Disse ønskebarna
I går kveld gråt jeg meg gjennom en episode av Ønskebarn, på TVNorge. Selv om jeg aldri har hatt problemer med å bli gravid, snarere tvert imot, må man vel nesten si, er det ikke vanskelig å bli revet med av alle følelsene de viser i serien. Ære være alle de som stiller opp, de byr på seg selv
Jeg ønsker meg barn, og får et barn, og tenker aldri mer. Det holder med han her! Så blir jeg gravid igjen, for det blir jo jeg, og selv om han ikke var helt planlagt, er han hjertelig velkommen
Nå har jeg disse to. Som er mine store fine gutter. De beste i verden. De er mine ønskebarn
Som til tider gjør meg gal. De sliter meg ut, de krangler og egler, terger hverandre så tårene spruter og mamma får vondt i både hodet og hjertet. De er egenrådige og sta, og til tider ganske umulige
Som kan være mammas beste gutt, kosete og hyggelig. Som kan være greie med hverandre, hjelpe hverandre og lære av hverandre
Som i dag
- Storebror, kan du lære meg å spille sjakk?
- Ja. Selvfølgelig kan jeg det
Og dermed sitter en stor gutt på ti og forklarer til en liten gutt på fem hva en springer og en konge kan gjøre, hvem som går hvilken vei og når man kan slå ut den ene med den andre. Nøye og ordentlig, og mer tålmodig enn jeg noen gang kunne forestille meg. Riktignok blir det surmuling da storebror vinner partiet, men så viser det seg at lillebror vant første runde, så da tenker jeg det går bra
Det er helt nydelig. Et øyeblikk jeg lagrer for å hente frem ved senere anledninger, når jeg glemmer hvor idyllisk det kan være
Kjenner jeg gutta rett, må jeg vel ikke vente så lenge på det øyeblikket
For en fin fortelling! Søskenkjærlighet er nydelig.
SvarSlettJeg så også på Ønskebarn i går og kjenner godt hvor heldig jeg er som har mine to. De er mine ønskebarn!
Fin helg til deg!