Storbarnsmamma

Jeg har jo vært mamma en stund, men det har vært til små barn

Nå er jeg plutselig mamma til en stor gutt, som blir 13 om noen få måneder. Det er noe annet, noe rart og litt uventet. Jeg vet ikke helt om jeg er forberedt på det. Det kommer så brått på også, helt uten forvarsel går det opp for meg

I dag er vi på date i byen, han på snart 13 og jeg. For han liker å spise lunsj ute og gå i butikker. Da vi går forbi et butikkvindu, oppdager jeg at han faktisk er høyere enn meg. Og jeg blir veldig oppmerksom på at han ikke lenger er en liten gutt

Jeg bestemmer meg for å teste noen grenser. Det er jo ikke ofte jeg har ham på tomannshånd, ute av rommet hans og uten iPad. Så jeg tester ivei

Jeg spør om han vil leie meg når vi går i byen, så jeg har kontroll på ham

Leiing er visstnok på listen over ting mammaer ikke får lov til å drive med i offentligheten (og det er helt greit, jeg ville bare teste)

Jeg spør om kjærester. Hvordan det ligger an i klassen på den fronten. Det kan jeg visstnok spørre de andre om. Han kan jo ikke svare for dem?!

Men så kommer det frem, sakte men sikkert, at det nok er noen som er litt på kjærestekjøret, noe han syns er dustete. For de tør ikke være sammen på fritiden, og de snakker ikke sammen på skolen. Så dagen etter at forholdet har startet, er det over igjen. Og hva er vitsen da?

Jeg smiler inni meg, for dette høres velkjent. Hvem kjenner seg vel ikke igjen i det? 

Kjærestespørsmål er altså også på listen over ting mammaer ikke får lov til å drive med. Derfor velger jeg å vente litt med samtalen om at nei betyr nei og alt det der

For å toppe det hele akkurat i dag, foreslår jeg: mamma kan jo være med på leirskolen i juni? Han dåner nesten. Det viser seg at er helt uaktuelt. Totalt. Det er utrolig kleint å ha meg med på fjellet

Det er altså ikke det at jeg sier ting som gjør ham flau. Nei, det er at jeg har feil utstyr, feil jakke og null peiling på fjellivet. Det kommer litt overraskende på, må jeg si. Ikke for det, jeg har null peiling på fjellivet, det er jeg den første til å innrømme. Jeg er heller ikke spesielt interessert i det. Jeg trodde bare at det var de flaue vitsene og klemmene i offentlighet som var kleint. Ikke det at jeg ikke vet opp og ned på et stormkjøkken

Jeg er heller ikke overrasket over at klassetur er på listen over ting mammaer ikke får lov til å være med på. For jeg husker hvor ukult det var da min pappa var med på klassetur i niende. Sønnen forstår ikke hva jeg mener, for morfar er jo morsom?! Så det var det med øyet som ser da

Jeg innser at jeg har en stor gutt nå. En som er høy og kjekk, har humor og logisk sans og er flau over mamma. En helt vanlig fyr, med andre ord

Men samtidig helt unik




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kjære Trude Mostue

Høstutstillingen neste?