Om ledelse og lam

Jeg har aldri drømt om å være leder for mange mennesker, med mye ansvar og mye å holde styr på. Jeg er glad i å ha klare forventninger til hva jeg skal gjøre, en tydelig leder og spillerom til å være kreativ innen gitte rammer. Jeg startet på en master i ledelse for et par år siden, men jeg måtte gi meg. Kanskje jeg hadde hatt igjen for å fortsette, innser jeg nå. Men der og da var det altfor mye for meg

Derfor er jeg - kanskje mest av alle - meget forundret over at jeg i år leder et julemarked med stor suksess. Jeg går inn i dette under stor tvil, og er lenge usikker på om jeg har begitt meg ut på noe jeg aldri i verden vil klare å gjennomføre

Jeg har tenkt julemarked siden september. I november, da jeg fløy til Stockholm for en helg, var ikke hovedfokus på vei over: Stakkars barna mine, som mister en mor om flyet styrter! Men heller: Hvem skal overta lederoppgaven og få julemarkedet vel i havn hvis flyet styrter med meg inni? 

Heldigvis styrter ikke flyet, og jeg kan fortsette å være både mor og leder for årets julemarked. Og julemarkedet vårt er ikke bare en sånn liten, hyggelig sammenkomst. Det er flere hundre mennesker som (mer eller mindre) frivillig samles til en enorm dugnad for å det hele til å gå rundt

Det finnes gode ledere og det finnes mindre gode ledere. Jeg har selv opplevd både den ene og den andre varianten, og også noen i mellom. Hva jeg personlig er, heller antakeligvis - når jeg ser på tilbakemeldingene - mot den gode. Det er i alle fall den jeg ønsker å være, og den jeg streber etter å være. Jeg tror på kreative løsninger, valgfrihet, selvstendighet og initiativ, tiltro til alle og en hyggelig tilstedeværelse

Derfor serverer jeg i helgen kaffe til trafikkvaktene som står og fryser midt i veien i minusgradene. Jeg ordner mat til de tre som sørget for at det stadig er vekslepenger i bodene. Jeg tar jeg meg tid til å snakke med både de som jobbet og de som er på besøk. Jeg legger til rette for at alle har den informasjon de trenger, og forsøker å finne ut av ting jeg ikke vet noe om. Jeg gjør mitt beste for å være en slik leder som jeg selv ønsker meg

Det er klart det glipper her og der. Når så mange mennesker skal gjøre en jobb sammen, mer eller mindre frivillig, er det ikke alt som går helt på skinner. Men det er jo rom for kreativitet, det er mulig å rette opp til neste år, og det må være lov å feile. Vi er tross alt bare mennesker, alle sammen

Jeg kjenner at jeg sliter litt med noen holdninger som til tider dukker opp, så der må jeg jobbe litt med meg selv. Ikke ta det så personlig, kanskje bare la dem være misfornøyde (noen vil kanskje aldri bli helt fornøyde), og kanskje forsøke å forklare hvorfor ting er som de er. Forklare at om du ikke gir beskjed før samme dag som markedet om at du ikke kommer, er det ikke meg personlig som får lide, men alle de andre som blir berørt. De som kanskje føler ansvar og blir stående fordi ingen avløser dukker opp. De som faktisk har lagt seg i selen for å få til dette, selv om det egentlig passer litt dårlig

Før markedet blir jeg rådet til å smile og være imøtekommende. Er det noe jeg tror jeg er, så er det vel nettopp det. Hvis noen føler jeg ikke har vært hjelpsom og smilende, har de nok truffet meg på feil tidspunkt. For min intensjon er hele tiden å være inkluderende, hyggelig og positiv

Jeg blir varm om hjertet når jeg ser meldinger som: Ualminnelig fint julemarked. Høyt nivå på elevprestasjonene. God mat

Definitivt årets beste grilla lam. Uten tvil

For selv om jeg kanskje er inhabil på akkurat det området, er jeg jo helt enig. Og når det gjelder god mat er årets lam sånn rent objektivt sett i en klasse for seg. Definitivt