Høl i hue

Sønnen ringer. Helt hysterisk. Han har slått hull i hodet, og er hos en kompis, og mamma må komme umiddelbart

Det er bare det at mamma må først lukke biblioteket, ta banen hjem, hente bilen og finne ut hvor kompisen bor. Det er liksom ikke gjort på en-to-tre. Det tar sin tid. Selv om mamma slenger seg rundt. Ikke vet jeg om alt er lukket og låst på jobb

Men det kommer kanskje litt i annen rekke, når sønnen din er på hysteriets rand

Jeg finner ham. Og ser såret i hodet. Forstår jo umiddelbart at kinobursdagen til kompisen utgår, for sønnens del i alle fall. Og må brutalt forklare ham det. Dessverre vennen, fredagen vil ikke være fylt med burgere, popkorn og film på kino. Men vil heller bli tilbrakt på legevakten

Hysteriet bryter ut igjen. For han skal ikke ha sprøyter inn i hjernen. Og det er ingen som får nærme seg hodet hans med nål og tråd. Selv om jeg forsøker å forklare at sprøytene ikke går langt inn, og at legen har gjort dette tusen ganger tidligere, er det en relativt hysterisk unge som kjøres til legevakten

Der må han, gang på gang, forklare for den ene etter den andre, hva som har skjedd, at nei - jeg er ikke kvalm, og ja - jeg husker alt som skjedde

- Jeg koste med hunden, og så reiste jeg meg opp. Og der var det en trapp

Sykepleieren renser og fomler rundt inni såret. Som er en lang flenge som blør friskt. Mor er igrunn langt utenfor komfortsonen her, og da sykepleieren også spør: - Er trappen deres hvit? blir det nesten litt for mye for mor

Men trappen er hvit. Den er ikke vår, men det er jo bare en detalj. En del av trappen ligger nå inni såret. Dét er ekkelt, det

Sønnen er tapper og flink, og da det etter litt lett småprat viser seg at legen også har gått på Steinerskolen, forventer jeg nesten at de bryter ut i en liten eurytmioppvisning der på operasjonsbenken. De dropper eurytmien

Men de tre stingene sønnen har i hodet er skikkelig fine