En liten prikk i universet

Det er rart hvor forskjellig syn man kan ha på ting. Og på mennesker

Ta meg selv, for eksempel

Jeg går rundt og tenker at jeg er en liten, usynlig ingenting i mengden. En bitteliten prikk i universet. For to små mennesker er jeg alt, men for resten av verden er jeg liksom bare der. Litt sånn ubetydelig. Det er vel flere som ikke vet hvem jeg er enn som vet det. For eksempel

Dette er synet jeg har på meg selv, og har hatt siden skolen. Hvor jeg kommer meg gjennom videregående uten at noen vet helt hvem jeg er. Hvor jeg bare forsvinner i mengden. Ikke stikker meg ut. Der jeg gjør lekser og kan svarene og leverer stilen før fristen. Hvor det mest revolusjonerende jeg gjør er et lite, internt opprør mot bibliotekaren, som ikke lar meg låne et leksikon ut av biblioteket. Men hvor jeg ellers bare er en av mange

Det er klart det er en god stund siden videregående nå. (Det må jeg vel innrømme). Og jeg føler meg ikke spesielt grå. Bortsett fra noen ganger da, når jeg har sovet dårlig eller ungene har hylt mer enn vanlig om morgenen. Ellers er jeg ikke grå. Mer litt sånn ubestemmelig grumsete, med innslag av oransje

Men jeg tenker jo fortsatt at jeg er en i mengden, en som forsvinner og ikke gjør så mye av meg. En som kan sitte på foreldremøter og bare være der

Så sitter jeg altså der da, på FAU-møte. Og alle vet hvem jeg er. Alle regner med at jeg tar på meg anvaret for årets julemarked. Fordi jeg viste lederegenskaper i fjor. De henvender seg til meg som om jeg vet noe. Noe jeg føler jeg ikke gjør

Det er rart hvor forskjellig syn man kan ha ja. For det viser seg at jeg er blitt hun mammaen som folk vet hvem er

Hun har jeg bare sett i andre tidligere

Kommentarer

  1. Åshild9. oktober 2013 kl. 12:13

    Da var det på tide, selv om jeg er helt sikker på at mange har hatt både tiltro til deg og tro på deg før. Du har bare ikke merket det.

    SvarSlett
  2. Anne Gunhild10. oktober 2013 kl. 22:04

    For meg er du fargerik og inspirerende! Tenkte jeg ville si det så ikke bare du, men alle kan se det :-) STOR KLEM

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Høstutstillingen neste?

Bilde
Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer