søndag 31. mars 2013

Skipåske? Ikke for oss

Vi griller pølser og drikker varm kakao. I tilfelle dårlig vær eller snøras eller andre uforutsette hendelser holder vi oss på terrassen mens vi gjør alle disse påskegreiene. Uten å se snurten av så mye som en skitupp.


Men jeg har på skibukser for å komme i rett stemning. Knappen spretter opp så fort jeg rører på meg. Jeg vurderer det derfor dithen at det er tryggest å bli sittende helt stille.

lørdag 30. mars 2013

Sunn lek

Fortsatt litt i sjokk etter gårsdagens tv-opplevelse, tar jeg med meg minsten til lekeplassen. Der får han leke og være helt normalt barn

Eller - han er prins. I en borg

- Og mamma, du er liksom en prinsesse. Hva er det som pleier å fange prinsesser?

- Tja. Drager pleier vel kanskje å fange sånne?

- Ok. Mamma, liksom du er en prinsesse som er fanget av dragen. Nå sitter du i fangeskapet.




- Blogget på iPhonen min!

fredag 29. mars 2013

Påskekrim

Faktisk mer skremmende enn påskekrim: Lille miss Amerika, på TLC

Mckenzie, Kagen og Bayleigh konkurrerer om å bli skjønnhetsdronning. Det er så skremmende at jeg sitter med en pute foran ansiktet og ikke vet om jeg tør se resten


Mødre som hisser seg opp over at barn på fem glemmer trinn de har øvd på. Som er skuffet over en fjerdeplass i Mest fotogene barn. Barn som ikke helt klarer å smile, fordi de vet de har skuffet foreldrene sine. Dommere som uttaler: Søtest vinner ikke alltid, det er helheten som teller. Far som sier: Jeg er alltid nervøs når hun går på scenen. Tenk om hun ikke husker alt hun skal gjøre. Mor som blir sint fordi femåringen har gnidd brunkrem ut på badedrakten sin. Tre minutter før hun skal på scenen

Most beautiful-award. Billedskjønnpris. Fotogenpris. Brunkrem. Tiara. Badedraktkonkurranse. Små jenter med unaturlig hudfarge og hår så stivt av hårspray at det ikke rører seg når de hopper. De hopper ikke så mye, forresten. De må følge det innøvde programmet, de følger med på hva mor står på siden og hviskeroper at de skal gjøre. Jeg kjenner at jeg blir helt svett her jeg sitter.

Og så vil foreldrene helst at deres barn ikke vinner prisen Lille miss Amerika - for de vil heller vinne en bedre pris.


Bayleigh vinner Mest potensiale. Og foreldrene jubler - mens jenta på fem er mest fornøyd med å vinne den største bamsen.

Da babyen som ikke en gang kan gå selv, dukker opp på scenen i prinsessekjole, orker jeg ikke se mer

onsdag 27. mars 2013

Påske #4

Det blir shopping. Så mye at jeg nå faktsik ikke får logget meg inn i nettbanken. Den har vel tatt ferie etter overforbruket.

Det blir mat og drikke. Og tax free på vei hjem igjen. Så mye at posene ryker på vei fra båten til banen.

Og uendelig mange kilometer trasking i København. Så mye at minsten nesten ikke orker å gå en centimeter til da vi endelig ankommer Oslo


Gutta får seg sko. De er over gjennomsnittet opptatt av å få kjøpt disse skoene. Jeg vet ikke hvor de har det fra.  Jeg er ikke spesielt interessert i skoshopping. Ikke mannen heller


Jeg får stoff og Happy lights. Nøyaktig som planlagt. Bortsett fra at det ene stoffet jeg ønsker meg mest av alt, ikke er tilgjengelig i den butikken jeg er i. Det finnes i en annen butikk, på andre siden av byen. Og selv om det er hardt, har jeg begrensninger, og orker ikke ta meg tvers gjennom byen.

Og pappaen får seg litt øl

Men det beste med denne ferieturen er jo at den er over før påsken egentlig er i gang. På den måten får vi det beste fra alle steder: shopping og åpne butikker i København, rolige påskedager hjemme i eget hus

Med kvelder som skal lyses opp av mine nye Happy lights

mandag 25. mars 2013

Påske #2

I min iver etter å lære gutta å bli verdensvante, går vi på italiensk ristorante, med hvite duker og høye stetteglass og fornem atmosfære

Og starter det hele med et elegant fall ned et lite trinn i inngangen, og ligger plutselig på alle fire, med vondt kne og latteranfall

Vi praktiserer gjør som mamma sier, ikke som mamma gjør...




- Blogget på iPhonen min!

Påske #1

Påsketur, deler av første dag















Blogget på iPhonen min!

lørdag 23. mars 2013

Lørdagspraten

- Mamma, hva er dette?

- Det er en vaskebjørn

- Å ja. Er den en tyv? Vaskebjørntyver løper ikke så fort, mamma. Så kommer vaskepolitiet og fanger dem. Og vaskehester. De løper så fort. Og sebraer kan løpe fort

- Ja. Men hester kan nok ikke klatre i trær da, sånn som vaskebjørnene?

- Mamma, vet du hva en vaskestein er?

- Nei

- Det er en larve. Med sugekopper på sine tær

- Jaha

- Og så kan man fiske med den. Vi fester den på en fiskestang. Da spiser haien den. Ikke sant, mamma? Haier og fisker liker larver

Det er i alle fall ikke noe i veien med fantasien

torsdag 21. mars 2013

Påskeegg #2

Eggene er i hus! Utrolig nok

Og jeg elsker dem og skulle gjerne beholdt alle selv

De kom i en gigantisk eggekartong - ultrakult!



- Blogget på iPhonen min!

Påskeegg

Noen skulle fått påskeegg av meg i dag. Det får noen ikke
 
Jeg bestiller de kuleste eggene fra Blafre, og gleder meg vilt til å gi dem bort. Før påske, aller helst da. Jeg bestiller på fredag og regner med å rekke dette i god tid før torsdag (som da er i dag)
 
Jeg får på tirsdag melding fra MyPack eller hva de heter, om at 1 av 1 kolli er levert på Kiwi der jeg bor. Det er bare å gå innom
 
Tirsdag ettermiddag: Går innom, oppgir referansen og viser legitimasjon. Mannen med elektronisk pakkeleterdings går, og blir borte lenge. Kommer tomhendt tilbake. Dessverre - pakken er ikke der. Kom igjen i morgen
 
Jeg forsøker å spørre, litt forsiktig: Jamen - hvorfor får jeg en melding om at pakken er levert her, hvis den ikke er det? Godt spørsmål, ikke mulig å svare på. Visstnok
 
Onsdag ettermiddag: Går innom igjen. Oppgir referansen igjen. Annen mann med elektronisk pakkeleterdings går, og blir borte faretruende lenge. Det aner meg jo at han vil komme tilbake uten pakke. Nei, den er ikke der. Han har lett over alt. Jo da, han ser at navnet mitt er registrert i datasystemet, og at pakken skal være der, men han aner ikke noe om hvor. Kom igjen senere
 
Jeg forsøker litt flere spørsmål da. Som: Hva gjør jeg nå da? Hvem må jeg kontakte? De jeg har bestilt fra, eller de som visstnok har levert pakken på Kiwi? Nok en gang, godt spørsmål, ikke så lett å svare på, men kanskje jeg burde ta kontakt med Blafre da?
 
Jeg gjør det. Jeg sender en e-post til Blafre og forklarer problemet mitt. Og i dag får jeg svar. Damen fra Blafre ringer Kiwi og snakker med en dame der. Som går på lageret og finner pakken min. Umiddelbart. Det er bare å gå innom og hente den
 
Så nå er jeg veldig usikker på hvordan det ser ut på det pakkelageret til Kiwi. Vet alle de ansatte hvor det er, for eksempel? Har de lett på riktig lager? Har de en million pakker der? Stoler de kun på den elektroniske dingsen, eller er de faktisk i stand til å tenke selv? Lese på pakkene?
 
Og bekrefter dette min hypotese om at damer har større kontroll på ting enn menn? Eventuelt stoler damer mindre på sånne elektroniske ting, og bruker de litt mer manuelle hjelpemidlene øyne og sunn fornuft?
 
Noen vil få påskeegg. Kanskje ikke før påske, men plutselig er det der

onsdag 20. mars 2013

Test


Jeg får ikke til å legge ut blogginnlegg fra telefonen. Men jeg gir meg ikke, og prøver igjen

- Blogget på iPhonen min!

tirsdag 19. mars 2013

Kjære Canal digital

Jeg har forstått det sånn at det er mange i Norges land og rike som er irritert over deres mangelfulle avtaler med TV2

Det er ikke jeg. Eller, jeg er i alle fall ikke klar over at jeg burde være irritert over deres manglende avtaler. Jeg ser ikke på nyhetskanalen og savner den derfor ikke

Det jeg er irritert over, er noe helt annet:

Dere har gitt meg en dekoder med opptaksmulighet. Jeg liker Lykke, som dessverre sendes på helt ukristelige tider på fredager

(Serien sendes ikke en gang på TV2; jeg kunne jo forstått det om dere ønsker å sabotere noen dere har kontroverser med, mener jeg.)

