver, men han er lidenskapelig tilhører. Jeg liker musikk, men ikke på samme måten. Vår musikksmak er som to sirkler. Den overlapper på et bittelite felt. Og i det feltet finnes blant annet Portishead Etter den første konserten er det blitt femten år og utallige konserter med mannen. Fire av disse (konsertene, ikke år) med Beth. Med og uten Portishead. Og i dag er vi de

Alminnelig høflighet

Da storebror var liten, kunne han sjarmere. Han lærte tidlig å svare korrekt på spørsmålet: Er mamma fin nå? Han svarte: Du er alltid fin, mamma   Riktignok innlært og automatisert, men det funker Minsten må vi nok dessverre innse at vi har forsømt på dette området. Han har fortsatt en del å lære på dame- og komplimentfronten Han kræsjer rett inn i en venninne, som står og knyter skolisser med rompa i været. Han utbryter spontant: Oj! Jeg trodde det var en vegg. Haha... Til stor forlystelse for mammaen. Litt mindre hos venninnen Så kommer det. Grunnen til at mammaen nå føler for å gjøre noe med dette snakke-rett-fra-levra-greiene - Mamma, har du baby i den tykke magen, skal jeg bli storebror?! Snøft!

Sommer #1

Bilde
Det er bare å kjøre på og utnytte de minuttene som finnes uten sol. Jeg ser nå at jeg selvsagt mener uten regn ... Såpebobler Sånt kaste-ringer-på-pinner-spill I luften! Litt dårlig uttelling gitt... Mannen leder så langt, etter å ha lagt alle ringene ned på 50 poeng

Gaver

Bilde
Av en eller annen grunn vet jeg om relativt mange små og større barn som har eller har hatt kreft. Er det noe som går inn på meg, så er det sykdom blant barn. Det er ille når voksne blir syke, og særlig når det er så alvorlig som kreft, men med barn er det noe spesielt Jeg tenker på det av og til, der jeg står og ergrer meg over at gutta ikke sitter stille ved bordet, ikke hører på hva jeg sier, bråker, ruller seg i sølepytter eller nekter å sove på kvelden. Jeg burde heller være takknemlig for at de har ork til å bråke Mine barn er friske. De har ingen lumske ting i blodet eller vondt i øyet eller slikt. De er friske og raske, med roser i kinn og bustete hår, og har veldig mye energi Jeg burde heller prise meg lykkelig over at de har overskudd til å rulle seg i sølepyttene. Og at de orker å spise to is på en dag. Eller at de er våkne når de burde sovet. Og at de roper med utestemme inne For noen er det nemlig ingen selvfølge Egoisten i meg er glad for at mine barn

Mammas engel

Bilde
Den dagen minsten blir en frekk lang slamp av en fjortis, kan jeg ta frem disse, trekke pusten dypt og tenke at han fortsatt finnes der inne et sted, mammas lille engel, i lakksko, shorts og med vingene litt på halv tolv