Kåre og Hubert

Jeg har de siste dagene lest meg litt opp på pinnedyr. Kanskje litt sent siden vi har hatt dem siden august, men til mitt forsvar er de ikke mine, og jeg har derfor ikke engasjert meg så veldig i dem.

Det at de heter Kåre og Hubert er nok feil nummer en. Det viser seg at de aller fleste pinnedyr er jenter. De får også visstnok en haug med egg, noe som til nå ikke har skjedd hos oss. De er en art spøkelsesinsekter. Noe jeg ikke en gang visste fantes. De skifter ham opptil seks ganger i sin levetid, som kan være mellom et og tre år, men de må ha god plass for hamskiftet, og gjerne noe å klatre opp i. Det har de ikke hos oss. De skal vel henge oppi treet da, og slippe hammen ned. Nå har de faktisk skiftet ham et par ganger hos oss, og de er også blitt mer enn dobbelt så store som da vi fikk dem, men helt førsteklasses forhold har de kanskje ikke.

Vi har en liten krise her hjemme for tiden; Kåre har det ikke så bra, og er blitt stiv som en stokk.

Jeg tenker han er død og lurer på om slike pinner fungerer som opptenningsved, mannen håper i det lengste det bare er en lett influensa. Jeg er innom tanken på at det kan være de blir stive og rare før de skifter ham. Jeg leser også at de kan bli rammet av anfall av muskelstivhet, men jeg er redd dette er mer enn et lite anfall; løpet er kjørt. Jeg tror ikke det er håp lenger.

Nå er det ikke så lett å se forskjell på et levende pinnedyr og et dødt. På bildet er han til høyre død. Eller vi tror han kan være det. Av og til går det noen rykninger gjennom kroppen hans, men han rører seg ikke noe særlig rundt.



Mannen spurte eldstemann i går om vi skulle gå for kremasjon. Det er visst ikke så aktuelt. Han skal begraves ute. Da det ikke er så lett for tiden, på grunn av frost, får vi se hva vi kommer frem til.

Om pinnedyr trives alene får vi nå testet ut, siden Hubert fortsatt er i god form. Det er mulig vi må skaffe ham et par kompiser.


Kommentarer

  1. Pinnedyr! Det tenker jeg må være enda mindre selskap i, og engasjerende enn en thailandsk kampfisk ved navn Helge.

    Du får ta kontakt med dyrebutikken. Det gjorde vi da Helge I fikk hvite prikker på finnene og øyene så ut som om de skulle trille ut av det lille fiskehodet. Han hadde "hvitprikk-syken". Dah!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kjære Trude Mostue

Høstutstillingen neste?