Gaver
Av en eller annen grunn vet jeg om relativt mange små og større barn som har eller har hatt kreft. Er det noe som går inn på meg, så er det sykdom blant barn. Det er ille når voksne blir syke, og særlig når det er så alvorlig som kreft, men med barn er det noe spesielt
Jeg tenker på det av og til, der jeg står og ergrer meg over at gutta ikke sitter stille ved bordet, ikke hører på hva jeg sier, bråker, ruller seg i sølepytter eller nekter å sove på kvelden. Jeg burde heller være takknemlig for at de har ork til å bråke
Mine barn er friske. De har ingen lumske ting i blodet eller vondt i øyet eller slikt. De er friske og raske, med roser i kinn og bustete hår, og har veldig mye energi
Jeg burde heller prise meg lykkelig over at de har overskudd til å rulle seg i sølepyttene. Og at de orker å spise to is på en dag. Eller at de er våkne når de burde sovet. Og at de roper med utestemme inne
For noen er det nemlig ingen selvfølge
Egoisten i meg er glad for at mine barn ikke har det vondt. Samtidig er mammaen meg i opprør over hvor vondt andre har det. Ikke bare barna, men søsken, foreldre, besteforeldre. Det er en situasjon jeg veldig vanskelig kan sette meg inn i, men som jeg får vondt langt inn i hjertet av
Det er ikke så mye vi kan gjøre. Og jeg kan ikke ta på meg skylden for at jeg har friske barn mens andre ikke har det. Selv om jeg som sagt føler på det av og til. Men litt kan vi kanskje bidra med
Og mitt lille bidrag til dette, er å gi en gave til Barnekreftforeningen. Jeg har siden mars satt av 20 % av inntekten på alle salg av luer og pannebånd, og kan nå sende 1100 kroner til foreningen
Tusen takk til alle dere som har kjøpt luer og pannebånd av meg! Dere har vært med og støttet en god sak
Rørende skrevet..
SvarSlettDet er en veldig fin ting du har gjort! :)
Snufs snufs og supert :) Hilsen Eldbjørg
SvarSlettOg takk for at du deler fortjenesten av salget til en viktig sak...
SvarSlettOg for at du syr flotte luer for alg