Jeg bruker altså den boksen dere har sendt meg, til å ta opp Lykke hver fredag kveld. Og får i åtte av ti tilfeller ikke med hele episoden, og må gjette meg til slutten

Her vil dere antakeligvis skylde på NRK. At de ikke er i stand til å starte programmet til oppsatt tid. At det ikke er deres skyld at NRK går over tiden på alle programmer fredag kveld. At det er min egen skyld som ikke orker å sitte oppe til langt på natt

Men jeg skylder på dere. Det er dere som gir meg dette tilbudet. Det er dere som sier det er mulig. Så gjør det helt mulig! Det må da gå an å programmere det inn på en eller annen kode og ikke på tidspunkt?

Tenker jeg i mitt enfold

Mvh
Dragemamma

mandag 18. mars 2013

Politisk korrekt

eller tro mot teksten i barnelitteraturen?

Det er spørsmålet. Lese det som står i boken eller lett omskriving underveis?

Vi begynner på Pippi Langstrømpe i kveld. Etter å ha laget Pippi- og Annika-papirdokker er vi liksom i siget.

Vi har tydeligvis en litt eldre utgave av boken. For den er ikke omskrevet og politisk korrekt. Og mamma leser om mammaen som er engel og sitter i himmelen, og pappaen som har gullkrone og er negerkonge.

Jeg venter spent på spørsmålet. Det kommer alltid spørsmål nå om dagen. Og det kommer jo. Men ikke akkurat det jeg forventer.

- Men hva er gullkrone?

fredag 15. mars 2013

Serr?

Små brokker av samtaler møter meg på banen hjem en kveld

- Æsj, jeg hater hun der ass
- Ja. Jeg også.
- Jeg bare hæ? Og hun bare øh. Og jeg bare dah. Lissom

- Han er så fake ass
- Ja, han er ganske feit
- Fake! Ikke feit. Fake - som i litt falsk lissom. Ikke ekte
- Jah. Skikkelig. Også stor åsså, lissom
- Det ser ut som han har fotoshoppa på seg en sixpack ass
- Jah!

- Har du begynt å spille aktivt? Så kult ass. Jeg skulle ønske jeg kunne danse mer
- Mhm
- Får du lønn da? Selv om du ikke spiller? Kan du leve av det? Det hadde vært så dødskult ass, å leve av dansen
- mumlemumle
- Kult ass. Jeg håper seriøst at du ikke blir skadet assa. Da ler jeg meg ihjel ass. Skikkelig kult å møte deg igjen ass.

Jeg kjenner at jeg nok ikke kan ungdomsspråket lenger, ass. For når ble det grunn til å le seg ihjel av eventuelle skader? Serr? Er det en ny måte å si: Å kjære, men da håper jeg virkelig du holder deg langt unna skader, nå som du skal leve av fotballen.

Men til og med jeg kan forskjell på fake og feit.

Det er vel episk

onsdag 13. mars 2013

Lucky 7

Samtale ved middagsbordet hos mormor og morfar i vinterferien:

Mormor: ... noe med tatovering (Jeg husker faktisk ikke hvordan det kommer opp, men det er hun som starter det hele)

Jeg ser at det klikker til oppe i hodet på sønnen, siden vi faktisk har snakket om tatovering tidligere på dagen. Jeg prøver å kommunisere med tause signaler om at han ikke trenger å nevne noe om den samtalen akkurat i dag

Men neida. Tankeoverføringer er visst ikke pensum på Steinerskolen

Sønnen: Mamma skal få tatovering!

Mormor (fnyser): Neida, det skal hun ikke! Det får hun ikke lov til

Mormor glemmer egentlig litt her at mamma er snart 40, relativt selvstendig og voksen nok til å bestemme selv

Sønnen: Jamen, hun skal det. Bestevennen hennes har bestilt time for henne i dag

Bestevennen! Når man er åtte er livet delt opp i bestevenner og ikke bestevenner. Men for all del, hun er en bestevenn altså. Også etter dette

Tante (tørt): Ja ja, nå blir du kastet ut av familien igjen!

Da jeg var 20 fikk jeg ring i nesen. Det oppdaget min morfar midt under julemiddagen, og ba umiddelbart om at jeg ble kastet ut av familien. Så det er jo nærmest som en familietradisjon å regne

Mormor: (til sønnen) Hun skal ikke det! (til meg) Du skal jo ikke det! Hvorfor i alle dager skal du tatovere deg?

