torsdag 27. juni 2013

Ferie - dag 5

Sol, bading og is

Det er mye det det går i

Til og med mamma hopper i bassenget. Eller hoppe er vel å ta litt hardt i. Luske seg uti, sakte men sikkert, er vel mer riktig å si

Minsten insisterer på blekksprut til lunsj, så da får han det. Han spiser både muslinger, blekksprut og scampi. Jaja, det har han ikke etter mammaen sin




Pappaene tar med seg de store gutta på sofabåt. Mens mammaene står med hjertet i halsen og ser at de raser over bølgene i en sinnssyk fart. Minsten er heldigvis for liten




Lunsjen inntas såpass sent at ingen orker middag. Da er det jo greit med 100 kvm og godt utstyrt kjøkken. Kveldsmaten blir bra, selv om mannen tror han kjøper hvitvin, som viser seg å være rød. Da vi endelig får opp flasken. Siden mannen ser på alle rare ting på YouTube, må han teste ut 'slå på flasken med en sko, og vips flyr korken ut'. Ikke noe vips her, og jeg presser den heller ned i vinen

Er vi i Syden så er vi i Syden

Dag seks skal også tilbringes ved bassenget. Vi sliter ikke unødig med turistsysler i varmen. Nå kommer det stadig meldinger om øs pøs regn hjemme, så det er greit å lade opp med så mye sol som mulig innen lørdag. For da er det brått slutt. Bussen til flyplassen går klokken 05.05



- Blogget på iPhonen min!

onsdag 26. juni 2013

Ferie - dag 3 og 4

Livet går sin gang i solen. Selv faktor 50 klarer ikke å holde rødfargen unna, men det er så langt ingen som er skummelt brent




Minsten skulle gjerne vært i bassenget dagen lang, men mor trenger noe kultur, og drar med seg hele flokken til gamlebyen i Dubrovnik

Det er varmt men ikke uutholdelig og byen er fin. Det blir mye is og brus, lite shopping

Men en tur med taubane blir det. For en utsikt!




Tilbake på hotellet orker vi ikke annet enn å få pizza levert på døren. Reisefølget vårt har fått en flaske slovensk champagne fra en norsk dame på hotellet. Overraskende nok er den rød og smakte solbærsaft. Men vi klarer da det også vi




Nå har ryggene fått litt hvile fra solen en dag, og vi er klare for tre nye dager med sol og basseng

- Blogget på iPhonen min!

søndag 23. juni 2013

Ferie - dag 2

Livet er fortsatt helt greit i Kroatia. Stranden er ikke full av sand, og sånn sett super for mammaen. Gutta ønsker seg vel egentlig en litt annen type strand enn rullestein, men det meste går jo greit etter en liten tilvenning



Minsten blir stadig tøffere, og kan på slutten av dag to dukke under med hodet i bassenget, selv om han både holder seg for nesen og må opp umiddelbart for å tørke seg med et håndkle i ansiktet

Eldstemann har helt uten at jeg visste om det, lært seg både litt mer avansert svømming, med stuping og salto med og uten skru både over og under vann. Det går mye i uttrykk som 360 og 540 og dobbel salto, uten at mammaen egentlig klarer å henge helt med

Han bader forøvrig så lenge at fingertuppene faktisk begynner å blø. Veldig spesielt. Om noen med medisinsk kompetanse kan forklare meg hva det er, ville jeg satt stor pris på en liten kommentar om det

Minsten sjarmerer japanske turister med sitt lyse hår, og lærer seg å be om regningen på restaurant




Høydepunktet så langt er vel det lokale omvandrende bandet, med kontrabass, trekkspill og gitar, som synger for alle som sitter og spiser. Where you from? Ah, Norway - og så stemmer de i med en ompa-versjon av Øl, øl og mere øl. På norsk




Ikke mitt stolteste øyeblikk, kjenner jeg

Nå sitter vi ute og ser på den største månen i historien, eller hva det skulle være, og hører på naboene prate på språk vi ikke forstår

I går, derimot, forsto jeg absolutt hva hun sa. De hadde bare glemt å lukke vinduet. Jeg jobbet hardt med å lede guttas oppmerksomhet bort fra det som foregikk, for å slippe å svare på spørsmål som: hvorfor roper damen så veldig, har hun vondt noe sted?

- Blogget på iPhonen min!

lørdag 22. juni 2013

Ferie - dag 1

Å fly klokken syv er en uting. Hadde vi ikke mast litt på noen flyplassansatte ville vi vel fortsatt stått i kø

Å fly til Kroatia betyr ikke å fly til kroatia. Vi flyr til Montenegro - som er et annet land med annen myntenhet og flere tollposter enn jeg noen gang har opplevd. Vi har vist passet åtte ganger på en dag, så det er jo blitt et ganske billig pass allerede, om man velger å se sånn på det




Å fly til Montenegro når man skal til Dubrovnik betyr en relativt lang bussreise. Vi skal også til et annet hotell enn de andre, og må bytte til mindre buss et sted langs veien

Guiden har kronisk munndiare, men på overraskende bra engelsk. Greit nok, det er bare å følge litt halvveis med

Vel fremme på hotellet får vi rom, men reisefølget må vente. Det er klart - når man har vært på reise siden klokken halv fem ønsker man å få komme rett på rommet og ut av svette reiseklær. Heldigvis ordner det seg, og rommene viser seg å være to etasjes leiligheter med to bad og flere senger enn vi strengt tatt trenger. Slik luksus kan jeg venne meg til

Endelig er det klart for bading. Det bades. Storebror redder lillebror allerede etter ti minutter, vi må nok jobbe litt med tøff-i-trynet på dypet der

Heldigvis har vi en uke på oss. Siden vi sto opp klokken fire, er det nå kvelden


- Blogget på iPhonen min!

torsdag 20. juni 2013

Avslutning og kjeks

Halv tre torsdag ettermiddag leser jeg en e-post fra sønnens lærer. Det viser seg at han har lovet å bake kake. Til i morgen faktisk. Eller kjeks går også greit

Etter kjøpebrødet på klasseavslutningen på tirsdag tar jeg ikke sjansen på noe annet enn hjemmebakt. Mannen foreslår Toro brownie fra pose, men et sted må nesten grensen gå. Det er tross alt Steinerskolen det er snakk om her da. En sånn fadese på en uke holder

Nå baker vi havrekjeks med sjokolade. 70 % kokesjokolade, lite sukker og mye havregryn. Det viser seg at sønnen, som ikke har lært om vekt og mål ennå, kan doble en kakeoppskrift på stående fot. Han kan også måle opp fem dl mel, selv om det står 500 ml på litermålet. Et egg går i vasken, men resten klarer han fint. Greit å vite


Selv om vi nå har hatt en prat. Han trenger ikke tilby seg å bake hver eneste gang

onsdag 19. juni 2013

Sliten

Jeg begynner å grine når den ene nålen på symaskinen knekker, etter at jeg har plundret med å tre den riktig i en time uten å lykkes med det
 
Jeg orker ikke trøste unger som faller og slår seg. Så lenge det ikke er hull og blod orker jeg ikke engasjere meg. De får heller trøste hverandre

Jeg blir sittende i bilen etter å ha slått av motoren, uten å bevege meg, i flere minutter

Jeg glemmer at jeg lager middag, og svir en panne full med pinjekjerner

Jeg sitter og ser rundt meg og tenker Her var det jammen rotete. Jeg orker bare ikke å sette igang med oppryddingen

Jeg klarer ikke å snakke riktig, og ber ungene om å spise opp brokkolien, når det faktisk er tomater de spiser

Jeg sier på jobb at jeg venter på hjelp fra Øystein. Han heter egentlig Håkon da

Jeg avlyser de siste møtene jeg egentlig skulle vært på denne uken, for faktisk å ha mulighet til å pakke det vi skal ha med oss på ferie

Jeg gleder meg nesten mer til den uken ungene skal til mormor og morfar enn den uken vi hele familien skal sammen på ferie til Kroatia

Jeg sier jeg kan ha med brød på sommeravslutningen på skolen. Jeg leverer kjøpebrød. Jeg setter posen med brød beskjemmet fra meg og stikker fort en annen vei, satser på at ingen ser at det er jeg som leverer akkurat den

To dager igjen til ferie nå

mandag 17. juni 2013

Reddik

Hagesneglen vår, en Vinberg døpt Reddik, er på vei bort fra hagen og inn under gjerdet til naboen.
 
Han vil nok snart oppdage at gresset ikke er grønnere på andre siden av gjerdet

Om et par uker er han nok tilbake hos oss
 

søndag 16. juni 2013

RunKeeper og litt stolt av meg selv ja

Lørdag får jeg en plutselig og voldsom lyst til å jogge. Jeg kjemper i mot så godt det lar seg gjøre, men til slutt gir jeg opp kampen og ber med meg favorittnaboen på tur rundt Sognsvann. Sammen med min nye venn, appen RunKeeper. En dame motiverer og teller kalorier og kilometer og gjennomsnittshastighet og babler generelt ivei

Det er nok ikke tilfeldig at appen har damestemme

Gurimalla så fornøyde vi er med oss selv lørdag kveld etter den turen. Selv om naboen bruker en annen app, som forbrenner flere kalorier på kortere distanse. Det er sikkert bare fordi jeg løper yttersiden at jeg får fire meter lenger tur enn henne. Men kaloriene forstår jeg ikke

Ikke nok med det, søndag kveld får jeg med en annen fin dame på joggetur, denne gangen rundt Østensjøvannet. Med dama på appen bablende i baklomma igjen

Lenger tur, brattere bakker og skrekkelig mye mygg og andre insekter. Likevel, utrolig fornøyde med oss selv er vi denne gangen også

Det vil komme en del oppdatering om jogging på blogg, Facebook og in real life fremover. For å holde motivasjonen oppe må jeg informere så mange som mulig, slik at jeg tvinges til å gjennomføre. Det er jo for flaut å innrømme at man ikke orker

Det er nok et ledd i førtiårskrisa det her

Så hvem blir med rundt Sognsvann på tirsdag?! To runder?

lørdag 15. juni 2013

Sjarmøren

Eldstemann ser ut til å kunne bli en mann med dametekke. Han har i en alder av nesten ni, forstått hva damer liker




Jeg tror nesten han har kjøpt blomster til meg oftere enn mannen har

Nå har jeg begynt å påvirke ham i retning diamanter og perler og gull


- Blogget på iPhonen min!

fredag 14. juni 2013

Ustabil programvare

Noen ganger skulle jeg ønske disse barna kom ferdig programmerte og klare for livet i tospann med mammaen sin. Og pappan sin. Eller i det minste med en kort bruksanvisning

Eller pauseknapp. Det kjenner jeg hadde vært fint å ha. Stadig oftere, egentlig

Det er ikke så lett for mamma å forstå fra dag til dag, eller gjerne også fra minutt til minutt, hvorfor Shrek-tannkremen ikke lenger faller i smak, den var jo helt godkjent i går. Hva mamma har gjort galt og hvorfor pappas nærvær plutselig er akutt påkrevd, selv om han var dum for ti minutter siden. Hvorfor man ikke kan ha på den genseren nå, den var grei for fem minutter siden. Og hvordan mamma skal forstå at man ikke liker leverpostei klokken 19.25, når det ble ettertrykkelig ønsket klokken 19.22

Minsten er i sin verste teste-mammas-grenser-periode. Han tester dem hele tiden og litt på overtid, og helst på kvelden når alle er slitne og vi er litt over den anbefalte leggetiden

I dag er det pappas tur til å få minsten klar for natten. Til slutt må jeg bare gå opp og se hva som skjer, da minsten hyler seg hes fordi han ikke vil ha pappa i nærheten. Pappa kan bare gå ut, han skal faktisk ikke stå noe sted. Og han hater pappa. Til slutt hater han også mamma

Det var det med den pauseknappen da. Jeg går. Hadde det ikke vært for at det er så slitsomt å være med på, kunne man jo ledd litt av en sint, kald, våt og naken gutt som nekter å tørke seg etter dusjing fordi håndkleet ble tatt ned fra kroken for tidlig. Eller en annen lignende god forklaring

Neste gang jeg kommer inn, får jeg lov til å tørke håret, pusse tenner og hjelpe med pysjen. Jeg får vite at det med å hate mamma og pappa bare var på tull. Det er hans måte å si unnskyld og vise anger. Jeg ber ham om å gå til pappa og si unnskyld. Sånn skikkelig

Men gå kan han rett og slett ikke. Han har så vondt i benet, plutselig

Det går heller ikke å rope unnskyld ned til pappa: - Jeg har altfor vondt i munnen til å snakke med pappa

Akkurat

Hvor la vi egentlig den bruksanvisningen?

torsdag 13. juni 2013

Lesetid

Vel, det varmer et mammabibliotekarhjerte så til de grader når poden ikke har tid til å tisse og pusse tenner før leggetid fordi han bare må lese litt til i den nye boken

onsdag 12. juni 2013

Beth og jeg

Det var en gang for lenge lenge siden, da verden var ung og jeg nettopp hadde møtt mannen i mitt liv. Vår første skikkelige date. På Rockefeller. For i motsetning til det mange tror, så gikk vi hvert til vårt etter julebordet den gangen i 1997

To venninner blir leid inn som anstand på den første daten, i januar 1998. På Portishead-konsert. En venninne tilbyr å søle kebab på annen venninne om vi ikke lenger ønsker anstand. Men det går greit. Vi kommer oss gjennom både konsert og vennskap uten kebab

Jeg er gift med en mann som er litt over gjennomsnittet opptatt av musikk. Selv er han helt tonedøv og ingen utøver, men han er lidenskapelig tilhører. Jeg liker musikk, men ikke på samme måten. Vår musikksmak er som to sirkler. Den overlapper på et bittelite felt. Og i det feltet finnes blant annet Portishead

Etter den første konserten er det blitt femten år og utallige konserter med mannen. Fire av disse (konsertene, ikke år) med Beth. Med og uten Portishead. Og i dag er vi der igjen


Jeg elsker Portishead. Ikke fordi det er så livlig og dansbart og verbalt underholdende. Heller ikke på grunn av det sprudlende sceneshowet. Der Beth varierer med å 1) stå og tviholde seg til mikrofonstativet med begge hender, 2) stå og tviholde seg til mikrofonstativet med en hånd, halvveis vendt bort fra publikum, og 3) stå med ryggen mot publikum

Jeg elsker Portishead, for melankolien og sårbarheten og musikken og dama og jeg vet egentlig ikke. Denne gangen husker hun også alle tekstene. Selv om lyden ikke er på sitt beste hele konserten gjennom, er det en god opplevelse

Og overraskende nok avsluttes den med at Beth Gibbons går ned og klemmer publikum på første rad.

Dagens konsert avsluttes med denne, som nå absolutt er en ny favoritt hos meg



mandag 10. juni 2013

Alminnelig høflighet

Da storebror var liten, kunne han sjarmere. Han lærte tidlig å svare korrekt på spørsmålet: Er mamma fin nå? Han svarte: Du er alltid fin, mamma
 
Riktignok innlært og automatisert, men det funker

Minsten må vi nok dessverre innse at vi har forsømt på dette området. Han har fortsatt en del å lære på dame- og komplimentfronten

Han kræsjer rett inn i en venninne, som står og knyter skolisser med rompa i været. Han utbryter spontant: Oj! Jeg trodde det var en vegg. Haha...

Til stor forlystelse for mammaen. Litt mindre hos venninnen

Så kommer det. Grunnen til at mammaen nå føler for å gjøre noe med dette snakke-rett-fra-levra-greiene

- Mamma, har du baby i den tykke magen, skal jeg bli storebror?!

Snøft!

søndag 9. juni 2013

Sommer #1

Det er bare å kjøre på og utnytte de minuttene som finnes uten sol. Jeg ser nå at jeg selvsagt mener uten regn...

Såpebobler

Sånt kaste-ringer-på-pinner-spill


I luften!

Litt dårlig uttelling gitt...

Mannen leder så langt,
etter å ha lagt alle ringene ned på 50 poeng

mandag 3. juni 2013

Gaver

Av en eller annen grunn vet jeg om relativt mange små og større barn som har eller har hatt kreft. Er det noe som går inn på meg, så er det sykdom blant barn. Det er ille når voksne blir syke, og særlig når det er så alvorlig som kreft, men med barn er det noe spesielt

Jeg tenker på det av og til, der jeg står og ergrer meg over at gutta ikke sitter stille ved bordet, ikke hører på hva jeg sier, bråker, ruller seg i sølepytter eller nekter å sove på kvelden. Jeg burde heller være takknemlig for at de har ork til å bråke

Mine barn er friske. De har ingen lumske ting i blodet eller vondt i øyet eller slikt. De er friske og raske, med roser i kinn og bustete hår, og har veldig mye energi

Jeg burde heller prise meg lykkelig over at de har overskudd til å rulle seg i sølepyttene. Og at de orker å spise to is på en dag. Eller at de er våkne når de burde sovet. Og at de roper med utestemme inne

For noen er det nemlig ingen selvfølge

Egoisten i meg er glad for at mine barn ikke har det vondt. Samtidig er mammaen meg i opprør over hvor vondt andre har det. Ikke bare barna, men søsken, foreldre, besteforeldre. Det er en situasjon jeg veldig vanskelig kan sette meg inn i, men som jeg får vondt langt inn i hjertet av

Det er ikke så mye vi kan gjøre. Og jeg kan ikke ta på meg skylden for at jeg har friske barn mens andre ikke har det. Selv om jeg som sagt føler på det av og til. Men litt kan vi kanskje bidra med

Og mitt lille bidrag til dette, er å gi en gave til Barnekreftforeningen. Jeg har siden mars satt av 20 % av inntekten på alle salg av luer og pannebånd, og kan nå sende 1100 kroner til foreningen


Tusen takk til alle dere som har kjøpt luer og pannebånd av meg! Dere har vært med og støttet en god sak

lørdag 1. juni 2013

Mammas engel

Den dagen minsten blir en frekk lang slamp av en fjortis, kan jeg ta frem disse, trekke pusten dypt og tenke at han fortsatt finnes der inne et sted, mammas lille engel, i lakksko, shorts og med vingene litt på halv tolv




LinkWithin

Related Posts with Thumbnails