Streker

Jeg elsker de første mennesketegningene, de som er noe mer enn bare kluss, de som viser at disse små håpefulle er på full fart gjennom utviklingen.

Hodefotingen, disse herlige uproporsjonerte kroppene, med pipestilker til armer og ben, og litt Picasso-aktig uttrykk i fjeset.

Minsten er her nå, og han er virkelig flink. (Sa hun objektivt)


Dagens kunstverk er en hund. Jeg ser helt tydelig at det er en St. bernhard. Den har babyarmer og babybein, og noen strekører som er forsvunnet litt på bildet.

Det er bare om å gjøre å få trukket tegningen unna i rett tid - rett før alt klusset starter. Denne gangen klarer jeg det.

Siden jeg er mammaen, er jeg nå hellig overbevist om at minsten har en stor kunstner i seg.

Kommentarer

  1. Skriv på navn, dato og hva det er - nå. Du husker det ikke om 25 år. Jeg angrer på at jeg ikke gjorde det på flere tegninger. Jeg har spart på mange, men vet ikke når, hvem og hva.

    SvarSlett
  2. Klart han er en stor kunstner! Jeg synes også tegningen er fin, og ser også tydelig at det er en St.Bernhardshund. Den har det rette litt triste blikket.

    SvarSlett
  3. For ei herlig tegning, jeg elsker disse barnetegningene:) Siste tiden har A tegnet en del "hodefotinger" til meg og jeg vokter de som gull!!!

    Og du; jeg har en award til deg på bloggen min som jeg håper du vil ta imot:)
    God helg til deg,
    og klem:)

    SvarSlett
  4. Disse hodefotingene er alltid så vakre. Jeg har en liten samling av slike gryende mennesker, nettopp fordi de er så sjarmerende :)

    Ha en glad fortsettelse på helgen !

    Klem

    SvarSlett
  5. Jøss, her bor det helt klart en kunstner ja;)
    Koselig her hos deg - jeg følger deg videre!

    Heidi

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kjære Trude Mostue

Høstutstillingen neste?