Årets julekort

I oktober følte jeg meg så ovenpå og i rute og tenkte at i år vil jeg sikkert rekke alt jeg har tenkt å få gjort før jul. Men jeg har fortsatt ikke funnet noen bilder jeg kan bruke på julekort, og selv om begge gutta har tegnet juletegninger, som er kjempefine, har jeg ikke fått gjort noe med dem

 Nå er i tillegg Postens frist for å sende ting før jul gått ut. Vi troppet opp på post i butikk i går kveld med en pakke, men ingen julekort. Ute i siste liten, som vanlig. Vi var nok de eneste, for det var for en gangs skyld ikke noe særlig kø der

 Kaker og vask er lang fra ferdig. Nå skal det sies at vi bakte pepperkaker i går, og skal pynte dem i morgen, mens mannen har lovet å ta julevasken mens gutta og jeg er på Putti plutti pott på lørdag

 Gaver bestilles på nett med enkle klikk, og hvis alle andre har fulgt postens oppfordring om å overholde fristene, vil de jo ha god tid der til å få frem mine pakker etter 16. desember. Det er jo uansett dumt å la de postansatte sitte der og glo uten noe å gjøre den siste uken før jul

 Så altså, det blir visst både kaker, gaver og vasket under sofaen, men disse julekortene har jeg i år gitt opp

 Derfor kommer årets julekort fra oss på denne måten:
Kjære ...

Nok et år er på hell, og vi sitter her som vanlig og lurer på hvor det er blitt av. Dagene flyr og vi gjør så godt vi kan med å holde tritt

Av viktige hendelser hos oss i år, er århundrets konsertopplevelse, påskeferie i København,  sommerferie i Kroatia, mammas førtiårsdag, høstferie i Edinburgh (for noen av oss), og selvsagt årets julemarked på skolen. Pappaen har vært i Miami, men det er noen andre i familien som egentlig er veldig misunnelig på det, og gjerne forbigår den hendelsen i stillhet

Gutta trives der de er, pappa har byttet jobb men gjør fortsatt nøyaktig det samme som tidligere, bare i et annet hus og med noe færre kolleger, mamma syr og har mest lyst til å gjøre det på heltid, men må vel fortsette på skolebiblioteket en stund til


Med dette ønsker vi dere alle 
en riktig god jul og et godt nytt år!

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Høstutstillingen neste?

Bilde
Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer