Gaver

Av en eller annen grunn vet jeg om relativt mange små og større barn som har eller har hatt kreft. Er det noe som går inn på meg, så er det sykdom blant barn. Det er ille når voksne blir syke, og særlig når det er så alvorlig som kreft, men med barn er det noe spesielt

Jeg tenker på det av og til, der jeg står og ergrer meg over at gutta ikke sitter stille ved bordet, ikke hører på hva jeg sier, bråker, ruller seg i sølepytter eller nekter å sove på kvelden. Jeg burde heller være takknemlig for at de har ork til å bråke

Mine barn er friske. De har ingen lumske ting i blodet eller vondt i øyet eller slikt. De er friske og raske, med roser i kinn og bustete hår, og har veldig mye energi

Jeg burde heller prise meg lykkelig over at de har overskudd til å rulle seg i sølepyttene. Og at de orker å spise to is på en dag. Eller at de er våkne når de burde sovet. Og at de roper med utestemme inne

For noen er det nemlig ingen selvfølge

Egoisten i meg er glad for at mine barn ikke har det vondt. Samtidig er mammaen meg i opprør over hvor vondt andre har det. Ikke bare barna, men søsken, foreldre, besteforeldre. Det er en situasjon jeg veldig vanskelig kan sette meg inn i, men som jeg får vondt langt inn i hjertet av

Det er ikke så mye vi kan gjøre. Og jeg kan ikke ta på meg skylden for at jeg har friske barn mens andre ikke har det. Selv om jeg som sagt føler på det av og til. Men litt kan vi kanskje bidra med

Og mitt lille bidrag til dette, er å gi en gave til Barnekreftforeningen. Jeg har siden mars satt av 20 % av inntekten på alle salg av luer og pannebånd, og kan nå sende 1100 kroner til foreningen


Tusen takk til alle dere som har kjøpt luer og pannebånd av meg! Dere har vært med og støttet en god sak

Kommentarer

  1. Rørende skrevet..
    Det er en veldig fin ting du har gjort! :)

    SvarSlett
  2. Snufs snufs og supert :) Hilsen Eldbjørg

    SvarSlett
  3. Og takk for at du deler fortjenesten av salget til en viktig sak...
    Og for at du syr flotte luer for alg

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kjære Trude Mostue

Høstutstillingen neste?