Jeg er stort sett, det meste av tiden, et fornuftig og rasjonelt menneske. Så tatovering er en veloverveid, fornuftig og rasjonell handling. Absolutt.

Jeg: Jo altså. Det er sant. Jeg hadde tenkt til å gjøre det 15. februar, i forbindelse med den tatoveringsgreia til inntekt for Barnekreftforeningen. Men det var veldig mange andre som ville det da, så jeg fikk ikke time. Og nå har altså kollegaen min, eller bestevennen om du vil, bestilt time for meg. Så da kan jeg liksom ikke si nei heller, da. Stakkars henne, sånn skuffelse om jeg sier nei!

Så tante (altså søster) bookes for å tegne fyllesyk ugle, og mor drar på tatoveringssjappe for første gang i sitt liv.


Jeg overlever. Det er ikke godt, men jeg har vært med på verre. Som kollegaen minner meg på: Jeg har tross alt født to barn. Og har nå den søteste fyllesyke ugla på leggen. Til og med den tøffe tatovøren syns den er ultrakul

Selv om han fnyser litt da jeg spør om den kanskje er litt stor. Den er visst ikke det

mandag 11. mars 2013

Pappabonus

Aftenposten skriver i dag om bedrifter som betaler småbarnsfedre en fet bonus for at de ikke skal være hjemme i permisjon med barna sine.

Jeg er helt for at folk må få velge selv, finne ut hva som passer best og legge opp livet som de vil. Så lenge de ikke forkynner for meg hva jeg burde gjøre.

Men

Det er et stort men her

Er menn virkelig så uerstattelige på jobb? Er det virkelig verdt det? Å ofre tid med egne barn for 50.000 kroner?

Og hvorfor får ikke damer det samme tilbudet?

Takk og lov for at min mann faktisk har valgt permisjonstid med gutta.

søndag 10. mars 2013

Puster vi fortsatt?

Litt småskeptisk er mamma med på konsert da sønnen skal debutere på sånt arrangement. Med den pappaen er det jo bare rett og rimelig at de begynner å interessere seg for konserter i tidlig alder, disse gutta. De har noe å leve opp til akkurat der. Mamma har vært på mange konserter i sitt liv, hun også, men debuterer på en måte her, sammen med sønnen. For hip hop er nok ikke mammas musikk.

Men det må jeg si. Fra å være litt skeptisk til det hele, er jeg nå hip hop-mamma for alle penga. Neste gang Karpe Diem spiller i Oslo, må jeg nok forsøke å overtale sønnen til en ny konsertopplevelse.

Konserten er dritkul! Rett og slett. Om man liker musikken eller ikke, det er ikke så viktig, disse gutta gjør hele greia til en stor fest. Jeg må lære meg å bruke uttrykk som episk. For dette er helt sikkert episk.

For det første er gutta pene. Og så kule. De er kanskje ikke det i det daglige, men de fremstår så utrolig skikkelige. Og politisk korrekte oppi alt det stygge språket. Og multikulturelle. Og barnslig lykkelige over å spille i et utsolgt Spektrum. Og ironiske. Morsomme. Og nevnte jeg pene?

De har med seg venner. Han andre fra Madcon. Tommy T. En dame med harpe. En haug folk med strykere. Indiske dansere. Dette er ikke musikk på boks. De har fullt band. Og trekkspill. De har en somalisk mann som står helt alene på scenen og hyller datteren sin.

Jeg håper instendig, og velger å tro, at sønnen ikke får med seg alle tekstene. Jeg hører de synger at spinat og brokkoli er sunt, og satser på at han får med seg akkurat det budskapet. De ber mammaene i salen om å ta ansvar for sine egne barn. De har ikke ansvaret, og synger om det de vil. Og det er greit. Jeg regner med at min sønn i alle fall forstår at musikktekster er som film, det er ikke virkeligheten. Bortsett fra akkurat det med de sunne grønnsakene. Og på resten synger de så fort at ordene liksom forsvinner litt. Heldigvis.

Vi puster fortsatt. De rocker Spektrum. Rett og slett. Episk


Fire stjerners middag

Sønnen har fått et nytt favorittprogram på tv, og inviterer i den forbindelse favorittnaboene på fire stjerners middag.

Han går nøye gjennom oppskrifter og planer. Heldigvis finnes det en app for det. Antakeligvis er det litt det at han får laste ned en app som virker så tiltrekkende på ham. Han lager handleliste og drar i butikken. Han planlegger og skjærer og steker og legger opp og dekker på bordet.


Jeg vet at han egentlig ønsker å lage det som hip-hop-er Assad laget på onsdag. Men han er pakistansk, og lager biryani. Nå kan vi klare det, men det må liksom forberedes litt mer enn helt vanlig kylling da. Vi satser på en litt enklere løsning


Menyen blir, etter mye app-bruk og overveielse, og litt skjult påvirkning, som følger:

mozarella- og tomatsalat, presentert på festlig vis



kylling surret i bacon, ovnssteke poteter og saus fra pose (mamma hører kokken fra tv bak i hjernen da sausen kommer på bordet - posesaus er visstnok ikke lov...)


sjokoladefontene med frukt og marshmellows


Det er helt greit at han får en forståelse for hvor mye jobb det kan være, å planlegge, handle og lage mat. Det virker jo ikke alltid som de setter pris på den innsatsen man legger i middagen. Når jeg har brukt en time på den, er den gjerne ferdig spist på syv minutter, takk for maten - jeg går ut. Nå får han se. Det tar ikke bare fem minutter. Det må kuttes og kokes og stekes, man må dekke på bordet og tenke på drikke og legge frem servietter. Og ønske gjestene velkommen.

Han får litt hjelp, selvfølgelig, men han står for gjennomføringen. Og gjestene gir en sekser på terningen, dessverre uten terning. Mental note to self: Skaff terning til neste gang. Mammaen gir også en sekser. Hun gleder seg veldig til dette blir en daglig greie og ikke bare en engangsforeteelse.

Alt som mangler er den irriterende stemmen til Anders Hatlo og de litt kritiske kommentarene til kokken Ole Martin

fredag 8. mars 2013

Skal det være et neonbelte?

Åttitallet er ikke langt nok unna til at dette blir aktuelt

Freshe belter hos Vero Moda

torsdag 7. mars 2013

Ode til barnehagen

Det er jo litt spesielt da, når mamma bare har lyst til å bli i barnehagen og leke hele dagen.

Særlig siden jeg aldri ville finne på å ønske å jobbe i barnehage. Men det er noe med stemningen der. Den er god. Jeg vil bli passet på av de voksne der. De gjør meg glad. Og jeg merker også at de gjør minsten glad.

Ære være alle i minstens barnehage, som gjør dagen hans trygg, fin og spennende!

onsdag 6. mars 2013

Pezzettino

Minsten har et utall bøker, noen mer lest enn andre.

Og noen mamma ikke en gang husker å ha kjøpt.

Som Pezzettino. En italiensk klassiker fra 1975, sikkert kjøpt på et Mammutsalg en gang. Om den lille biten, Pezzettino, som lurer på om hvorfor han ikke er en del av noe større.

Egentlig et ganske vanskelig tema for en fireåring. Men vi prøver. Vi leser om Pezzettinos søken etter noe større. Og han finner det. Han er jo seg selv. Satt sammen av mange små biter. Og han er en del av noe, av fellesskapet, av vennene, av verden

Minsten følger spent med, og jeg vet ikke om han forstår alt, men er det så viktig? Den fenger

- Han fant jo ut av det, jo. Han er jo seg selv, satt sammen av mange små deler. Og likevel en del av noe
 
- Ja

- Er du en del av noe da?

- Ja. Av deg. Og pappa. Og storebror

Da begynner mamma å grine og må legge bort boken

tirsdag 5. mars 2013

Hæ?

Lurer de faktisk oppriktig på om ridder Mikkel har en kjelke, eller spør de bare for moro skyld?

Ønsker de seg virkelig en buss, eller sier de det bare for moro skyld?

Har de egentlig vondt i bena, eller klager de bare for moro skyld?

Opplyser de om at de har grønn truse på i dag fordi de tror mamma har lurt på det hele dagen, eller sier de det bare for moro skyld?

Maser de om brødskiver midt i middagslagingen fordi de er sulte, eller er det bare for moro skyld?

Det er sånt mamma lurer på

søndag 3. mars 2013

Vår

Det er vår i luften

Minsten har vist mamma veien til den store steinen. Vi har spist matpakke og drukket varm saft. Og kost oss i solen


lørdag 2. mars 2013

Britney

Nynner med på sang på radioen

Sønnen, meget overrasket: Har du hørt om den?

Mamma: Ja. Det er Britney Spears

Sønnen: Ja. Jeg vet jo det da! Jeg visste bare ikke at du visste det

Hallo! Steinalderen kaller!

fredag 1. mars 2013

Klem en bibliotekar


I dag er den internasjonale Hug-a-librarian-day

Så det er bare å kaste seg rundt, finne en bibliotekar, og klemme ivei. Det er ganske hyggelig, for vi er gode å klemme på

Klemmer kan også avleveres virtuelt

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails